Jeg trenger litt voksenopplæring. Ungene mine har lært meg at når jeg kommuniserer med unge voksne er det lurt å legge på en emoji for å "vise at jeg er på deres lag" - alternativt vil jeg oppfattes som streng og urimelig. Greit nok. Det kan jeg få til.
Men hva med foreldregenerasjonen min? Altså mine foreldre og barnas øvrige besteforeldre. Her er det ikke snakk om én emoji. Det florerer av dem, og det er en vill skog av forskjellig symbolbruk. Snuppa sier at her kommer hun også til kort, og har lært seg å slenge på et par ekstra når bestemor og farmor skriver. Det er greit nok for meg å slenge på et hjerte eller smilefjes, men forventer denne generasjonen å få en tilsvarende flora av emojis i retur? Er dette en kjent problemstilling? Hvordan løser dere i så fall det?