Bedt bort eller ha gjester?

Hva liker du best? Å bli bedt bort på middag eller ha middagsgjester?

Jeg er litt delt. Jeg elsker å arrangere selskaper, planlegge, lage mat og pynte og ordne, gjennomføre, klappe meg selv på skulderen etterpå, er alltid latterlig fornøyd og føler meg deilig flinkis etter et vellykket selskap. Også har jeg kontroll, jeg bestemmer i mitt hus, jeg lager reglene og kan slappe helt av, jeg bare koser meg, jeg kan egentlig ikke gjøre noe feil. Men det er klart det koster noe også, tar av krefter og overskudd. Er alltid kjempesliten dagen etter.
Å være gjest er deilig. Ansvaret ligger hos verten, jeg skal bare møte opp og bli servert. Luksus! Samtidig så er jeg gjest og dermed på bortebane, jeg blir mer bevisst på hva jeg uttrykker, hvilke forventninger jeg føler jeg skal innfri og jeg blir nok lett litt mer stiv og formell enn jeg er hjemme hos meg selv. Hvis ikke det er hos helt nære venner og familie selvsagt, da slapper jeg bare av.
Så svaret mitt er vel at begge deler funker for meg, men aller gøyest og samtidig mest slitsomt er å be gjester hjem til meg.

Jeg liker begge deler.

Bli bedt bort.

Det kommer helt an på hvem vi blir bedt til, og hvem vi inviterer som gjester. Jeg er glad i begge deler - når det er med folk jeg slapper av sammen med og skravla går. Dessverre har vi nok flest ganger vært vert når vi har feiret jul med noen jeg synes det er slitsomt å være sammen med, og jeg har ikke sjans til å komme unna.

Også kommer det veldig an på "hvor jeg er" mentalt når det skjer. Har jeg fullt av overskudd og god tid er det deilig å bruke tida på å styre og stelle, men om jeg er sliten og synes at arbeidsoppgavene flyter over hodet på meg, er det jo ikke like kjekt. Da er det mye bedre å kunne ramle inn døra hos andre og få servert noe ferdig.

Jeg liker best å være gjest. Jeg er en super gjest, selv ungene har lært seg mors mantra: den beste maten er den du ikke lager selv.

Å ha gjester.

Jeg liker best å ha gjester.

Jeg liker best å ha gjester. Men det er mest fordi jeg har noen begrensninger som gjør meg til en litt vanskelig gjest. For eksempel må jeg ha lov til å plutselig forlate bordet for å legge meg ned litt, eller ha lov til å ikke spise noe særlig. Ikke alle liker det. Og så kan jeg bli ltt på gråten hvis det viser seg at toalettet er i en annen etasje. Men hos folk som jeg kjenner godt og vet at er komfortable med at jeg gjør som jeg gjør, så er det helt ok å være gjest.

Helt ærlig så liker jeg ikke noen av delene. #sær

Jeg elsker å lage til selskaper, gjerne store. Samtidig slapper jeg bedre av når jeg er gjest selv, så ja takk: begge deler!

Jeg liker også begge deler. Jeg synes det er veldig moro å være litt ambisiøs vertinne, men til gjengjeld er det jo veldig avslappende å være gjest.

Det verste jeg vet er å bli bedt bort steder der jeg føler at jeg ikke kan slappe av. Dette er faktorer som gjør meg stressa:

- at vertinnen maser om at jeg ikke spiser nok
- at jeg ikke kan sette meg ned et godt sted med den vonde ryggen min
- at jeg føler at vertskapet blir sure hvis vi går tidlig
- at de har det så shiny hjemme at jeg føler at jeg ikke kan søle
- at det virker som de har en del regler jeg ikke helt klarer å catche
- at de snakker ned maten de har laget
- at de blir litt småfornærmet hvis man takker nei til en viss type drink eller liknende
- at de ikke respekterer at jeg ikke spiser sukker og gluten

Disse faktorene gjør at jeg koser meg:

- at de har det litt halvrotete
- at de serverer alkohol og skjenker i glasset underveis eller sier bare drikk og setter vinflasken på bordet
- at vi kan sitte der det er best for ryggen min
- at de ikke unnskylder maten/måten den er laget på/at den ikke ble bra nok
- at det virker som de er mer opptatte av gjestene enn at alt skal være strøkent og flott (jeg liker å føle at jeg kommer for å treffe vertskapet ikke for å spise meg mett. Jeg er alltid stressa over å spise borte/sammen med andre, så da spiser jeg mye mindre enn ellers. Jeg kommer mest for selskapet ikke maten i seg selv.)

Å bli bedt bort tror jeg... eller ha gjester. Jeg liker å være sammen med folk, men sliter litt med at jeg føler ansvar for at alle skal ha det bra når jeg er vertskap.

Ja takk begge deler:) Når det er sagt så ender jeg ofte opp på kjøkkenet som gjest også. Om det er ok for vertskapet. Gjerne som ryddehjelp og ved oppvasken. Pga bekkenplager så er det å sitte over tid pyton og da kan jeg likeså godt gjøre noe nyttig.

Jeg er ikke så glad i middagsselskap i det hele tatt, må jeg innrømme. Men jeg liker å ha folk på middagsbesøk, hvis vi ikke kaller det selskap med pyntet bord og ambisiøs meny. Bare at noen er på besøk, også spiser vi middag sammen. Da liker jeg best å være hjemme hos meg, og være den som lager middagen.

Føler meg ofte utilpass når jeg er gjest, og blir usikker på hva som forventes av meg. Men det kommer selvsagt an på hvem vi er hos, og hvordan det legges opp. Å ha gjester synes jeg stort sett er hyggelig uansett hvem og hvordan, men ikke hvis det skal inviteres til et selskap hvor det følger visse forventninger med invitasjonen. Det blir stress.

Liker best å bli bedt bort.

Jeg er ikke glad i å lage mat, så derfor liker jeg best å bli bedt bort.

Jeg elsker å ha gjester til bords, men ikke så glad i å bli bedt bort der det er mat inkludert. Jeg har en ekstrem allergi som gjør at jeg reagerer selv på mikrospor, kryssforurensning og om redskaper er dårlig rengjort, så jeg er ukomfortabel med å spise borte eller når mat er catret.
Å forklare allergien for å tilrettelegge synes jeg blir styrete og masete, og erfaringen min er at det fort går galt likevel. Jeg har noen «trygge» folk, steder og leverandører og da er det stas å bli bedt bort.
Det sagt så synes jeg det er skikkelig gøy å lage mat og stelle i stand selskap her hjemme.