NRKs leseutfordring i (b)oktober

Både mannen min og jeg har hørt på Fugletribunalet, og likte den godt begge to. Men det ble jo en voldsom avslutning.

Har hørt sluttepisoden med Oskar Westerlin. Jeg synes han har noen gode refleksjoner blandet med et veldig umodent språk og noen rare utsagn. Det forvirrer meg litt, men alt i alt synes jeg han framstår som en person som beveger seg i en positiv retning, og det er jo bra i seg selv og ikke minst fint i lys av boka. Hva synes dere andre?

Jeg har lyttet til Verity og I morgen, i morgen og i morgen. Den siste er helt klart en favoritt, og rett og slett en av de aller beste bøkene jeg har konsumert noen sinne. Verity var jo spennende, men ikke en forfatter jeg kommer til å bruke mer tid på. Selv om jeg innimellom trives godt med enkel chick-lit som avslappende underholdning på lydbok.

Fluenes herre og Oscar Westerlin har jeg ikke forholdt meg til, men det har vært interessant å lytte til diskusjonene om både Verity og være en av de "(nesten) 50 år gamle damene med høy utdannelse og blå jeans" som Javad snakker om. Jeg likte historien og folkene, og selv om jeg ble litt forvirret av spillkapitlet helt mot slutten, så likte jeg også hoppene fram og tilbake i tid. Hører at både leseklubben i radio og andre reagerer på at Doug (han MIT-spill-læreren) burde få et oppgjør for å være en drittsekk, men jeg innbiller meg at han, og sånne som han finnes på ekte. Og at Sadie sine både opplevelser og reaksjoner dessverre er veldig vanlige, i hvert fall i den perioden boken er lagt til. Dessverre.

Det jeg er sikker på er at denne typen lesekubb gir meg veldig mye glede, å lese/lytte til en bok å lytte til at den blir diskutert av flinke og mer eller mindre interessante mennesker. Søsterklokkene som er neste ut, har jeg lest tidligere så jeg er usikker på om jeg klarer/rekker å lytte til den, men ser fram til å følge diskusjonen uansett. Leser gjerne hva dere tenker og har tenkt.

Syns det er så stas at så mange liker Tomorrow and tomorrow and tomorrow! Jeg lyttet til den på engelsk tidligere i år, og ble veldig glad i både boken og karakterene. Jeg er jo 50+ (riktignok uten blå olabukser), men med relativt godt grep om spillbransjen, og syns boka har allmenne verdier, om dere skjønner.

Inni meg hadde jeg likt at det ble tatt et oppgjør med Dov, men i virkeligheten er det jo ikke nødvendigvis det som skjer. Og en bok har jo ingen moralsk forpliktelse for at historien skal ta et oppgjør med karakterene.