Patrick Süskinds "Parfymen"

Jeg slet jo mye med lesingen på barneskolen, men fikk god oppfølging, og det løsnet på et vis etterhvert. Pappa ga meg enorm leselyst, og leste høyt for meg langt inn i skolealder. Han var så redd for at lesing skulle bli et mareritt, og ville så gjerne at jeg skulle glede meg over bøkenes verden og ikke hate de for den utfordringen de ga meg.

Min beste venninne på skolen var en skikkelig lesehest, og hun ga meg Patrick Süskinds "Parfymen".
Denne boken har jeg et veldig spesiellt forhold til som den første "ordentlige" romanen jeg leste. Husker jeg ikke klarte legge den fra meg før den var slutt, og likte godt de makabre beskrivelsene forfatteren leverte. Nå er filmen her, og jeg vet ikke om jeg vil se den. Kanskje den forkludrer tanken om min første "kjærlighet" i bøkenes verden? Hvordan kan de ha klart å gjenskape det bildet jeg har i hodet av karakterene og miljøene fra boka? Umulig.

Uansett står boken fortsatt i bokhylla, og er skikkelig slitt. Tror kanskje jeg skal lese den igjen nå snart:)

Jeg likte boken, men tror ikke jeg vil se filmen.

Jeg syns filmen ser veldig spennende ut. *skal se*

Jeg har også et spesielt forhold til denne boka - har lest den et titallsganger, og gitt den vekk i gave like mange ganger. Jeg synes den er helt spesiell.

Var veldig nysgjerrig på forfatteren en periode. Han gikk visst på en smell/fikk prestasjonsangst etter denne boka. Via via via fikk jeg tak i en annen av hans bøker - "historien om herr Sommer". Det er en barnebok, men jeg likte den ikke noe særlig. Jeg mener jeg også har også lest "The pigeon" av samme forfatter, men jeg husker svært lite av den så den gjorde nok ikke særlig inntrykk 😉

Visste ikke at det var en film på trappene, men kommer nok til å se den etterhvert ja.

Jeg leste boka for noen år siden, og spesielt begynnelsen gjorde veldig inntrykk. Kommer nok til å se filmen, og håper jeg skal kunne leve med at den sikkert ikke formidler helt det samme som boka. Som regel blir jeg skuffet over filmatiseringer av bøker jeg liker, men det er spennende å se andres tolkninger.

Jeg leste boka for noen år siden, og den traff meg enormt. Det er veldig spesiell for meg, og jeg har ikke hatt en leseopplevelse som ligner denne. Ikke fordi det er den beste boka jeg har lest, men fordi den som sagt traff meg på en måte. Jeg har ikke orket å lese den omigjen, og vet ikke helt om jeg orker å se filmen heller.

Jeg har også lest den noen ganger, både på norsk og på engelsk. Jeg har den vel (eller har sikkert lånt den bort) på lydbok også.

Jeg tror ikke filmen er noe jeg prioriterer.

Jeg har to bøker jeg ikke leser på nytt fordi de gjorde et så spesielt inntrykk. Sult og Prosessen.

De bøkene jeg har lest flest ganger er nok Lord of the rings. Jeg var sur når jeg oppaget dem for 20 år siden for at ingen introduserte meg til Tolkin i oppveksten. Jeg ar da 21 år. Jeg har prøvd på norsk en gang men ga et opp.

Jeg har lest boka mange ganger og er skeptisk til om de greier å gjenskape stemningen i filmen, men jeg må jo bare se den likevel ... Men kanskje ikke planlegge å gå ut og spise etterpå, sånn i tilfelle de greier det

Har ingen planer om å se filmen, men boka? Å, så bar den er! Jeg fikk den av en tidligere kjæreste. (Hm... Det var kanskje litt rart? ) Jeg har lest den flere ganger, gitt den i gave mange ganger og liker den ordentlig godt.

Denne har jeg fått i gave av en helfrelst "parfymen" fan. Så pass at jeg ikke har lest den selv. Mister litt interessen jeg da.
Men må vel ta den frem igjen. Har veldig lyst å lese den først.

Boka er fantastisk! Og jeg er så nysgjerrig at jeg sikkert vil se filmen og. 🙂

Jeg tror jeg styrer klar av filmen. Boka er veldig spesiell og flott.

emm skrev:

Jeg slet jo mye med lesingen på barneskolen, men fikk god oppfølging, og det løsnet på et vis etterhvert. Pappa ga meg enorm leselyst, og leste høyt for meg langt inn i skolealder. Han var så redd for at lesing skulle bli et mareritt, og ville så gjerne at jeg skulle glede meg over bøkenes verden og ikke hate de for den utfordringen de ga meg.

Min beste venninne på skolen var en skikkelig lesehest, og hun ga meg Patrick Süskinds "Parfymen".
Denne boken har jeg et veldig spesiellt forhold til som den første "ordentlige" romanen jeg leste. Husker jeg ikke klarte legge den fra meg før den var slutt, og likte godt de makabre beskrivelsene forfatteren leverte. Nå er filmen her, og jeg vet ikke om jeg vil se den. Kanskje den forkludrer tanken om min første "kjærlighet" i bøkenes verden? Hvordan kan de ha klart å gjenskape det bildet jeg har i hodet av karakterene og miljøene fra boka? Umulig.

Uansett står boken fortsatt i bokhylla, og er skikkelig slitt. Tror kanskje jeg skal lese den igjen nå snart:)

Noen som har et forhold til "Herr Sommer", av samme forfatter?

Den boken var helt fantastisk, husker jeg. Klarte ikke legge den fra meg. Jeg tror nok jeg må se filmen.