Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

rine skrev:

Med andre ord er det vel en grunn til at man synes "gaveberg" er et negativt ord, og at man føler det fryktelig ubehagelig hvis noen påpeker at man kanskje har overdrevet en smule på gavefronten.

Jeg er på ingen måte uenig med deg i at et stort forbruk er hovedproblemet miljømessig, altså, og jeg er også enig i at hva man gjør i desember er en del av helheten, som andre ting. Men jeg er usikker på hva du mener på slutten her. Mener du at "gaveberg" ikke er et negativt ord, og at hvis man synes det, er det fordi man har dårlig samvittighet?

Det er mulig det var jeg som først sa det om at "vi har råd til begge deler" i denne tråden. Og grunnen til at jeg sa det, var ikke at jeg ville forsvare et for høyt forbruk med at vi har råd til det, for det er jeg klar over at ikke hjelper, altså. Det var heller fordi jeg irriterer meg litt over de tilfellene jeg noen ganger ser av en type selvgodhet knyttet til det å bruke deler av julegavebudsjettet til veldedighet i stedet for gaver til slekt og venner. Hvis man (for å ha noen tall å gjette på) bruker 3000 av julegavetotalen på 8000 til veldedighet i stedet for ting, så er det såklart bedre for både mottagerne av de 3000 og for nedgangen i det totale forbruket av ting. Poenget mitt var bare at man like gjerne kan bruke 3000 på veldedighet i tillegg til de 8000 man bruker på gaver, og dermed ta veldedighetspengene fra eget forbruk i stedet for fra gavebudsjettet, og få den samme "globale" effekten. De aller fleste av oss har et altfor høyt eget forbruk av ting, og dersom man skal være "prektig", synes jeg det er mye mer beundringsverdig å kutte i eget forbruk for å gi mer penger til Leger uten grenser eller Røde Kors eller hva det nå er, enn det er å kutte i det man gir til andre. (Det betyr ikke at jeg synes det er galt i å gi "geiter" i julegave til folk, altså, det er helt fint, og naturligvis mye bedre enn å gi bort "skrot" eller helt unødvendige ting.)

"Vi har råd til begge deler" høres også ganske selvgodt ut i mine ører. Og nei, du oppnår jo ikke den samme "globale" effekten ved å gi penger til veldedighet i tillegg til å bidra til overforbruk og fråtsing her i verdens rikeste land. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er ikke til å komme unna det faktum at julehøytiden etterlater seg et enormt søppelberg, og at enorme mengder mat blir kastet. Jeg blir provosert når folk sier at det er teit å gi geiter til jul, "de gjør det bare for å føle seg bedre". Vi har over mange år valgt å redusere forbruket i jula til et nivå som vi føler oss mer komfortable med. Selv om vi kunne hatt råd til begge deler. Det innebærer selvfølgelig ikke bare at jeg bruker mindre på julegaver, men også at pakkehaugen til meg er betydelig redusert.Men jeg slipper også å løpe byen rundt for å kjøpe ting til folk som virkelig ikke trenger eller ønsker seg noe. Jeg hater sånn shopping, så det spiller jo inn. Vi gir mer til veldedighet, men like viktig for oss er det nok at vi reduserer stresset og det materialistiske fokuset rundt jula. Jeg tenker at alle har godt av å reflektere litt rundt eget forbruk. Og så får man legge nivået på gaver der man mener det passer, og det regner jeg med at de fleste gjør, all den tid de fleste her inne virker komfortable med det nivået de ligger på. Jula er en tid for å kose seg og å vise at man er glad i de rundt seg. Jeg synes det er nedlatende å bruke ord som selvgod og prektig om folk som tar andre valg enn en selv.

Jeg er enig med deg Skilpadda. Jeg har gitt bort "geit" en gang, og det var ikke for at jeg skulle være snill. Det var fordi jeg mente at mottakeren (min far) ikke egentlig trengte noen presang. Han har tidligere uttalt "Jeg kjøper det jeg trenger når jeg trenger det".

Nå hører det med til historien at pappa ga meg en fyldig ønskeliste året etterpå, så han ønsket seg tydeligvis en presang av datteren sin. Det var en helt ærlig sak, og så lenge han gir meg fornuftige ønskelister, så kjøper jeg gjerne en fysisk presang til ham. Jeg gidder bare ikke å kjøpe noe han ikke har behov for. Så jeg kommer til å fortsette med å gi "geiter" til de som ellers bare hadde fått "tulleting".

Hot Lips skrev:

"Vi har råd til begge deler" høres også ganske selvgodt ut i mine ører. Og nei, du oppnår jo ikke den samme "globale" effekten ved å gi penger til veldedighet i tillegg til å bidra til overforbruk og fråtsing her i verdens rikeste land.
(...)
Jeg synes det er nedlatende å bruke ord som selvgod og prektig om folk som tar andre valg enn en selv.

Det siste er jeg enig i. Jeg ville aldri kalt en person selvgod bare fordi vedkommende valgte å bruke pengene sine på en annen måte enn det en annen person gjør. Men det betyr ikke at det ikke finnes selvgodhet - og det var det jeg tenkte på. Jeg synes, som sagt, at "geiter" er en helt utmerket julegave, og jeg synes naturligvis ikke man skal kjøpe skrot, hverken til jul eller ellers, og selvsagt er det opp til en selv hvor dyre gaver man vil gi bort.

Til det første avsnittet jeg siterte: Jeg vet ikke om det var mitt innlegg du mente å svare på? I så fall tror jeg du misforstod. Poenget mitt var - for å gjøre det veldig forenklet - at om jeg lar være å gi moren min en fysisk julegave og i stedet gir 300 kroner til veldedighet, og så på et helt annet tidspunkt bruker 300 kroner på å kjøpe en eller annen ting til meg selv, så blir den globale effekten nøyaktig den samme som om jeg hadde kjøpt en ting til moren min for 300 kroner, gitt 300 kroner til veldedighet, og så hatt 300 kroner mindre til å kjøpe ting til meg selv for. Den eneste forskjellen er at jeg i det ene eksempelet bruker pengene på en ting til meg selv, og i det andre på en ting til moren min. (Selvsagt kan man bruke 600 kroner på veldedighet og ikke kjøpe noen av de to tingene, men det blir et annet regnestykke, som ikke var det jeg snakket om.)

Og hvorfor er det forresten selvgodt å si at man har råd til både julegaver og bidrag til veldedighet? Er det ufint å påpeke at man har mer penger enn man akkurat trenger til å overleve (det gjelder jo de fleste i Vesten), eller at man har prioritert slik at man har rom i økonomien til å velge begge deler?

Jeg vet ikke hvem som sa hva og jeg er en tilhenger av å kutte i alt forbruk, ikke bare det som ikke går til meg selv- hvis noen tvilte på det. Jeg tror også at det er en grunn til at folk reagerer negativt på ordet "gaveberg"- jeg tror at det river litt i samvittigheten vår. Men altså, det er noe jeg tror, ikke noe jeg vet. På vår julaften var det to presanger fra bestemor (bestemoren til de vi feiret sammen med) samt en stor ting fra tante og en liten ting fra tante, en myk ting fra onkel og en hard ting fra onkel. Noen fra hunden og noen til hunden. Og så en fra gullfisken. Jeg tenker at det hadde vært mulig å moderere seg litt uten at det hadde gått ut over verken giver-, mottaker-eller juleglede generelt. Selv om disse tankene gled gjennom hodet mitt på julaften, var jeg både glad og fornøyd og så ikke poenget med å dele min bekymring akkurat der og da.

Hattifnatten skrev:

Jeg har null sans for å kikke i andres handlevogner eller å himle over sånt. Jeg tenker også at det er helt OK å kose seg med nonstop om det gir glede i livet ditt. Får man en god opplevelse av å spise nonstop så er det selvsagt en "investering" i noe godt.

Det jeg ikke liker og som jeg mener godt kan reflekteres litt omkring er syt som er relatert til overflod. Å glede seg med sjokolade er meningsfullt. Å syte over at man nok en gang har kjøpt inn alt for mye sjokolade og overspist eller at man syter over hvor mange gaver det er osv. er noe jeg ikke liker i det hele tatt. Syter man over overfloden sin kan man ha godt av å sette overfloden inn i et perspektiv.

Hva!? Hvor skal jeg ellers få i-siste-liten-idéer til hva jeg skal ha til middag?

Pelle skrev:

Jeg ser de fleste her har barn som blir glade for alt de får, tross store mengder. Da kan jo jeg fortelle at det blir ikke min Junior. En del av det han fikk til ul (kun flotte ting, ikke noe ræl) ligger urørt fordi noe annet var finere/mer interessant, andre ting ble umiddelbart kastet vekk da han pakket det oppe fordi "han vil ikke ha klær".

I fjor proklamerte husets eldste tenåring (da 18 år) at hun var ufattelig misfornøyd med gavene. For hun hadde ikke fått alt som stod på ønskelista, og vi hadde vært så ufattelig FREKKE at vi i tillegg gav henne noe SOM IKKE STOD PÅ LISTA! Det var noen ører som flagret etter at jeg og mannen hadde gjenfunnet mål og mæle.

Jeg føler at vi har hatt bedre forventningsstyring i år.

Lille meg skrev:

I fjor proklamerte husets eldste tenåring (da 18 år) at hun var ufattelig misfornøyd med gavene. For hun hadde ikke fått alt som stod på ønskelista, og vi hadde vært så ufattelig FREKKE at vi i tillegg gav henne noe SOM IKKE STOD PÅ LISTA! Det var noen ører som flagret etter at jeg og mannen hadde gjenfunnet mål og mæle.

Jeg føler at vi har hatt bedre forventningsstyring i år.

Hjelpes. Da hadde det vært månelyst her hjemme også en stund.

Vi måtte gå mange runder med knerten (4 år) i år. Han kunne skrive egen ønskeliste for første gang, og levde nok en stund i den villfarelsen at han fikk alt han skrev opp. Så vi snakket en god del ganger om at en ønskeliste bare var en liste over ting man ønsket seg slik at de som skulle kjøpe kunne velge noe av det, men at det sikkert også ville være ønsker som ikke ble oppfylt. Det har gått ganske greit. Han har etterlyst en scooby doo-figur et par ganger, for den hadde jo stått på lista.

Men jeg håper vi slipper å ta slike runder med tenåringer ... men man må kanskje det. Jeg husker at jeg kunne være ganske uspiselig selv på en god del ting i den alderen.

Vi har gaveberg til jul siden vi har stor familie. Til gjengjeld får de få gaver til bursdagen sin og så godt som ingenting mellom bursdag og jul og jul og bursdag.

Jeg synes det er gøy med mange gaver på julaften. Vi pleier å være mellom 10 og 15 personer på julaften, så det tar lang tid å pakke opp. Vi tar en og en gave og koser oss veldig med åpningen.

Hos oss er det bare et fåtall av gavene som er leker. Ellers er det mye bruksting (ski, skøyter, vintersko, nødvendige klær, osv). Det å få det på julekvelden gjør for vår del at ungene setter veldig stor pris på det. De er foreløpig så små at de jubler for alt fra sokker til luer. Storesøster åpnet i år skiskopakke. Hun dro ut en og hadde krigsdans på gulvet av glede. Så kikket hun i esken igjen - og ropte "en til" hvorpå en ny krigsdans fant sted.

De to største holder ut hele kvelden (vi pleier å begynne seint pga en onkel som er kirketjener og ikke er hjemme før halv sju, i år var vi i seng rundt halv to på natta). Minstemann blir lagt til vanlig tid (altså før gaveåpning). Han pakket opp gavene sine dagen etter.

Jeg er (som mange vet) opptatt av å bremse forbruks"hysteriet". Derfor er det sjelden de får noe særlig "unyttig" verken til jul eller bursdag. Da har jeg heller ikke så mange skrupler i form av at gavehaugen blir ganske stor. Jeg tipper de får mellom 10 og 15 pakker hver.

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

Input skrev:

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

Hvis gavene består av ting man aldri ville kjøpt selv, så kommer de jo i tillegg til det man skaffer seg på egen hånd, så da kan det hende det totale forbruket øker. Samtidig ville jo de pengene blitt brukt på noe annet dersom de ikke ble brukt på gaver, så for å kunne gjøre en riktig sammenligning, må man vite hva dette andre ville vært.

Jeg snakker jo om gaver man kjøper til egne unger.

Input skrev:

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

Jeg synes det gjør en forskjell hos oss (selv om vi slett ikke er av de aller mest bevisste). Snuppa fikk ny seng til jul. Hun er i ferd med å vokse ut av senga si, så det måtte hun fått uansett. Hvis hun ikke hadde fått den til jul, så hadde hun fått en annen julepresang. Nå "slapp" vi unna med bare en presang. Og det begrenser jo forbruket.

Men så fikk hun flere presanger av oss. Hun fikk nytt sengetøy og lavalampe også, så jeg skal ikke skryte så altfor mye. Særlig lavalampa var jo helt unødvendig. Men hun ble svært glad for den.

Mine barn har som regel ikke fått noe særlig utenom jul, bursdager og i påskeegget. (Vi har 1 stort påskeegg som 5 barn deler og da fylles det med tegnesaker, film, spill, asfaltkritt og snop).

For oss som i en lengre periode sto utenfor det som nok regnes som vanlig forbruk var det ikke spesielt julen som så ut som den store "synderen". Det var mer hverdagsforbruket og tendensen mange andre har til å stikke til ungene sine dyre ting jevnt over. Mesteparten av det mine barn fikk til jul hadde jevnaldrende fått gjennom høsten. Og da tror jeg det må mer til for å toppe det jevne forbruket, på en måte. For at det skal skille seg ut fra det vanlige hverdagsforbruket.

For en som har stått litt på utsiden og kikket inn var det i alle fall det som så ut som greia. Et høyt hverdagsforbruk gjennom hele året påvirket også juleforbruket. Jeg kjenner barn som garantert ville ligget under juletreet og grått om de hadde fått skøyter kjøpt brukt på finn.no i julegave, mens mine var kjempeglade det året det var det vi hadde råd til. Vi var ikke trendy og miljøbevisste, men vi hadde veldig dårlig råd og en økonomisk situasjon som måtte snus. Det samme gjelder julekalender osv. et av barna var overlykkelig da vi fikk tak i en haug gamle Illustrert Vitenskap og ga et hver dag i julekalender. Av hjemmelagde gaver var det hjemmelagde blånisseluer til dukker og slikt.

Etterhvert som vi har fått bedre råd har det endret seg litt. Ikke i hverdagen, men hva gaver angår. Vi trenger fortsatt ikke å gjøre så mye for at jul skal skille seg ut, men det har blitt mer klær, bøker, opplevelser og i år var det jaggu en reise. For mange av de barna jeg kjenner ville nok ikke en del av dette vært å betrakte som julegaver. Et år var julegaven billetter til Disney on Ice. Jeg kjenner mange som ga andre gaver som vanlig og allikevel kjøpte de billettene. I år slo vi på stortromma og ga en reise. Klassekamerater av barna mine skal antageligvis også på reise i nær fremtid, uten at det regnes som julegave. osv.

Derfor tenker jeg at man ikke kan vurdere andres forbruk (om man nå ønsker det) uten å også tenke over hverdagsforbruket og at det noen velger å legge under juletreet er ting andre gir uten at det er noen anledning. Om mine barn får en reise i julegave virker det råflott, men om niesen deres skal på samme type tur i vinterferien og til jul får andre ting, er det da ikke mitt forbruk som er størst. Forskjellen ligger i hva man velger å gi som julegave og hva man velger å gi "bare fordi". Fordelingen av gaver og forbruk gjennom et år kan være vidt forskjellig og kan gi litt skjevt bilde av hvilket nivå folk legger seg på. "Gaveberget" kan være utrolig misvisende å bedømme noen etter. Tenker jeg.

Input skrev:

Jeg snakker jo om gaver man kjøper til egne unger.

OK, det var ikke opplagt for meg. Når det gjelder barn, er det jo i stor grad vi voksne som bestemmer forbruket deres. Men regnestykket blir jo ikke så annerledes likevel? Hvis vi kjøper flere ting til dem på grunn av jul, så blir totalforbruket for barnas del høyere, mens totalforbruket ikke blir endret dersom vi gir dem ting til jul som de ellers ville fått resten av året.

(Og fremdeles kommer jo regnestykket an på hva alternativet er - og hvis alternativet til å kjøpe mange ting til barna er å kjøpe flere ting til oss selv, så blir ikke nødvendigvis det globale regnskapet bedre av at man kjøper færre ting til barna.)

For min del trigger det ikke egen dårlige samvittighet om jeg synes det er leit at svigers kommenterer "gaveberget". Det føles kjipt fordi det er unødvendig og uhøflig.

kie skrev:

Mine barn har som regel ikke fått noe særlig utenom jul, bursdager og i påskeegget. (Vi har 1 stort påskeegg som 5 barn deler og da fylles det med tegnesaker, film, spill, asfaltkritt og snop).

For oss som i en lengre periode sto utenfor det som nok regnes som vanlig forbruk var det ikke spesielt julen som så ut som den store "synderen". Det var mer hverdagsforbruket og tendensen mange andre har til å stikke til ungene sine dyre ting jevnt over. Mesteparten av det mine barn fikk til jul hadde jevnaldrende fått gjennom høsten. Og da tror jeg det må mer til for å toppe det jevne forbruket, på en måte. For at det skal skille seg ut fra det vanlige hverdagsforbruket.

For en som har stått litt på utsiden og kikket inn var det i alle fall det som så ut som greia. Et høyt hverdagsforbruk gjennom hele året påvirket også juleforbruket. Jeg kjenner barn som garantert ville ligget under juletreet og grått om de hadde fått skøyter kjøpt brukt på finn.no i julegave, mens mine var kjempeglade det året det var det vi hadde råd til. Vi var ikke trendy og miljøbevisste, men vi hadde veldig dårlig råd og en økonomisk situasjon som måtte snus. Det samme gjelder julekalender osv. et av barna var overlykkelig da vi fikk tak i en haug gamle Illustrert Vitenskap og ga et hver dag i julekalender. Av hjemmelagde gaver var det hjemmelagde blånisseluer til dukker og slikt.

Etterhvert som vi har fått bedre råd har det endret seg litt. Ikke i hverdagen, men hva gaver angår. Vi trenger fortsatt ikke å gjøre så mye for at jul skal skille seg ut, men det har blitt mer klær, bøker, opplevelser og i år var det jaggu en reise. For mange av de barna jeg kjenner ville nok ikke en del av dette vært å betrakte som julegaver. Et år var julegaven billetter til Disney on Ice. Jeg kjenner mange som ga andre gaver som vanlig og allikevel kjøpte de billettene. I år slo vi på stortromma og ga en reise. Klassekamerater av barna mine skal antageligvis også på reise i nær fremtid, uten at det regnes som julegave. osv.

Derfor tenker jeg at man ikke kan vurdere andres forbruk (om man nå ønsker det) uten å også tenke over hverdagsforbruket og at det noen velger å legge under juletreet er ting andre gir uten at det er noen anledning. Om mine barn får en reise i julegave virker det råflott, men om niesen deres skal på samme type tur i vinterferien og til jul får andre ting, er det da ikke mitt forbruk som er størst. Forskjellen ligger i hva man velger å gi som julegave og hva man velger å gi "bare fordi". Fordelingen av gaver og forbruk gjennom et år kan være vidt forskjellig og kan gi litt skjevt bilde av hvilket nivå folk legger seg på. "Gaveberget" kan være utrolig misvisende å bedømme noen etter. Tenker jeg.

Jeg tenker som deg. For å liste opp hva eldste fikk her i huset: Ski, skisko, pysj, ulvangsokker, isdragen fra Ninjagolego, kalosjer til skøytene, sengetøy til senga si (har fått stor dyne nå), hodelykt, fleecejakke, superundertøy og et bokstavspill (fikk sammen med søsteren).

Av dette var det bare isdragen fra Ninjagolego og bokstavspillet som ikke var det jeg vil kalle "nødvendig". Han trengte alt sammen, og vi har ventet til jul slik at han ønsket seg det da.

Tjorven skrev:

Men jeg håper vi slipper å ta slike runder med tenåringer ... men man må kanskje det. Jeg husker at jeg kunne være ganske uspiselig selv på en god del ting i den alderen.

Jeg tenker at som man reder, så ligger man. Å klage over at ungene (både de små og de store) er utakknemlige tenker jeg man tildels må ta på sin egen kappe. Når man tidligere år i stor grad hadde tømt ungenes ønskeliste (det kan jo fort bli slik hvis foreldrene er skilte og man får inn flere sett med besteforeldre både her og der) bør man ikke bli overrasket over at det er dette som forventes.

Er det nå jeg skal legge ut bilde av berget vårt hvor mamma står og lyser med en lommelykt for å finne en gave?

Jeg syntes det blir litt mye egentlig og skulle ønske julen handlet mindre om gaver.

Jeg synes julen handler om mye annet enn gaver. Gavene opptar kvelden på julaften, etter julemiddagen. Resten av tiden handler om god mat, samvær med familie, lek med søskenbarn, osv.

Jeg har barn som overhodet ikke maser etter gavene på dagen på julaften. De har fokus på det som skjer der og da, og gavene er et høydepunkt på slutten av en herlig dag. Dog er gavene viktig etterpå selvsagt, for de får jo ting de trenger og har ventet på. Vi pakker ikke ut gavene før vi kommer hjem etter juleferien, så de begynner ikke å bruke dem før 4.-5. juledag.