Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

smilefjes skrev:

mkj - det kan hjelpe på motivasjonen å vite at smakspreferansene endrer seg. Om du nå spiser slik du beskriver her så vil det være sånn for mange at de ikke liker annen mat noe særlig. Man trekkes mot karbohydrat- og fettrik mat.

Men når kosten legges om og blodsukkeret stabiliseres på et fornuftig nivå og insulinet roer seg ned så får man andre smakspreferanser. Plutselig ser det innmari godt ut med reker og tomater og sånt.

rine skrev:

Enig. Jeg irriterer meg over folk som kommenterer maten mens de spiser, enten det nå gjelder offing over hvor mange kalorier de får i seg, eller skryting av at de spiser salat. Enda mer irriterer det meg når folk kommenterer det jeg spiser: At jeg tar et ekstra kakestykke ("He, he, du vet hvor det legger seg?") at jeg ikke tar et ekstra kakestykke (Jasså? Likte du den ikke, eller er du på slankern?") Hvis jeg spiser salat i lunsjen. ("Hva? blir du virkelig mett av det der?") eller hvis jeg kjøper rekebaguett i kantina (Hå, hå, det må bli joggtur på deg i kveld!")
Jeg vet ikke om jeg ser spesielt "uheldig" med familie og kollegaer når det gjelder slike ting, eller om jeg er ekstra touchy når det gjelder kommentarer på mat. Jeg tror ikke jeg skiller meg ut verken i den ene eller andre retningen når det gjelder vekt, kanskje det er derfor folk føler at de kan si hva som faller dem inn når det gjelder hva jeg spiser/ikke spiser? Jeg tror ikke det ligger noe bak kommentarene, mest sannsynlig er det bare småprat, en erstatning for å snakke om været, liksom. Likevel - jeg synes det er skikkelig ufint å kommentere andres matvaner. 😡

tiddelibom skrev:

Interessant.
Jeg har ikke spist sjokolade på et halvt år. I høstferien spiste jeg en is med tykt sjokoladetrekk, og det smakte mest kvalmt, faktisk. Ergo er det ikke noe stort offer lengre.
Potetgull, derimot, må jeg bare holde meg unna.

smilefjes skrev:

Prøv å ikke drikke pepsimax eller cola like lenge - også ta et glass. Det er ikke godt altså.

smilefjes skrev:

mkj - det kan hjelpe på motivasjonen å vite at smakspreferansene endrer seg. Om du nå spiser slik du beskriver her så vil det være sånn for mange at de ikke liker annen mat noe særlig. Man trekkes mot karbohydrat- og fettrik mat.

Men når kosten legges om og blodsukkeret stabiliseres på et fornuftig nivå og insulinet roer seg ned så får man andre smakspreferanser. Plutselig ser det innmari godt ut med reker og tomater og sånt.

mkj skrev:

Jeg har hatt et par kortvarige aha-opplevelser. F.eks. at eple smaker utrolig godt, etter en periode hvor jeg har vært 'flink' med kosten.

Problemet mitt er nok som for alkoholikerne. Jeg kan ikke spise litt. Litt blir til litt til, og enda litt - og plutselig kan det være det samme.

Så det er ikke så lett - ikke for meg som 'hverdagsfeiting' heller. Men jeg kan vel ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Runi Børresen, ekspert på forebygging og spiseforstyrrelser ved Høgskolen i Buskerud, er svært kritisk til Kari Jaquessons argumentering.

- Jeg tror ikke man oppnår mye med denne typen respektløse og ydmykende utspill. Jeg tror derimot at det er viktig å snakke mer varsomt om temaet. Fedme handler om mange dyptgående psykologiske mekanismer. Dette utspillet er en overforenkling av dimensjoner, sier hun.

Hun mistenker Jaquesson for å ha skjulte motiver.

- Hun visste hva hun gjorde da hun skrev det blogginnlegget. Jeg ser ikke noen annen grunn til at hun går ut på denne måten enn at hun ønsker å skape oppmerksomhet rundt seg selv og sin virksomhet for å tjene penger på det. Det er i alle fall ingen gode faglige begrunnelser som kan ligge til grunn, mener Børresen.

Hasselnøtt skrev:

Men også (og jeg synes jo hun har et poeng, jeg altså. Hun prøver jo å skille på problematikken, selv om det kommer klønete ut.)

Jaquesson avviser Børresens kritikk av formuleringen «man ER feit». Hun mener sammenligningen med anoreksi og bulimi er søkt.

- Å jobbe med folk som har psykiatriske lidelser er noe helt annet enn å jobbe med de som er hverdagstjukke. Jeg synes at hun burde passe seg for å blande kortene. Dersom fedme er en sykdom på linje med spiseforstyrrelser er det en sykdom halve Norge har. De aller fleste som er overvektige i Norge er det på grunn av en usunn livsstil. Jeg mener jo ikke at alle må være slanke, tvert imot har jeg i snart tyve år oppmuntret folk til å være glad i seg selv uansett størrelse.

smilefjes skrev:

Om hun ønsket å diffrensiere så burde hun jo diffrensiert også. Det gjorde hun jo faktisk ikke. Hun skar alle over en kam - og det var altså hennes utspill.

Hasselnøtt skrev:

Joda. Men når man først har sagt noe ubetenksomt som man ikke så omfang og konsekvenser av, så må det være lov til å korrigere litt etterpå, som her. Nå skal det sies at jeg ikke så debatten i går, så jeg vet ikke hvordan hun forsvarte seg der (eller hva slags kritikk eller støtte hun fikk).

Hasselnøtt skrev:

Joda. Men når man først har sagt noe ubetenksomt som man ikke så omfang og konsekvenser av, så må det være lov til å korrigere litt etterpå, som her. Nå skal det sies at jeg ikke så debatten i går, så jeg vet ikke hvordan hun forsvarte seg der (eller hva slags kritikk eller støtte hun fikk).

Brutus_ skrev:

Hun fremsto bra og understeket at det ikke handlet om de som led av sykdom. Han fra UIO virket også å ha mye å komme med.

Nessie skrev:

Nåja, bra og bra. Jeg synes ikke hun prøvde så veldig.
Hun som IKKE fremsto særlig bra var legen. Hun hang liksom ikke med i det hele tatt?

Nessie skrev:

Jeg er jo også i grove trekk enig i det hun sier. Men det er litt måten det sies på, og hvordan hun oppfører seg. Og jeg ble dessverre ikke positivt overrasket over hvordan hun var på debatten i går.
Hun har uttalelser, kroppsspråk og mimikk som er ganske provoserende synes jeg. Og hun er så bastant. Og da blir det arrogant føler jeg, og om hun ønsker nå de som er overvektige/har et fedmeproblem, så bommer hun veldig. Når noen prøvde å si noe om at de å gå ned i vekt er kompleks, og at det er ulikt for hvert individ, så sitter hun der og småler og påstår at neida, det er BARE å få mindre energi (mat) inn ift hvor mye man gir fra seg. Enkel og greit. Og da får jeg, som (tidligere) overvektig et veldig sånn håpløs tanke om meg selv. For om det er så enkelt, hvorfor klarte jeg det ikke?

For meg er heller ikke de i + 10 kg kategorien "fedme".

mkj skrev:

Jeg er enig med deg i dette. Hun HAR jo et poeng. Det er jo 'BARE' å passe på inntak kontra forbruk. Men dette er av mange grunner ikke så veldig enkelt å få til. Og det er vel der problemet ligger.

Nessie skrev:

Nåja, bra og bra. Jeg synes ikke hun prøvde så veldig.
Hun som IKKE fremsto særlig bra var legen. Hun hang liksom ikke med i det hele tatt?