Var du i Italia i sommer?

Jeg er så overrasket over hvor utrolig mange i min bekjentskapskrets (og facebookvenner) som var på ferie i Italia i sommer. Jeg var der selv også.

Jeg har ikke oppfattet Italia som et så populært ferieland, men i år var det dit "alle" skulle. Hvordan oppstår sånne trender?

Jeg kan jo starte med å svare for egen del. Vi antar at dette var det siste året som begge ungene skulle være med på det meste av ferien. Vi er alle glade i italiensk mat og fikk lyst til å oppleve litt mer av landet. Så da bestemte vi for å svi av store deler av reisekontoen, og oppleve Italia.

Det var en flott ferie, men jeg var glad for at vi ventet til ungene var "store". Snuppa var klar på at hun nok ikke hadde klart å nyte det til fulle før nå.

Men jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor vi falt ned på dette valget samme år som "alle andre" tok den samme beslutningen.

Jeg synes "alle" har vært i Nice/Antibes, hvor vi var.

Trender oppstår vel i reisemål så vel som med klær, mat og alt annet. Men hvordan - si det? Flokkmentaliteten? Inspirasjon? Influensere? Tilgjengelighet v direktefly? Jeg har for øvrig alltid vært glad i Italia som ferieland, men har da inntrykk av at det har vært ganske så populært hos andre også.

Var forresten på ferie i Italia (Roma-Napoli-Amalfikysten) da eldste var to år, og kan meddele at det fungerer også supert med små barn. Hun satte stor pris på maten i alle fall. Som regel pasta med tomatsaus, som hun spiste med fingrene. Og hun ble dullet og dillet med av alt og alle, der hun løp rundt på diverse piazzaer og uterestauranter med hvite musefletter og italiensk fotballskjorte, plasket i fontener og "snakket" med alle, og sjarmerte folk i øst og vest. Er vel på tide å ta en ny tur dit snart, etter det har jeg bare vært i Italia uten unger (hvis man ikke regner med den gangen vi krysset grensa til Italia med noen meter, langt oppe i fjellet, på dagstur fra en turisthytte i Sveits). Sist gang sammen med mine søstre og min far, i 2018, for feire pappas 70-årsdag. Da leide vi et hus i Toscana og fartet rundt til ulike steder i Chianti-området, ei salig uke i evig mat- og vinrus.

Nei, så vi var ikke i Italia i sommer, men vi vurderte det (Sardinia) som ett av alternativene, da vi endte opp med Frankrike i stedet. Også da vurderte vi togtur til San Remo, bare for å ha vært i Italia, men prioriterte det likevel ikke, det holdt å dra til Menton på grensa. Kanskje neste år? Da kan jo også storesøster få smake på vin (kanskje passe på at hun ikke løper rundt på piazzaene, plasker i fontener og snakker med alle da )

Kan det ha sammenheng med at mange av oss er i en livssituasjon med store barn/ungdommer? Mange reisemål i Italia (og Frankrike) egner seg kanskje best for voksne og ungdommer/store barn? Med små barn velger mange de typiske charter-reisemålene der ting er tilrettelagt for de minste med enkel reise, all inclusive, barnebasseng og barneklubber. Med store barn er det enklere å reise litt rundt og utforske reisemålet litt mer.

Jeg ser litt det samme mønsteret i min omgangskrets også. Flere velger bort den typiske sol- og badeferien og velger reisemål der det er mer lagt opp til aktiviteter og kulturtilbud

Nei, var i Nice. For oss som ikke bor på det sentrale østlandet handler det mye om direkteflygninger, gitt.

Det er omtrent 10 år siden vi var på charter. Og det var 3. året med kun ett barn på ferie (mulig eldste var preget av at koronareisemålene i Norge ikke fristet de to siste årene. ).

Italiaferien i år ble dessverre avlyst, men dette har vært mitt foretrukne ferieland siden tidlig 70-tall. Og som jeg har besøkt jevnlig.

Ja, vi var på Sicilia, som hårfint vant over Hellas da vi planla.

Nei, men vi var i Spania og har samme følelsen av at det var nettopp der ALLE var.

Det var vel ganske høy «Ikke En Norgesferie Til»-faktor.

Karamell skrev:

Nei, var i Nice. For oss som ikke bor på det sentrale østlandet handler det mye om direkteflygninger, gitt.

Det er omtrent 10 år siden vi var på charter. Og det var 3. året med kun ett barn på ferie (mulig eldste var preget av at koronareisemålene i Norge ikke fristet de to siste årene. ).

Vi reiste faktisk fra Oslo, siden vi besøkte folk på Østlandet først. Men for oss handlet det om at vi hadde begrenset med tid, og trengte en plass hvor vi kom oss kjapt (så direktefly ja), hadde kort vei fra flyplass til et hyggelig sted, med flere muligheter for både by/shopping/kultur/severdigheter, og strand, sol og bading. Og i tillegg såpass gode forbindelser at vi slapp å leie bil, men kunne komme oss lett rundt med kollektivtransport. Så da endte vi opp der.

Charter har vi aldri vært på, men opplever at småbarn er det veldig enkelt å tilrettelegge for, uansett hvor man er. De trenger jo ikke så mye for å være underholdt. En lekeplass eller to, og en eller annen form for bademulighet (strand eller basseng), og de var stort sett fornøyde. De første tre leveårene til tvillingene ferierte vi på Kreta, på en bitteliten plass på sørsiden, hvor ingenting var tilrettelagt, ingen lekeplasser, ingen basseng, bare en kjempestor strand med rent og klart vann, store naturområder, en håndfull restauranter og lite/ingen biltrafikk. Leide leilighet med kokemuligheter. Det var utrolig behagelig, og ungene elsket å være der. Det ble mer krevende å finne passende feriemål da ungene ble eldre synes jeg, for da begynte de å få litt mer ulike interesser, ønsker og behov. Men charter var ikke svaret på de behovene heller, så det ble aldri til at vi valgte det.

Nei, vi var i Portugal. Vet ikke om noen andre som har vært der i år, og vi traff én annen nordmann i løpet av 14 dagers ferie.

Andre vi kjenner har vært i Italia, Frankrike, Spania, Kroatia, Tyrkia, Tyskland, Østerrike, Hellas, Sverige, Danmark osv., så ikke noe land som skiller seg ut som spesielt populært egentlig.

Nei, var i Danmark og Sverige

Nei. Jeg var ikke utenfor landegrensene i år (heller).

Nei. Vi var i Sverige og sjekket ut hvordan regn og vind var på den siden av grensa.

Jeg hadde ellers uvanlig mye Nice og Antibes i monitor i juli. Koselig det og jeg var ikke misunnelig. Altså, koselig var det så absolutt.

Minimalt Italia å registrere. Kanskje en familie jeg vet om.

Ja, vi var på Sardina. Tror også det kan handle litt om alder på barna, reisemålet var et av forslaget fra ungdommene våre. Her tror jeg faktisk også at SoMe (evt. TikTok) er en stor inspirasjonskilde.

Nå er det denne typen ferie vi stort sett drar på, og det frister til gjentagelse. Jeg kunne godt ha tenkt meg en tur til fastlands-Italia også. Har 3 i vennekretsen som har vært i Italia i år.

Nope. Vi var i Wales, Skottland og England.
Men jeg synes ikke Italia er noe alle plutselig har dratt til, det har da vært et av de mest populære reisemålene i mange, mange år?
Vi har vært i Italia mange ganger, med alt fra babyer til store barn.

Nei, dessverre, vi var i Hellas.

Jeg synes "alle" var i Spania i sommer.

Muskat skrev:

Nei, vi var i Portugal. Vet ikke om noen andre som har vært der i år, og vi traff én annen nordmann i løpet av 14 dagers ferie.

Vi bodde lenge i utlandet og var et år i Portugal. Der hørte sønnen vår plutselig nordmenn i bassenget og kom og spurte meg om dette var Syden. Han hadde jo hørt at nordmenn dro dit i feriene.

Vi var forøvrig i Hellas i år, og skal en tur til Mallorca i september. Har pleid å veksle ganske likt mellom Italia, Spania og Hellas i sommerferiene. Har bare vært en gang på charter og har opplevd at det er enkelt å tilfredsstille barns behov uansett hvor vi drar. Dog har vi bare ett barn (nå 19 år gammel).

Jeg syns også alle var i Italia, var ganske misunnelig. Jeg har tror forresten jeg ikke har vært på ferie noen gang et sted uten nordmenn. Selv på et bittelite motell vi bodde en natt på i gokk i ørkenen i New Mexico var det nordmenn på rommet ved siden av. Vi er overalt!