Dette har Espen Rostrup kommet fram til;
Lavkarbo-kostholdet har i flere medier den siste tiden fått ”versting-stempelet” påskrevet når det gjelder utslipp og miljø. Er det virkelig fortjent?
Jeg er virkelig ingen ekspert på klimagasser og utslipp, men stiller meg allikvel tvilende til at denne konklusjonen er riktig.
Her noen momenter jeg mener man ikke tar hensyn til når miljøregnskapet for lavkarbo gjøres opp:
- Et balansert lavkarbo-kosthold inneholder ikke nødvendigvis mer kjøtt og protein. Proteinandelen i kostholdet, som prosent av det totale energiinntaket, kan kanskje øke litt, men ikke nødvendigvis det totale inntak av protein.
- Et balansert lavkarbo-kosthold inneholder riktignok rødt kjøtt, svinekjøtt, fugl og fisk, men det ligger ingen anbefalinger/fordeler i at mengden kjøtt skal økes til fordel for fisk eller at andelen rødt kjøtt skal økes i kostholdet. Fet fisk er en viktig og sunn bestanddel av kostholdet.
- Det anbefales i størst mulig grad å lave maten fra grunnen med naturlige og ikke-prosesserte råvarer.
[LIST] - Mer kortreist mat med mindre utslipp fra transport, kjøling og lagring
- Mindre industri-prosesserte matvarer og derav mindre utslipp fra hele foredlings- og produksjonsprosessen.
[*]Springvann brukes i større grad som tørstedrikk fremfor mineralvann og fruktjuice.
[*]Mindre ”eksotiske” frukter fra andre verdensdeler med stort utslipp knyttet til lang transport, kjøling og lagring.
[*]Energitettheten tas ikke hensyn til i de fleste CO2- og utslippsregnskap. Fett inneholder 9.000 kcal per 1 kg produsert matvare, mens proteiner inneholder kun 4.000 kcal, en faktor på 2,25. Det betyr at 1 kg fett kan produseres med 225% mer CO2-utslipp og allikevel ha samme utslipp per energienhet.
[*]Mer økologisk mat, som i hvert fall i
noen rapporter har et lavere utslipp av klimagasser enn konvensjonelt jordbruk.
[/LIST]Viktige elementer som også kan bidra positivt dersom forbrukeren er bevisst:
- I større grad følge årstidene ved innkjøp av matvarer og dermed unngå langreist mat.
- Velge springvann fremfor mineralvann og ”kjøpe-vann”.
- Kaste mindre mat (vi kaster rundt 30% av all maten vi kjøper)
[LIST] - Man fjerner seg fra tradisjonelle måltidskomposisjoner og bruker i større grad restemat til både frokost og lunch.
[/LIST]Og så til energiregnskapet. I regnestykkene som brukes når miljøeffekten av lavkarbo skal beregnes, tar man ikke hensyn til den appetitt-regulerende effekten av kostholdet. Flere studier på lavkarbo viser at overvektige reduserer energiinntaket automatisk ved å skifte fra konvensjonelt vestlig kosthold til lavkarbo. Dette uten å telle kalorier.
Eksempelvis i den to-årige studien til Shai et. Publisert i New England Journal of Medicine i 2008 (1), hvor lavkarbo-gruppen reduserte energinntaket med mellom 550-600 kcal gjennom hele perioden.
La oss sammenligne to forskjellige kosthold som ikke er urealistisk dersom en overvektig i energibalanse begynner å spise lavkarbo.
Før: 2500 kcal / 30-20-50 (fett-protein-karbohydrat)
- 83 g fett
- 125 g protein
- d.v.s. 208 g fett + protein
- 313 g karbohydrater
- Totalt: 521 g
Etter: 2000 kcal / 65-25-10 (fett-protein-karbohydrat)
- 144 g fett
- 125 g protein
- d.v.s. 269 g fett + protein
- 50 g karbohydrater
- Total: 319 g
Hvis noen kan fortelle meg hvilken av disse kostholdene som gir størst miljømessig belastning når man også tar hensyn til momentene jeg har nevnt ovenfor, hadde jeg vært takknemlig. En ting er sikkert, regnestykket er komplekst og ikke så enkelt som at man bare sammenligner utslippet fra produksjonen av forskjellige matvarer.