Høyre og Frp vil sette sosialklienter til snømåking

Flubby skrev:

Jeg het om flere arbeidsledige med doktorgrad. For ikke å snakke om folk med læterutdannelse. Og mastergrad i språk. Hva kostet egentlig en slik utdannelse? Tenker ikke bare hva lånekassen bidrar med, men hele pakken? Et par-tre millioner kanskje? Da er det svært dårlig samfunnsøkonomi om disse skulle gå ledige lenge, og jeg tør påstå disse menneskene er en smule ovetkvalifisert for snømåking hos gamle damer, eller jobbe for fretex og lignende. Jeg mener at vi som samfunn er best tjent med at kompetansen fisse sitter på blir benyttet, og da er det langt mer fornuftig å søke jobber, eller delta på ulike kurs for å gjøre seg mer attraktiv som arbeidstaker. En i min nære krets med doktorgrad fikk delta på et prosjektledelseskurs da h*n ikke fikk midler til å fortsette forskningen. Trygdemottakere kan være så mangt.

Samfunnsøkonomisk er det samtidig en del studiesteder som bør gjennomgås i henhold til hvor mange som tas opp til studiene i forhold til samfunnets behov.

Har selv nylig hatt en i familien boende hos seg mens det ble "lett etter drømmejobben" - og i ikke i så veldig stor grad søkt på jobber som lettere kunne ha gitt jobb. Og det som i debatten henvises til med å bare bli sittende inne og snu døgnet på hodet så man ganske tydelig.

Mrc.. Har denne personen mottatt sosialstønad?

Gulrot i form av mer sosialstønad? Når man har et system som allerede betaler så hodt at folk foretrekker stønad framfor å jobbe 50%?!

Milfrid skrev:

Gulrot i form av mer sosialstønad? Når man har et system som allerede betaler så hodt at folk foretrekker stønad framfor å jobbe 50%?!

Jeg tenker at dersom ordningen skal fungere for de som virkelig ikke fungerer så bør det være en liten forskjell på det å delta i ordningen og det å droppe ut. Siden det å kutte ut stønad til livsopphold ikke er veldig smart for samfunnet vil det ikke ha noen konsekvens å droppe ut. Jeg tror det er lurt at det har en eller annen form for konsekvens. Hvis ikke blir det vanskelig å kalle det krav.

Guava skrev:

Mrc.. Har denne personen mottatt sosialstønad?

Skulle få det i form av bostøtte når det ble funnet leilighet.

mrc skrev:

Skulle få det i form av bostøtte når det ble funnet leilighet.

Men ikke stønad til livsopphold? Ikke møtt med aktivitetskrav heller?

Guava skrev:

Men ikke stønad til livsopphold? Ikke møtt med aktivitetskrav heller?

Jo, men dette var vel da regnet som trygd pga. en viss opptjening året før. Aktivitetskrav? Ikke noe ut over å skrive søknader.

mrc skrev:

Jo, men dette var vel da regnet som trygd pga. en viss opptjening året før. Aktivitetskrav? Ikke noe ut over å skrive søknader.

Men da blir dette noe annet enn den gruppen H og FrP vil gi spade i hånden.
Dagpenger er noe annet og skal følges opp på annet vis.

mrc skrev:

Har selv nylig hatt en i familien boende hos seg mens det ble "lett etter drømmejobben" - og i ikke i så veldig stor grad søkt på jobber som lettere kunne ha gitt jobb. Og det som i debatten henvises til med å bare bli sittende inne og snu døgnet på hodet så man ganske tydelig.

Vil ikke virke for flisespikkete, men i og med at vedkommende du snakker om ikke har mottat sosialstønad, så er jo ikke h*n relevant i diskusjonen. For å sitere Darlingen fra en annen diskusjon: "Hvis vi hadde hatt vin, kunne vi hatt ost og vin i dag. Ja, hvis vi hadde hatt ost, da" (etter hukommelsen)

pøbelsara skrev:

Jeg synes det er bittelitt spesielt at anekdotiske fortellinger om andre som "gikk på NAV" brukes som argument i denne tråden. Jeg skrev en veldig god master på AAP og klarer meg fint helt med egen hjelp nå - er det derfor direkte overførbare til andre som må på AAP på grunn av sykdom? Man får ikke sosialhjelp slengt etter seg og er man ung og nyutdannet kan jeg garantere at det ikke er så kjent som St man bare kan leve på NAV helt til drømmejobben dukker opp.

Eg synest det er spesielt at 12 av 14 får trygdeytelsar framføre å gjere lite relevante jobbar. Og sjølv om utvalet er lite og anekdotisk, har eg inntrykk av at det gjenspeglar ein tendens. Dette er ein tendens eg meiner å ha observert både blant elevar i vidaregåande skule og i studietida. Eg trur at for folk under tretti er terskelen for å vere frisk og rask og søke på drømmejobben, medan ein får sosialstønad eller dagpengar låg. Og det er denne antakelsen eg baserer det eg seier i denne diskusjonen på.

Og om arbeidslause trigger depresjon og får folk til å bli nav-klienter på ordentleg, er det jo større grunn til å stramme inn og gjere det vanskeligere å komme i denne situasjonen.

him skrev:

Det vil jo alltid være en avveining om man skal vente eller ta en annen jobb. Hvis mine barn (som bor i Trondheim) etter endt utdannelse er jobbsøkere og må søke over hele landet, vil jeg ikke anbefale de å ta jobb som lagerhjelp på IKEA, da må du kunne reise på intervju. Det betyr ikke at jeg mener at de ALDRI, under noen omstendigheter skal jobbe som lagerhjelp. Det jeg sier at det som er best på kort sikt ikke nødvendigvis er best på lang sikt. Og jeg er ikke kresen på jobbene, selv har jeg jobbet som alt mulig, men hvis jeg blir arbeidsledig nå vil jeg foretrekke å "ligge på været" en stund fremfor å jobbe på et lager (men jeg jobber selvfølgelig på et lager hvis jeg må)

Det virker som om mange av dere som synes dette er en god løsning (rine, Milfrid, nokon, Fløyel) er helt blind for at det vil koste å administrere og organisere dette. Pluss at dere ikke har noen tanker om hvordan man skal tvinge de som virkelig ikke vil. (Mannen min foreslo etter å lest denne tråden at narkomane på besøk hos gamle senile enkefru Olsen, men med litt sølvtøy igjen, sikkert ville være en OK kombinasjon.) Og at dere ser helt bort fra at en del - helt reellt ikke kan arbeide. Populistisk utspill så det holder.

Eg trur det vil koste å organisere. Men vil det koste meir enn den situasjonen vi har nå, kor 40% av trygdemottakarane er arbeidsføre og friske folk?

Eg har for øvrig så god erfaring med å fortelje arbeidsgivar at eg jobber her midlertidig i ein jobbsøkarfase og at eg ønsker rom for fri utan lønn for å gå på jobbintervju ved innkallingar, at eg ser ikkje korleis det å jobbe på lageret på IKEA nokre månadar vil vere ei hindring.


Eg trur at viss vi hadde fått dei friske og arbeidsføre ut av nav-systemet, ville det frigjort ressursar til å følgje opp folk som er sjuke og tunge rusmisbrukarar. Ikkje omvendt.

Milfrid skrev:

Jeg synes jo ikke det er bare å kalle det anekdokisk når Nokon forteller at 12 av 14 som leverte gikk på NAV mens de søkte jobb. Oh det tyder jo absolutt på at det for en del er "så enkelt".

Hva vet nokon om hvorfor? Hva som måtte til? Hva de tenkte om p måtte motta sosialhjelp? Jeg gjentar: man får ikke sosialhjelp slengt etter seg. Man må selge bil og andre eiendeler. Jeg synes ikke debatten berikes av slik fordi jeg hatobjekt for p tro at 12 av 14 av nokonsi medstudenter kynisk og hemningsløst utnyttet systemet. Alle har en historie. Arbeidsledighet trigget depresjon, kanskje det var tøft for noen av dem å ikke få jobb etter lang utdanning?

Men Pøbelsara, viss arbeidsløyse trigger depresjon, korfor er det då eit problem å stille høgare krav til folk som er friske og arbeidsføre? Det må jo vere betre å ha ein jobb, enn å vere arbeidsledig og deprimert. For det er denne gruppa eg forsøker å snakke om, men eg blir heile tida møtt med tenk-på-dei-sjuke-og-rusmisbrukande.

Hadde det bare vore sjuke og rusmisbrukarar i NAV, hadde vi ikkje fått slike populistiske valkamputspel i det heile tatt.

Hva vet nokon om hvorfor? Hva som måtte til? Hva de tenkte om p måtte motta sosialhjelp? Jeg gjentar: man får ikke sosialhjelp slengt etter seg. Man må selge bil og andre eiendeler. Jeg synes ikke debatten berikes av slik fordi jeg hatobjekt for p tro at 12 av 14 av nokonsi medstudenter kynisk og hemningsløst utnyttet systemet. Alle har en historie. Arbeidsledighet trigget depresjon, kanskje det var tøft for noen av dem å ikke få jobb etter lang utdanning?[/quote]

Ja, bu-hu. Not.

Pøbelsara, jeg synes vi har er stort samfunnsproblem om folk blir så deprimerte av å ikke få akkurat den jobben de ønsker med en gang, at de ikke orker å jobbe med noe annet i mens.

Eg veit for øvrig sjølv at eg lett kan bli lettare deprimert av å ikkje gjere noko som opplevest som nyttig, etter langvarig sjukdom. Det einaste som hjelp, for min del er i alle fall å finne meg noko å gjere som opplevest som nyttig. Nå er eg kanskje anekdotisk igjen, eller speler på eigne erfaringar og det kan ein jo ikkje gjere, men eg skjønner ikkje logikken i at det er betre å ikkje stille krav til folk som er i ferd med å falle utføre.

Jeg synes fremdeles det er stort rom for å ta seg sammen i verdens rikeste land. Men meningen min er selvsagt bare basert på synseføling og anektdotiske bevis.

rine skrev:

Men meningen min er selvsagt bare basert på synseføling og anektdotiske bevis.

Noe annet skulle tatt seg ut i verdens rikeste land.

him skrev:

Vil ikke virke for flisespikkete, men i og med at vedkommende du snakker om ikke har mottat sosialstønad, så er jo ikke h*n relevant i diskusjonen.

nei, så lenge han bodde her ble det ikke til det. Poenget blir i forhold til diskusjonene som har vært i tråden om de som har ventet på drømmejobben.

Jeg ble oppringt av en hudhenter og har nå håp om å slippe snømåking.




Jeg er forøvrig kresen. Men på oppsparte midler. Når de tar slutt så blir det Rema.

Milfrid skrev:

Man har vel ikke rett på dagpenger når man har vært student, med mindre man har jobbet? Meg bekjent er sosialstønad alternativet for meg om jeg ikke skulle få en jobb. jeg har jo studert og ikke tjent opp grunnlaget for dagpenger.

Jeg tjente opp rett på dagpenger de siste årene av mitt studium, siden jeg tjente godt på sommerjobbene mine mens jeg var student og hadde studentassistentjobb i semesteret. Ikke at jeg ville kunnet leve fett av dagpenger etter endt studium, men bedre enn jeg kunne levd av sosialstønad i det minste. De fleste av studentene jeg omgir meg med tjener nok på sine sommerjobber til å komme over minstegrensa for dagpenger.

Milfrid skrev:

Pøbelsara, jeg synes vi har er stort samfunnsproblem om folk blir så deprimerte av å ikke få akkurat den jobben de ønsker med en gang, at de ikke orker å jobbe med noe annet i mens.

Hvis jeg hadde blitt arbeidsledig i dag, hadde det vært helt uaktuelt for meg å ta en jobb som "snømåker" i morgen, for å fortsette begrepsbruken fra tidligere i tråden. Det ville innebært en markant nedgang i inntekt, og det ville hindret meg i å jobbe effektivt for å skaffe meg en ny jobb. Og det ville vært helt i strid med intensjonen med dagpenger å sette en person med mine kvalifikasjoner til å måke snø med spade, fremfor å bruke tiden til å finne nytt, relevant arbeid.

Og uansett ser jeg ikke hva dagpenger/arbeidsledighetstrygd har med denne diskusjonen å gjøre i det hele tatt.