Jenter og rosa

Tjorven skrev:

Jeg er enig i at dette er et problem.

Allikevel velger jeg å tro at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de jentene som lever ut sin indre prinsesse som 5-åringer og de som "velger å forsørges" senere i livet.

Men det vet vi jo lite om foreløpig.

Det er jeg helt enig med deg i. Selv om jeg bare kan konkludere ut fra de konkrete eksemplene jeg kjenner til personlig.

Tjorven skrev:

Allikevel velger jeg å tro at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de jentene som lever ut sin indre prinsesse som 5-åringer og de som "velger å forsørges" senere i livet.

Det tror ikke jeg heller. Men jeg tror det er en fordel med bevisste foreldre som tør å utfordre kjønnsrollemønstre og tør å utfordre ungene på det. Og det kan man jo godt, selv om ungene liker rosa prinsesser (eller spiderman), man kan jo snakke med dem om det. Min sønn vet godt hvorfor jeg ikke vil se Smurfene. Han kan godt gå, men ikke med meg, og han har fått en god forklaring. Dermed har jeg forhåpentligvis sådd et frø til å tenke over hvordan jenter blir fremstilt og behandlet.

Tallulah skrev:

Det tror ikke jeg heller. Men jeg tror det er en fordel med bevisste foreldre som tør å utfordre kjønnsrollemønstre og tør å utfordre ungene på det. Og det kan man jo godt, selv om ungene liker rosa prinsesser (eller spiderman), man kan jo snakke med dem om det. Min sønn vet godt hvorfor jeg ikke vil se Smurfene. Han kan godt gå, men ikke med meg, og han har fått en god forklaring. Dermed har jeg forhåpentligvis sådd et frø til å tenke over hvordan jenter blir fremstilt og behandlet.

Hopper inn i siste innlegg (har ikke lest HI en gang…). Nå ble jeg nysgjerrig. Hva er galt med Smurfene? Jeg har tre jenter som elsker Smurfene og det har jeg latt dem se på. Trodde det var ufarlig.

Java skrev:

Hopper inn i siste innlegg (har ikke lest HI en gang…). Nå ble jeg nysgjerrig. Hva er galt med Smurfene? Jeg har tre jenter som elsker Smurfene og det har jeg latt dem se på. Trodde det var ufarlig.

Fordi alle smurfene som blir gjenkjent for egenskapene sine er gutter. Det finnes en eneste jente, uten en eneste egenskap utover å være pen. Der de andre har navn etter hva de er gode på (eller ekstremt dårlige), så heter hun bare Smurfeline.

Min får altså se smurfene, men jeg har fortalt at jeg ikke syns det er en ålreit måte å fremstille jenter på (hun er vel heller ikke en ekte smurf, men skapt av den unde trollmannen for å lede gutta ut i fristelse), så jeg vil ikke se på det.

Candy Darling skrev:

Jeg synes det er veldig rart å si at jenter 3-6 er så mye mer homogene enn guttene. Det er mye mer å velge mellom for dem, tross alt, og SELV OM de skulle alle velge rosa, så er det jo ekstremt forskjellige i fremtoning likevel.

Hilsen mor til bulldoser som gikk i prinsessekjole i laser og filler fra 16 til 19 hver enda dag i 2 år. (Hun fikk ikke i barnehagen, for det er temmelig upraktisk, men ellers? Whatever.)

Enig i dette. Jeg har jo eldre jenter nå, og jeg ønsker så inderlig at de skal finne seg selv og gjøre/ ha sin egen stil. Gå sin egen vei. Men jeg ser at veldig mye handler om å passe inn, være en i flokken. Man vil under ingen omstendighet skille seg ut.

Jeg mener og tror det likevel vil komme litt etter hvert, men selv under prinsesseperioden, som kanskje var en liten flokkgreie, var de mindre redde for å stå ut fra andre rundt seg. Men jeg mener den perioden var starten på noe som blir forsterket mot tenårene. Men da i andre farger.

Jeg tror også dette gjelder oss voksne, hvor mye skiller vi oss ut fra de andre på jobben. Hvor mye ønsker vi å ha en "standing" internt blandet de andre. Og tro det er fullstendig fristilt fra hvordan vi kler oss og ser ut vil jo vært ønskelig, men i praksis tror jeg det teller mer enn vi liker å tro. Om enn underbevisst.

pøbelsara skrev:

Nei, hadde hun sagt det, hadde jeg overhodet ikke reagert. Det var dette jeg reagerte på:

Jeg kan være enig i at setningen kunne vært formulert bedre. 🙂 Jeg mener ikke at skoleflinke, rolige jenter er verre enn andre barn. Men jeg tror forholdet mellom "synder" vs det som faktisk blir oppdaget og tatt tak i ser helt annerledes ut enn i en del andre grupperinger.

Igjen, jeg mener ikke at greie barn som alltid har gjort lekser og oppfører seg pent i timen er slemmere enn andre. Men jeg blir, om ikke daglig, så ukentlig, nesten satt ut av dynamikken i hvordan en del smarte, veldig taleføre og veloppdragne barn kan påvirke andre som, vel, er mer synlige i terrenget. Frøkna vår og venninnene har seilt gjennom barnehage og skole, de er godt likt hos lærerne, og jeg husker i barnehagen at frøkna og bestevenninnen slapp unna med mye rart. De var de eneste jentene i en førskolegruppe med veldig urolige gutter, og jeg tror ikke de alltid var like uskyldige.


Jeg tror for øvrig jeg steiler litt over slik rosa prinsessedyrking og tilsvarende forventninger om at gutta skal sparke fotball fordi vi bor her vi bor. Her er det rånere i fleng og norgesrekord i frisørsalonger per innbygger. Mennene jobber i industri og damene i tradisjonelle kvinneyrker. Da jeg leser her inne om skolekretser der "alle" stiller på dugnad og alle i nabolaget trener er det veldig fremmed.

Smurfene også, altså? Det var mer enn jeg hadde fått med meg.

Forresten har jeg nylig kjøpt et rosa plagg til Lille:

Den er så fin, Pelle!

Og dessuten er det ikke noe galt med rosa. Det er bare en farge.

De siste Disney-prinsessene har også vært helt i stand til å klare seg selv. Disney-konsernet ser ut til å ha lært noe.

Ja, rosa er jo bare en farge. Jeg er nok litt sterkere imot enn mange andre, siden jeg for egen del har avskydd rosa i hele min oppvekst. Eide mitt første rosa plagg sånn ca som 18-åring, og det føltes veldig på kanten. Nå har jeg dog flere.

Min eksprinsesse liker nå for øvrig best lilla. Som sin mor. Dog glitterlilla. Ikke helt som sin mor.

Her i huset er det bare jeg som liker rosa fortiden. Pøbelhunden har rosa sløyfe i håret og rosa reflekshalbånd - sånn går det når man ikke kan snakke og gi utrrykk for egne preferanser.
:mohaha:

Pelle skrev:

Ja, rosa er jo bare en farge. Jeg er nok litt sterkere imot enn mange andre, siden jeg for egen del har avskydd rosa i hele min oppvekst. Eide mitt første rosa plagg sånn ca som 18-åring, og det føltes veldig på kanten. Nå har jeg dog flere.

Jeg kan garantere at en intens rosaperiode i fjortistida også kan føre til en viss allergi mot fargen seinere. (Nå, drøyt 25 år seinere, har jeg riktig nok én rosa singlet.) Jeg har dog vært storsinnet nok til ikke å presse allergien min på dattera.

For å presisere: Jeg vet jo at det er en del som ønsker å bli forsørget , men min uttalelse var i forhold hva man signaliserer til barna er veien å gå. Å kunne ta vare på seg selv og få en utdanning opplever jeg ligger som en klar forventning i samfunnet i dag. Det er det 'man gjør'.

Jeg mener forøvrig det er forskjell på å ha utdanning og velge å basere seg på en inntekt (omså for en periode), og det å måtte fordi man i liten/ingen grad er i stand til å klare seg alene. Fordi man valgte å ikke kunne stå på egne ben. Det er jo noen som legger livet sitt opp etter det, og det var mer de jeg tenkte på når Skilpadda beskrev prinsessen som ble reddet.

Hvordan man fordeler ting i hjemmet tenkte jeg overhode ikke på. Jeg tenker både menn og kvinner gjerne fordeler litt der ut fra lyst, ork og vilje.

Det er vel ganske store forventninger om at "man" velger en utdanning som er best mulig kompatibel med utstrakt tid sammen med barn og mulighet for deltidsarbeid også i endel miljøer. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt, men det er en forventing som kun ligger der for jenter.

Dronningen skrev:

For å presisere: Jeg vet jo at det er en del som ønsker å bli forsørget , men min uttalelse var i forhold hva man signaliserer til barna er veien å gå. Å kunne ta vare på seg selv og få en utdanning opplever jeg ligger som en klar forventning i samfunnet i dag. Det er det 'man gjør'.

.

I noen grupper av samfunnet, kanskje. Men både i de øverste "klassene" (vi ble vel ikke helt enige om klassestrukturene i en annen diskusjon...) og i de laveste, er det jo nettopp det at det ikke er strengt nødvendig å jobbe (NAV eller pappa betaler) man signaliserer til barna.

rine skrev:

I noen grupper av samfunnet, kanskje. Men både i de øverste "klassene" (vi ble vel ikke helt enige om klassestrukturene i en annen diskusjon...) og i de laveste, er det jo nettopp det at det ikke er strengt nødvendig å jobbe (NAV eller pappa betaler) man signaliserer til barna.

Jeg tenkte ikke på disse i henhold til analogien, men så klart finnes slike - både jenter og gutter.

Det jeg reagerer mest på med de mest rosa jentene (og jeg reagerer nok mest på dem fordi det er så synlig, du har garantert samme sort i gutteleiren også), er at det representerer ganske mye sløseri av typen "du skjønner, hun nekter å ha noe som ikke er rosa, så da må vi jo bare gi henne rosa da, vi har jo råd til det. ". Det er helt ulogisk for meg at barn må få noe bare fordi de liker det. At de får velge den fargen de vil ha når de skal ha noe, det blir virkelig noe helt annet. Gitt at det ikke er en hel søskenflokk å arve videre til, da må man ta litt hensyn enkelte ganger. Jeg synes for den saks skyld det er like sløsete hvis gutten ikke kan bruke opp igjen støvler med rosa striper, så er det sagt. Jeg reagerer nok på materialismen i det kjønnsdelte markedet mer enn hva det faktisk gjør med ungene.