Spinoff: Etterfølger dere alltid barnehagens/skolens krav til utkledning?

Jeg leser i aCs kleskodetråd at folk kjøper eller syr ( ) antrekk når barnehagen/skolen skal ha utkledning. Gjør alle det? Jeg husker jeg kjøpte en rød billiggenser til eldstemann en gang de skulle stille i rødt i barnehagen (da var jeg ung og trodde man MÅTTE), men etter hvert har jeg begynt å tenke at har jeg ikke det de ønsker, så velger jeg det beste alternativet. Det kunne ikke falle meg inn å verken kjøpe eller sy () noe bare for anledningen.

Men hva gjør dere andre?

Tja, har jeg så har jeg. Har jeg ikke - so be it. Sy?

Ja, jeg må innrømme at jeg kjøper. Ser jo at det er litt teit, men gjør det likevel. Hadde jeg hatt en skokk med unger, så hadde ting sikkert blitt mer utflytende.

Kjøper billig da. Den billigste røde t-skjorta på Maxi da de skulle være kledt i rødt.

Denne gangen var det heldigvis blått, men guttungen fikk høre det av en jente i bhg da han ikke stilte i helblått, ja. 😀

De minste i barnehagen har hatt "månedens farge". På slutten av måneden er det en dag barna helst skal ha på seg noe i den fargen. Det har ikke vært noe problem for vi har hatt klær i alle fargene. T.o.m. tøybleier i passende farge.

De eldre barna dramatiserer ett bestemt skuespill hvert år (det samme hvert år) og skal da komme utkledd som hvert sitt dyr. Da eldstemann var med på dette laget jeg en hale og ører. Trengte ikke noe mer avansert enn som så.

Jeg gjør det men det byr meg egentlig sterkt i mot.

Til nå har jeg sydd, kjøpt eller improvisert slik at vi har møtt kravene. Det er dog svært sjelden det har vært noe annet krav enn nisselue. I barnehagen Vesla gikk i tilbød de ALLTID låneklær til karneval og laget kostymer selv til skuespill/forestillinger. På skolen har det heller ikke vært noe krav til utkledning som jeg kan huske.

Jeg tenker litt at siden disse tingene oftest er viktige og store for barna så gjør jeg mitt ytterste for å tilfredsstille kravene, men alltid innen rimelighetens grenser. Vi tar det vi har og bruker ikke en formue på utstyr til en enkelt dag.

Storebror hater dypt og inderlig å kle seg ut, så hver gang det er et slikt forskrekkelig krav til karneval har han på seg Liverpool-drakta si, for den kan han gå med når det måtte være. Her om dagen var han invitert i bursdag, selvsagt med utkledning. Da fikk han på seg t-skjorta si med tigerstriper, så var han tiger godt nok for både ham og bursdagsbarnet.

Lillemann blir kledd ut, stakkar - han kan jo ikke protestere - så mamma ser på det som læringsprosjekter når jeg lager kostymer til ham.

Har ikke sydd noe kostyme etter at eldste var "hund" på forestilling i første klasse. Stakkars ungen var nesten knekt over alle kommentarene om hvilket forunderlig dyr hun kunne være.

Nå kjøper vi, eller improviserer. :har lært:

Heldigvis har vi til gode å oppleve i barnehagen at ungene skal være kledd i en eller annen spesiell farge. Men er er skapet så fullt at jeg tror de fleste farger er representert. 😛
Angående karneval har hun to ting å velge mellom, revedrakt eller spansk senoritakjole, vi kjøper ikke noe nytt hvert år til karneval.
Om det skulle noe nytt i hus ville det nok blitt kjøpt, sy hva er det??

Jeg har kjøpt et Luciaantrekk, men ellers har jeg veldig liten lyst til å kjøpe kostyme. Enten vil jeg gjøre det superenkelt (type brun strømpebukse + brun t-skjorte, hjemmemekket hale av boa og ansiktsmaling = søt mus/rotte), men etter jeg begynte å sy så benytter jeg anledningen til kompetanseheving fordi det er gøy.

De fleste av oss som syr kostymer til opplegg i barnehagen gjør det fordi vi synes det er gøy å sy. Trodde jeg.

Nå har vi heldigvis en grei barnehage, så det har vært behagelig få krav om utkledning. 🙄 Jeg tror ennå ikke at det har vært noe fra skolen bortsett fra en "uniformsdag" da de hadde engelsk uke. Da skulle de ha hvite gensere og sorte bukser/skjørt og det klarte vi.

Men ja, jeg vil strekke meg langt for å få det til. Men sannsynligvis ikke så langt som til å sy. Mannen syr litt, ellers kjøper vi og improviserer. Jentene er ikke kravstore, så det går bra.

Ja, det gjør jeg. Men melder meg inn i ikke-sy-klubben. Det blir å raske sammen noe og improvisere (alternativt kjøpe noe billig). Det er ikke stort som skal til.

Kanskje svare på spørsmålet også: Vi etterkommer alltid, men det har aldri vært noen urimelige forespørsler - de har i hvert fall alltid kommet i god tid.

Det som var mest "på kanten" for vårt vedkommende var seriestartparty i barnehagen. Hverken mannen eller jeg er fotballinteresserte og etter at den unge mannen vokste ut av Liverpooldrakten han fikk av en overentusiastisk slektning så var det i hvert fall helt uaktuelt å finne på et lag vi skulle heie på i den forstand at vi skulle kjøpe en fotballdrakt til Prototypen. Vi kunne selvsagt kjøpt short og T-skjorte, men da var det langt morsommere å sy en dommerdrakt og laminere 1 rødt og 1 gult kort.

Ja det gjør jeg, eller syr det gjør jeg ikke, jeg kkjøper noe eller lage noe av det vi har (men det har ikke per dags dato ikke involvert noe sying)
Jeg synes man skal følge det etter beste emne, det kan være litt kjipt og en kan kanskje føle seg litt utenfor hvis man der den eneste uten kostyme.

Hver gang barnehagen vår har anledninger som medfører kostymer, hatter og flagg, så lager de det selv, eller bruker av eget lager.
Vi trenger aldri å bidra selv, og på den måten vil det alltid være likt for alle barna.
:bor i et område med varierende ressurser:

Vår barnehage har ikke funnet på noe som krever unormal klesdrakt utover det årlige karnevalet, lucia og nissefest. Så jeg sørger alltid for å en rød og en hvit genser tilgjengelig. På de tre karnevalene har vi tilpasset og sydd litt, men det fordi jeg syns det er gøy. I år kjøpte vi et Optimus Prime-kostyme, fordi det var det Glitterbarnet ønsket seg mest i hele verden, men aldri spurte om eller trodde han skulle få. Han har bodd i det ukentlig siden februar, så det har vært et "godt kjøpt", i så måte.

Jeg syns for øvrig ikke barnehagen burde komme med klespåfunn slik at foreldre føler seg forpliktet til å kjøpe eller lage kostymer.

Ja, jeg har vel alltid fulgt opp utkledning/antrekk på skole og barnehage, men det har variert hvor mye vi har gjort ut av det. Husker en gang da minstemann kom på nissefest i barnehagen i en vanlig rød strikkegenser, og alle de andre hadde fullt nisseutstyr. Jeg hadde feiltolket kleskoden "ha på seg noe rødt" litt, kan man si. Jeg syns ikke det er hyggelig å tenke på at ungen min føler seg utenfor på grunn av sånt.Så neste år var det full nissedrakt. Noe jeg i utgangspunktet synes er litt unødvendig, det burde ikke være så høye krav til sånt.

Det var litt spesielt, Maximilla? På nissefestene i barnehagen vår har det alltid bare vært rødkledte unger. På månedsplanen står det tilsvarende deres kleskode: "Ta på røde klær." Noen har hatt nisselue i tillegg. (Forøvrig en av de få festene hvor jeg ikke kunne tenke meg å sy noe som helst - er det noe vi har i garderoben så er det røde klær.)

Jeg er nok en typisk wannabe super-mom som skal vise at ungene mine ikke mangler NOE til tross for at jeg jobber skrekkelig mye og nok kan fremstå som Tårnfrid for mange. Dette gir seg utslag i ekstreme mengder hjemmelagde kaker i barnebursdager, deltagelse i alle slags verv, sjåføroppgaver i barnehage og skole, og altså oppfølging av temauker, utkledningsdager, temafester osv osv. Sist satt jeg til langt på kveld og sydde trollkostyme av striesekk og hyssing. Påsydde lapper og hjemmelaget hale tok sin tid for å si det sånn.

På Storesøsters aller første Luciafeiring var det tydelig at noen foreldre enten var ateister eller hadde glemt hele greia. Jeg synes en halvannetåringen med litt glitter surret rundt bobledressen (av personalet) var et trist syn, og jeg skulle ønske at skole og barnehage kunne passe på å ha "litt ekstra" klær og annet til de ungene hvor foreldrene ikke følger opp, ikke har råd eller har glemt seg bort.

Jeg har blitt bedre med årene (erfaring gjør mye), men kjenner fortsatt litt på den at jeg ønsker at ungene mine også kunne ha hjemmestrikkede ullsokker i kurven på plassen sin i barnehagen

Billa skrev:

Jeg har blitt bedre med årene (erfaring gjør mye), men kjenner fortsatt litt på den at jeg ønsker at ungene mine også kunne ha hjemmestrikkede ullsokker i kurven på plassen sin i barnehagen

Nå kjenner jeg at jeg ble litt , kvinne!