Hva spiser dere der du kommer fra og hva heter maten der du bor?

GeekyGirrrl skrev:

Mannen og hans familie kaller kålrabi for nepa. På julaften spiser de nepestappe og ikke kålrabistappe. #giftmedharding

Nepa er jo en helt annen grønnsak.

Kake til brød sier de i Trøndelag også. Bestemora mi er fra Fosen og hun sier «kakskiv» om brødskive.

Boknafesk er en tradisjonell fiskerett her i området. Og møsbrømlefse bør man teste hvis man er i Salten.

Vi kaller ellers raspeball for klubb, og serverer det med sirup.

Hyacinth skrev:

I Stavanger spiser mange sursteik til jul. Det er veldig lokalt og er ikke vanlig utover Jæren, kun i byen. De siste 50 årene er det imidlertid blitt temmelig uvanlig her også. De fleste spiser nok pinnekjøtt.

Sursteik er oksesteik som ligger i surmelk i ca 10 dager, før den skylles, tørkes og stekes. Jeg ser at det nå selges ferdig sursteik i matbutikker med godt utvalg. Denne er imidlertid oftest surnet i eddik.

Serveres med jevnlig mellom på sus her i stavanger ja.. ikke spesielt godt heller.



Forøvrig er det noen her som spiser «bede» i julen?
Tror det kommer fra hidra.

I min familie spiser vi noe som vi kaller bjelkubett. Det er flatbrød som det er lagt potetmos, lettsaltet kokt torsk og bacon på, og en flatbrødbit oppå der. Spises som en sandwich.

Erica skrev:

I min familie spiser vi noe som vi kaller bjelkubett. Det er flatbrød som det er lagt potetmos, lettsaltet kokt torsk og bacon på, og en flatbrødbit oppå der. Spises som en sandwich.

Da er du faktisk ikke så langt unna bede bare i en litt annen variant.

Bare at bede er kokte poteter, lettsaltet kokt torsk, gulrot og en lefse. Men det blir brukt lefse (noen tørre som fuktes). Voksne pleier ofte å ha lefser ved siden av mens barn blir introdusert for dette med å lage «lapskaus» av poteten, torsk og gulrot. Ha oppi lefsen og spise som sandwhish.

Noen barn blir aldri voksne da og spiser slik enda da (eks mine søstre..)

Vi har også bacon til, men dette varierer litt fra familie til familie.
Så kan det også være egg i det smeltete smøret.

Dette er faktisk vår julemiddag…

Blainnabaill til middag og kaak ellet kakskiv til frokost.

millact skrev:

Mange her i sør spiser komper (komle, raspeball, mange navn) med sukker.

Her har vi klubb (komle) med brunostduppe, bacon ag sirup eller sukker. Jeg blir helt forundret av å ha f.eks kålrot til dette. (Ikke noe fyll i klubb da)

Flatbrødsoll, eller bare soll, var for oss surmelk (kefir eller kulturmelk), med flatbrødbiter oppi og sukker på. Husker det var en favoritt når vi var syke som barn, og ikke orket så mye mat.

Dravle er det en gren av slekta som bruker, det syntes ikke vi var noe særlig. Samme med gomme, det er vel i samme gata. Tromsølefse/ kvitlefse derimot, smurt med sukker/smør og revet geitost, det var digg!

Søstra mi spiste brunost og bringebærsyltetøy sammen, det var dødsrart, syntes jeg. Men det er vel vanlig noen steder i landet. Har også venner som er vant til sviskesuppe sammen med pinnekjøtt. Da får man dette samtidig, man har en tallerken med pinnekjøtt og en skål sviskesuppe, og spiser det som ett måltid. Veldig uvant.

Che skrev:

Her har vi klubb (komle) med brunostduppe, bacon ag sirup eller sukker. Jeg blir helt forundret av å ha f.eks kålrot til dette. (Ikke noe fyll i klubb da)

komper (med kjøtt inni) med sukker og kålrabistappe her (muskat i den, ikke melk/fløte)

Sør.

Nå er den vel blitt mer vanlig og kjent, men MRF-svele med smørsukker er jeg vokst opp med. Bare må ha når vi kjører oppover vestlandet.

GeekyGirrrl skrev:

Mannen og hans familie kaller kålrabi for nepa. På julaften spiser de nepestappe og ikke kålrabistappe. #giftmedharding

Det gjør svogeren min også! #indresogn

Fløyel skrev:

Kaku sa bestemor og bestefar om brød. Venninnene mine fra byen var henrykte over å skulle få kake til frokost. Helt til brødskiva lå der.

Ja, kaku om brød er jeg også vant med da (har "brød" også, men det betyr flatbrød). Og "eple" om potet, og "søteple" om eple. Mandelpotet er "griseple". Uvisst av hvilken grunn.

Hjemme hos oss var det veldig vanlig å servere vafler med smør og kokt egg. Spesielt rundt jul.

Der jeg kommer fra er det vanlig med skjørost med rømme, tjukkmjølk og surpølse. (Hver for seg, ikke sammen). Tjukkmjølk er melk som er syrnet med tettekultur, blir litt mer "slimete" enn vanlig syrnet melk. Frisk, men litt spesiell. Surpølse er pølser basert på skrapkjøtt og fett som har fått henge varmt for å surne.

Skjørost med rømme liker jeg, tjukkmjølk og surpølse har jeg aldri helt fått sansen for. Kake og brød kan bety det motsatte av det folk ellers tror her også, mannen fra Vestlandet har ofte blitt forvirret over kakskive og kaffebrød.

Jeg kaller risgrøt for risgrøt, men minnes svakt at jeg kanskje kalte det for risengrynsgrøt før. Den spises med kanel, sukket, pepperkaker som bløtes kjapt i vann før de legges på grøten (supergodt - må prøves) og smørøye i midten.

Elsker raspeballer i all slags former. Med saltkjøtt, kålrabistappe, pølse og gjerne baconfett, selv om det siste ikke var vanlig i barndommen.

Spiser rømmegrøt med spekemat til på 17. mai. Kanel og sukker på grøten, spekemat ved siden av. Fenalår er best. Det salte mot grøten er skikkelig nam.

Tror ikke jeg spiser noen andre rare norske ting. Eller kanskje teller revet brunost, type Gudbrandsdalsost, på lutefisken. Og at vi har både kålrabistappe og potetstappe (ikke vanlige poteter) til pinnekjøttet på julaften.

Siden jeg har bodd lenge utenlands, har jeg også vent meg til et par andre rare kombinasjoner, f.eks. sirup på fleskepannekaker. Igjen søtt og salt sammen. Kjempegodt. Kanskje er det også vanlig i Norge uten at jeg vet det?

Tror det er ganske vanlig med sirup til fleskepannekaker. Her er det også vanlig med sirup til kompe og til blodpudding eller blodpannekake.

Vi spiser komler. Den helt 'plaine' sorten lagd av poteter og mel og trukket i kraft. Med kålrabistappe, kokt gulrot og salt lammekjøtt til. Og masse smelta smør.

Jeg er vokst opp i Sunnfjord, men har foreldre fra Nordmøre og Askøy/Vesterålen, og er tydeligvis litt historieløs på matfronten, for jeg ikke så mye å bidra med her, bortsett fra at mamma sier raspeball og pappa ball.

Vi spiser i alle fall ikke en appelsin her, men ei appelsine.

Ellers er mye nevnt.

En lokal fast food-variant er svinemør i brød. En ganske feit pølse med mye god smak. Den skal helst trekkes, noen kjører den i frityr (ikke min favoritt), og så pølsebrød, ketsjup og sennep. Noe av det beste som fins av gatekjøkkenmat.

Svinemør er også vanlig følge til pinnekjøttet i jula.

Mvh Sunnmøre, indre strøk