Fraråder folk å ha felles økonomi

Zoë skrev:

Floksa, det var ikke sensitivt. Det var en "skal x overnatte her eller skal y overnatte hos dere, kanskje?"-greie. Det var en samtale mellom voksne.

Poenget er at både voksne og barn er vant til å skille privat fra offentlig info. Og "fri flyt" på tilgang til andre menneskers sms/mail er definitivt utafor.

For deg er det slik. For oss er det ikke slik. Ingen av oss har rett til å hevde at det ene er "rettere" enn det andre.

Legger du merke til at du selv bruker ordet "utafor" om noe jeg gjør men reagerer negativt på at jeg bruker det samme ordet om noe du gjør?

Man kan mene noe om ting andre gjør om det får konsekvenser for folk utenfor familien. Jeg bryr meg ikke med om folk i et ekteskap utveksler passord eller ikke. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine personlige tekstmeldinger til en venninne blir lest av mannen hennes, f.eks.

Zoë skrev:

Legger du merke til at du selv bruker ordet "utafor" om noe jeg gjør men reagerer negativt på at jeg bruker det samme ordet om noe du gjør?

Man kan mene noe om ting andre gjør om det får konsekvenser for folk utenfor familien. Jeg bryr meg ikke med om folk i et ekteskap utveksler passord eller ikke. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine personlige tekstmeldinger til en venninne blir lest av mannen hennes, f.eks.

Jeg reagerer ikke negativt. Jeg er uenig.
og hvordan folk du sender meldinger til oppbevarer disse er jo noe du bør ha avklart før du sender dem. Min telefon er på ingen måte privat.
Om noen skulle sende meg sensitivt materiale på sms så får det stå for deres regning. Det ER faktisk ikke mitt problem. Jeg har ikke noen taushetsplikt.

Myria skrev:

Jeg stusser mer over at man spør i det hele tatt. Det har aldri falt meg inn å spørre om koden til mannen min, hva i all verden har jeg å gjøre med hans telefon når jeg har min egen?

Det har hendt at jeg har glemt mobilen min hjemme og vil låne hans for å sjekke noe på nett eller ta et bilde eller lignende. Det skjer ikke ofte, men det HAR skjedd. Nå husker jeg aldri koden hans engang, men spør jeg om den, får jeg den. Jeg hadde stusset veldig om han hadde nektet å gi meg den, DA tror jeg jeg hadde blitt litt paranoid. Men det er fordi det føles helt unaturlig for oss å ha det sånn, vi har alltid hatt det veldig åpent mellom oss.
Jeg bryr meg forøvrig ikke om ei venninnes mann svarer på en PM eller sms jeg sender. Jeg er oppegående nok til å aldri skrive noe sensitivt på slike arenaer uansett. At folk ser på det på en annen måte er selvsagt helt greit.

Floksa skrev:

Jeg reagerer ikke negativt. Jeg er uenig.
og hvordan folk du sender meldinger til oppbevarer disse er jo noe du bør ha avklart før du sender dem. Min telefon er på ingen måte privat.
Om noen skulle sende meg sensitivt materiale på sms så får det stå for deres regning. Det ER faktisk ikke mitt problem. Jeg har ikke noen taushetsplikt.

Jeg blir oppriktig negativt overrasket over svaret ditt, Floksa.
Om du var min venninne og vi hadde kommunikasjon via mobil eller FB, så tenker jeg at jeg sender mine meldinger til Floksa, og ikke Floksa, hennes mann, 4 barn og svigermor, og muligens andre familiemedlemmer.
Jeg forstår bare ikke hvordan noen kan tenke at min personlige kommunikasjon med en annen person skal forventes å kunne leses av en haug andre mennesker?

Jeg tror ikke jeg kjenner noen jeg vet har det slik Floksa og andre i tråden her beskriver, så jeg blir rett og slett litt himmelfallen over det.

Jeg regner faktisk med at når jeg sender en sms til en venninne, så kommer den til henne. Hvis hun deler alt med hele slekta så regner jeg også med at hun sier i fra om det.

Anne C skrev:

Jeg regner faktisk med at når jeg sender en sms til en venninne, så kommer den til henne. Hvis hun deler alt med hele slekta så regner jeg også med at hun sier i fra om det.

Men det har jo Floksa sagt at hun har gjort.

polarjenta skrev:

Men det har jo Floksa sagt at hun har gjort.

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Anne C skrev:

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Noen av venninnene mine sender meg mer personlige ting enn det.

Jeg åpner ikke brev adressert til andre og jeg åpner ikke sms'er på andres telefoner. Å respektere andres privatliv er viktig, hvorvidt innholdet i en tilfeldig sms er trivielt eller av mer personlig karakter er underordnet.

007 skrev:

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Her er vel kjernen. Jeg har ALDRI mottatt en sms med et innhold mannen min ikke kan lese. Aldri. For meg er det helt utenkelig at noen skulle sende slikt i en sms. Det er helt langt utafor hva min omgangskrets gjør. I realiteten er det ikke slik at barna eller mannen aktivt går inn på telefonen min og leser (jeg gjør det på hans, klok av skade da viktig info aldri ble lest, gang på gang) men alle har koden og mine smser kommer opp i forhåndsvisning på låst skjerm.

Og som nevnt, ingen sender sensitiv info. Men hadde jeg plutselig fått bekjente som gjorde det ville jeg varslet ifra. Men det er nok langt vanligere å ha slike ting felles enn det kommer fram her for jeg kjenner INGEN som ikke svarer på partners telefon. Ingen!

Sent inne i tråden.
Vi har delvis separat økonomi. Ikke tilgang til hverandres kontoer, vet ikke hva den andre tjener helt eksakt, fordeler sånn delvis utgifter og hva vi bruker resten på er privat sak.

Jeg har for øvrig ikke tilgang til mannens telefon, og får heller ikke koden om jeg spør, han kan åpne den for meg om vi skal ta et bilde, men det er det.
Han har heller ikke tilgang til min telefon.
Jeg forventer at det jeg sender til mine venninner kommer til dem og ikke andre, og motsatt.

007 skrev:

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Samme her. I min verden er det helt tullete å sende såpass sensitive meldinger på pm eller sms til folk, at man må være skråsikker på at ingen andre kan komme over det. Men for all del, ser jo at folk tenker annerledes. For ordens skyld, det er stor forskjell på å ha teoretisk tilgang til partnerens telefon og pc (jobbgreier kan holdes utenfor, det har jeg ikke uansett), og å faktisk lese det som står der. Jeg kan lese alt jeg vil av mannens greier om jeg vil, men jeg gjør det aldri. Såpass respekterer jeg ham og vice versa. Kunne aldri vært i et forhold der vi ikke stolte på hverandre.

Det er ikke alt mannen skal ha tilgang på da. Jobbgreier har han som sagt ikke tilgang på, ikke i teorien engang. Det hadde vært langt utenfor.

Floksa og mannen driver jo en bedrift sammen, jeg ville synes det var langt snålere om de ikke svarte på hverandres telefoner og sånt.

Jeg kjenner flere som i praksis deler mobiler og epostkontoer, og skriver så godt som aldri noe jeg ikke kan tåle bli lest i en videre krets enn kun opprinnelig mottaker. Det gjelder forøvrig jobbmailer også. Kan jeg ikke stå for at den videresendes til omtrent alle og en hver, så er det et noe man heller tar på telefon eller ansikt til ansikt.

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

Men dere som syns det er sjokkerende at andre enn mottager kan lese SMS-er dere sender, har dere kjennskap til hvordan iPhone behandler slike meldinger? Når jeg får en SMS, så piper telefonen, og hele SMS-en (hvis den er kort) flasher opp på skjermen, uavhengig av om telefonen min er låst med kode eller ikke. Hvis da telefonen ligger på kjøkkenbordet (som den ofte gjør) der mannen min sitter og drikker kaffe (som han ofte gjør), så er det jo vanskelig å unngå å få med seg i alle fall noe av meldingen, siden blikket automatisk vil dras mot noe som piper og lyser opp.

Og hvis man slurver med Apples iMessage-innstillinger, eller bare er uoppmerksom i forbindelse med en oppgradering, så dukker plutselig meldingene opp på datteren sin iPad. :btdt:

Det er greit å være obs på slike mekanismer altså, før man bruker SMS som kommunikasjonskanal for sensitive opplysninger eller veldig private samtaler. Det er ikke gitt at de forblir private, selv om venninnen din sin mann ikke har mobilkoden hennes og aldri ville drømme om å lese meldingene hennes.

Filifjonka skrev:

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

Jeg låner innimellom telefonen til mannen min eller en av barna, eller en pc eller nettbrett, men har da aldri lest meldingene/mailene deres. Selvsagt ikke, det anser jeg som privat og det er like fjernt for meg som å rote i skuffene til datteren min eller å sjekke personlig post til mannen min. Jeg ville ikke likt det om noen av dem gjorde det med meg heller. Ikke noe vi har hatt behov for å diskutere noengang forresten, for oss er det bare helt uakseptabel oppførsel.
Jeg bryr meg forresten ikke så mye om hva vennene mine gjør med det jeg sender dem, det er ikke så inmari hemmelig så det er vel opp til dem å ta avgjørelsen om hva de ønsker å dele med hvem. Jeg skriver for så vidt ganske personlige meldinger, men jeg dør jo ikke hvis flere leser dem, jeg kjenner at jeg ikke gidder å tenke så mye over hvorvidt jeg skal bli litt fornærmet eller ikke.

Anne C skrev:

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Det er jeg enig i!