rine skrev:
Er alle menn sånn?

Min er dødsutålmodig og kan ikke komme seg ut derfra fort nok. Egentlig er han bare en belastning... Men så var det all bæringen og stuingen i bilen som jeg ikke gidder.

Min mann sa en lørdags morgen i august at "vi skulle vært en tur på ikea". I DAG? spør jeg, og ja, han mente i dag.
Normalt sett er det greit det, er man der klokken ti så er der ikke så mange andre. Men jeg er på ham, poengterer at vi er midt i august, semesteret begynner på mandag, mener han det? Jada. Så vi er der klokka ti, fem på faktisk, og ender i en kø som går hele veien ut på parkeringsplassen, for å komme INN. Mannen ser forstyrret ut, mens han titter på alle de 19 år gamle studentene sammen med 1-2 foreldre og endelig demrer det for ham.... Ja, midt i august, skolestart, studenter i tusenvis, ja... ja, vi skulle på ikea ja?
Når han har valgt det selv er min mann meget frivilllig på ikea. Og finner alltid mer enn vi skulle ha. Når jeg skal dit med "ymse slektninger" (min familie bor liksom ikke like nært ikea som vi gjør, så de "må" innom når de er i byen) som ikke nødvendigvis vet hva de skal ha (særlig min bror/svigerinne er ille der, mine foreldre kommer i det minste med handleliste) da velger han gjerne å holde seg hjemme.
Vi bor jo nesten i et ikea-hjem vi da. Men monteringen, som mannen mener vi skal ta når Knerten er i seng, tar alltid lenger tid enn den nevnte mannen har antatt, så det blir litt trøtte folk på slutten, og derved føles ikke det som rekreasjon lenger...