Jeg hater å bli tatt på armen - who knew?

Hønni skrev:

Det derimot kunne jeg fått hele dagen!

Det var ikke meningen å fjase bort kollegaen altså, jeg hadde slitt med det der selv, nettopp fordi jeg ikke liker å bli tatt på. Mann og barn går greit da.

Hva med å stryke henne over håret hver gang hun tar på deg? Heller hinte enn konfrontere.

Primrose skrev:

Hva med å stryke henne over håret hver gang hun tar på deg? Heller hinte enn konfrontere.

Ja!

Stryk henne kjærlig over kinnet og se henne dypt inn i øynene.

Jeg ble helt lattermild ved tanken på hvor mye det kan eskalere hvis du dikter opp en eller annen sjelden hudsykdom.

En venninne i California sa en gang, som en hvit løgn i full fart, at hun ikke likte sjokolade, for å ha en grunn til å takke nei til sjokolade på jobb en gang hun ikke ville flagge en slankekur. Resultatet ble at det ble en kjempegreie hver gang noen skulle spise eller servere sjokolade, og de måtte alltid sørge for å kjøpe bær til henne i stedet, og de passet samvittighetsfullt å si fra hver gang en ny person kom med sjokolade at «å, men du skjønner, T. liker ikke sjokolade, så vi må huske å kjøpe noe annet til henne!» Hun kunne jo aldri fortelle sannheten, og ble nesten redd for å spise sjokolade utenom jobb også, i tilfelle noen så henne. Problemet løste seg ikke før hun skiftet jobb. (Du kunne jo vurdere å skifte jobb? )

Er det bare jeg som syns folk kunne tatt mer på hverandre? Jeg er forøvrig ikke en sånn som tar masse på folk altså, men jeg syns det er hyggelig. Så fremt det skjer på en ok måte så klart.
Men jeg forstår problemstillingen, og hadde helt klart slitt med å sagt i fra selv.

Det svarer seg ikke å lyve gitt.

Er det bare jeg som får assosiasjoner til en eller annen sitcom av denne problemstillingen? Kan det ha vært Friends?

Jeg skjønner absolutt at det er ubehagelig, altså, jeg skvetter til hvis noen tar på meg på annen måte enn for å signalisere kommende klem.

Skilpadda skrev:

Jeg ble helt lattermild ved tanken på hvor mye det kan eskalere hvis du dikter opp en eller annen sjelden hudsykdom.

Samme her. Så for meg Hønni komme på jobb inntullet i bandasjer, med brosjyrer fra en eller annen støtteforening slengende på skrivebordet.

Timar skrev:

Er det bare jeg som får assosiasjoner til en eller annen sitcom av denne problemstillingen? Kan det ha vært Friends?

Jeg tror det er Seinfeld ... ?

Jeg tror at jeg hadde vinklet det slik at du ikke klarer å slappe av ettersom du hele tiden venter på neste gang vedkommende tar deg på armen og at set tar alt ditt fokus.

Og du er en klemmer, en meget varm og hjertelig klemmer.

Skilpadda skrev:

Jeg ble helt lattermild ved tanken på hvor mye det kan eskalere hvis du dikter opp en eller annen sjelden hudsykdom.

En venninne i California sa en gang, som en hvit løgn i full fart, at hun ikke likte sjokolade, for å ha en grunn til å takke nei til sjokolade på jobb en gang hun ikke ville flagge en slankekur. Resultatet ble at det ble en kjempegreie hver gang noen skulle spise eller servere sjokolade, og de måtte alltid sørge for å kjøpe bær til henne i stedet, og de passet samvittighetsfullt å si fra hver gang en ny person kom med sjokolade at «å, men du skjønner, T. liker ikke sjokolade, så vi må huske å kjøpe noe annet til henne!» Hun kunne jo aldri fortelle sannheten, og ble nesten redd for å spise sjokolade utenom jobb også, i tilfelle noen så henne. Problemet løste seg ikke før hun skiftet jobb. (Du kunne jo vurdere å skifte jobb? )

Jeg kan si, - du isteden for at du tar meg på armen, kunne jeg heller få bær?
Tror ikke jeg skal bytte jobb nå.

Skilpadda skrev:

Jeg ble helt lattermild ved tanken på hvor mye det kan eskalere hvis du dikter opp en eller annen sjelden hudsykdom.

Filifjonka skrev:

Samme her. Så for meg Hønni komme på jobb inntullet i bandasjer, med brosjyrer fra en eller annen støtteforening slengende på skrivebordet.

Jeg tenkte kanskje noe litt mindre drastisk!

Prøv å gjengjelde ein periode og sjå kva som skjer?

Fortelle om at du mistenker at du har midd eller skabb?

Pelen skrev:

Jeg tror at jeg hadde vinklet det slik at du ikke klarer å slappe av ettersom du hele tiden venter på neste gang vedkommende tar deg på armen og at set tar alt ditt fokus.

Nei, det får jeg altså ikke til. Jeg er altså en godt voksen dame som holder foredrag for hundrevis av folk, som tar en konflikt på fag eller på vegne av andre på stak arm, men med en gang det kommer til noe som er intimt eller med fokus på meg da er det stopp...

Pelen skrev:

Og du er en klemmer, en meget varm og hjertelig klemmer.

Ja, jeg er jo virkelig en klemmer og deg klemmer jeg når som helst! :hjertet:

Ler. Jeg er likedan. Klemmer gjerne men la armene mine være. Da blir jeg aggressiv med en gang.

Dette er litt sånn skjerp deg, si i fra, blir hun fornærmet, hennes problem, du får bestemme din intimsone. Såpass tøff får man være og det får hun tåle.

Rema1000

Jeg skjønner det er vanskeligere å si ifra dersom det er skjedd noen ganger. Men det er som oftest nok å se ned på armen hvor hun har tatt på den og rynke pannen og riste litt på hodet.

Timar skrev:

Er det bare jeg som får assosiasjoner til en eller annen sitcom av denne problemstillingen? Kan det ha vært Friends?

Joey var sammen med en ganske fysisk liten jente som drev og lekeslo på armen, men det var altså ganske hardt. Kan det være det du tenker på?

Timar skrev:

Jeg skjønner absolutt at det er ubehagelig, altså, jeg skvetter til hvis noen tar på meg på annen måte enn for å signalisere kommende klem.

Da vet jeg hva jeg kan finne på hvis jeg kjeder meg på jobb

Jeg har også en sånn ny kollega. Han er hyggelig og grei, men jeg skvetter hver gang han tar på meg og det skjer stadig vekk. Jeg har kommet til at det er noe jeg får prøve å leve med, for det er mitt problem.

(Men her er det snakk om en gang i uka. Det er overkommelig ofte.)

Jeg får intens lyst til å slå, men kan vel egentlig ikke anbefale den løsningen.

For noen år siden jobbet jeg sammen med en som var skikkelig close talker, og som alltid satte seg tett inntil enten meg eller en annen dame. Men han var ingen slibrig type - snarere som rett ut fra The Big Bang Theory. En forvirret liten nerd, på mange måter. Vi prøvde den feige varianten, med å flytte oss (han kom etter), eller se skarpt på han, men i ettertid innså vi at han neppe forsto den slags koder. Jeg tror det beste er å si det som det er, at en ikke liker det.