Det er ikke godt å beskrive med ord. Vil bare grine når jeg ser slike ting. Man har ikke lyst å vite, har ikke lyst å kjenne på det. Men innerst inne vet man at dette skjer, hver eneste dag. Takker gud for at jeg får fostre mine barn opp her i Norge! Får lyst å reise ned å ta med meg disse stakkars krigsrammede barna hjem.......
