Au pair på foreldremøte?

Eh, for det første tror jeg ikke avisen finner opp og tar det helt ut av løse luften. Men at de blåser det opp. Ja.
Mine eksempler er høyst virkelige og kan jo være nøyaktig samme bidrag som dere i tråden om at det faktisk finnes folk som bruker au-pair som erstatning for seg selv. At dette er i små kretser visse steder som egentlig ikke er et stort problem for massen er nok riktig.

Jeg skjønte ikke egentlig relevansen av kommentaren til Bluen, siden dette jo var en tråd som omhandlet fordommer til de fæle vestkantforeldrene som ikke gidder å følge opp barna sine i skolesammenheng. Jeg poengterte at dette ser ut til å være helt uten hold i min skolekrets.

Vi har jo hatt mange diskusjoner om emnet her inne, og jeg mener definitivt at fordommene og hva som er akseptabelt å si om andre bydeler går vel så mye denne veien som østover.

pøbelsara skrev:

Det er sant, vi har en mamma fra Filipinene på skolen vår. Kanskje noen trodde hun var au pair?

Er det ikke helt riktig å anta at kvinner med asiatisk utseende er au pair? Det er da ikke et mørkhudet barn på hele skolen, bortsett fra et par adopterte jenter fra Kina. Dumme meg snakket norsk til østeuropeisk kvinne. Tenkte meg ikke i at håndverkerene hadde barn i skolealder.

Klart alle vestkantforeldre kan møte opp for barna, ta verv og viktige prosjekter. De travle er avlastet med au pair til kjedelige oppgaver som å følge, hente, lage mat og vaske hjem. Svært billig er det også, koster ikke mer pr mnd enn to ganger SFO.

Kanskje noen skoler har møteplikt til foreldremøter, ikke at jeg har hørt om det heller. Kanskje advokater stiller når skolen ikke imøtekommer krav, som barn med spesielle behov.

Edit, må si at det er satt på spissen. For det er selvsagt svært mange hardtarbeidende som fikser alt.

Nå skjer det jo at folk ikke har lik hudfarge som ungene sine, da, Lavender.

Jeg kjenner en som stadig vekk blir tatt for å være au pairen til de blonde ungene sine (hun er halvt eller kvart eller noe asiatisk selv, og ser veldig asiatisk ut, men altså ikke ungene).

pøbelsara skrev:

Kjipe kjeks, ja! Og grønnsaker. :skingestemme:

Jeg høyner med fiskelasagne.

Jeg har ikke stemt, bor grisgrendt til og har kun hørt om au-pairer. Jeg hørte dog debatten på radioen i går og ble litt satt ut over hvor stereotype holdninger enkelte har. Det finnes liksom KUN øst- eller vestkantprofiler i Oslo, ingen som er helt vanlige mennesker. Det synes jeg er underlig.

På foreldremøtet i barnhagen her kom det forøvrig tre foreldre. Barnehage med 65 barn. :himler:

Det rare er at når man BOR et sted, så er nesten alle helt vanlige, både østpå og vestpå.

Med merkevesketråden i frisk minne og med røtter i Oslo Øst og lang botid i Bærum vil jeg bare si: Føkk alle dustefordommer og generaliseringer.
Det blir som regel dypt urettferdig enten det sparkes hit eller dit.

Polyanna skrev:

Det rare er at når man BOR et sted, så er nesten alle helt vanlige, både østpå og vestpå.

Ikke sant? Og hyggelige er de fleste også.

Jeg står jo da på utsiden og ser inn og har aldri opplevd disse menneskene som omtales i VG spesielt. Jeg har tuslet rundt mye både på Bekkestua og på Stovner uten helt å merke den store forskjellen.

pøbelsara skrev:

Med merkevesketråden i frisk minne og med røtter i Oslo Øst og lang botid i Bærum vil jeg bare si: Føkk alle dustefordommer og generaliseringer.
Det blir som regel dypt urettferdig enten det sparkes hit eller dit.

Jepp!

Men det ER kulturforskjeller. Folk er hyggelige for det. Det tar ikke så lang tid å komme inn i sjargongen når man flytter på seg. Men det kan være lett å glemme at andre steder i landet kan normalen være litt annerledes enn der man bor.

Katta skrev:

Men det ER kulturforskjeller. Folk er hyggelige for det. Det tar ikke så lang tid å komme inn i sjargongen når man flytter på seg. Men det kan være lett å glemme at andre steder i landet kan normalen være litt annerledes enn der man bor.

KLart det. I sommerhuskommunen vår er folk litt større enn i hjemkommunen. Og foreldrene litt yngre. Og været litt bedre.

Vi har en thailandsk eller fillipinsk stemor, og siden barnet hun ofte henter blond og kritthvit, kanskje noen tror hun er aupair?

Katta skrev:

Men det ER kulturforskjeller. Folk er hyggelige for det. Det tar ikke så lang tid å komme inn i sjargongen når man flytter på seg. Men det kan være lett å glemme at andre steder i landet kan normalen være litt annerledes enn der man bor.

Jepp. Vi har barnehage i vest med høyt utdannede foreldre der vi er av de med kortere utdannelse og skole i øst der vi er av de med lengre utdannelse. Klart folk er hyggelige begge steder og vil folk rundt seg godt. Men man kan godt ha ganske ulike diskusjoner og samtaleemner over kaffekoppene.

Tallulah skrev:

Vi har en thailandsk eller fillipinsk stemor, og siden barnet hun ofte henter blond og kritthvit, kanskje noen tror hun er aupair?

Hun må gjerne hente, men det er nok best om hun holder seg unna foreldremøtene.

tjolahopp skrev:

Eller ... Det er kanskje ikke noe å le av? Hvorfor i all verden sender man advokat på foreldremøte?

Jo, man kan le
Begge advokatene jeg har hatt på møter har sittet med læreplaner og opplæringsloven, og lett etter uttalelser fra lærere eller ledelse som kan gjøre det mulig å saksøke skolen. Begge ganger fordi den lille prinsen i familien de har representert stryker i et fag eller to, og det kan jo bare være skolens feil... (Kan ikke skyldes skulk eller dårlig innsats ). Jeg har blitt tilbudt 50 000 for en ståkarakter over 2, 100 000 for en sekser av en av familiene Sjefsargumentet fra et av foreldreparene var: "Jeg har jo doktorgrad i psykologi, og mannen min er kirurg. Du må jo SKJØNNE at det er feil at "gullegutt" ikke har 5'ere i alle fag? Du må jo gå i deg selv!" (Gullegutt var en slabbedask med masse fravær, attitude from hell og ingen innsats. Han hadde helt klart mer evner enn det han viste på skolen, ja).

Oi, snippa!

Snippa??!! Det der burde vært anmeldt for bestikkelse.

Ja, jeg vet. Jeg valgte å flire av det i steden for.

Hadde jeg hatt aupair hadde jeg sendt henne på foreldremøte. Hadde glatt betalt for å slippe unna.