Jeg synes gaveberg = for mye = når man mister oversikten over hva man har fått fra hvem, og man ikke får åpnet alle gavene og slikt. At man ikke rekker å kjenne etter at man er glad, og får gitt en klem til giveren hvis h*n er der engang.
I vår familie hadde vi ikke dette problemet i år, vi var 3 voksne og ett barn, og de to _andre_ voksne (som ikke var meg, men :jaja, driter i om jeg henger ut noen eller ikke: var min mor og min bror) hadde ikke med seg presanger enkelt og greit. De hadde hhv "glemt å kjøpe" og "nei har du sett, har jeg ikke fått med meg presangen"? Den ene var riktignok med på et spleisepiano hjemme i stua hos oss til meg og lillegutt men hadde på tro og ære lovet å ta med noe så lillegutt skulle få noe på julaften (vi var ikke hjemme i jula).
Jeg hadde med meg noen gaver til han fra meg - smågave i tillegg til pianoet, kjæresten min, og fra en venninne, så han fikk jo presanger - og alle traff veldig blink. Og han ble veldig glad. Men noe berg utgjorde ikke de 3 presangene akkurat.
Heldigvis var lillegutt mest opptatt av å gi, han ga med stor andektighet bort den ene flotte gaven etter den andre, fine ting som han hadde laget med stor møye til oss. Og sto med hendene på ryggen og lysende ansikt mens hver enkelt motaker pakket opp, og ble kjempeglad for den gode klemmen han fikk etter hver presang og for den oppriktige gleden mottakerne (for det meste) viste. DET er det julen handler om, for meg
Neste år skal vi finne noen å feire med som synes det er hyggelig på samme måten
Så kan de sitte der med "nei har du sett, glemt jula, glemt gavene" - surmulinga si.
( <-- iPad).
