Skvetten skrev:
Du skrive at du ikke vet om all alternativ behandling virker, jeg er så innmari spent på hvilke alternative metoder du vet som virker og ikke minst den empiri du underbygger denne påstanden med.
Jepp, dette har jeg jo skrevet om før i en annen tråd tror jeg det var. Jeg vet at kiropraktikk hjelper mot låste ledd og nerver som er i klem. Jeg vet at akupunktur har hjulpet mange mot smerter, søvnløshet, og til å få bedre energi bl.a.. Min "empiri" (jeg har ikke forsket på det selv, men støtter meg på annen pålitelig forskning) kommer fra mitt tidligere arbeidssted, les
her. Kiropraktikk hjelper mot låste ledd og kan korrigere feilstillinger i ryggen. Det har også blitt vist at det kan hjelpe mot KISS/KIDD-tilfeller hos barn. Derimot har det ikke blitt påvist at det hjelper mot kolikk, men noen ganger kan man tolke at barn har kolikk når det egentlig plages av noe annet, som f.eks. låsninger i ledd som gjør at barnet har smerter. Manuell terapi går mye ut på det samme som kiropraktikk, bare at de har andre tilnærmingsmetoder. Les om KISS/KIDD
her. Om fotsoneterapi/refleksologi kan man lese
her, men de innrømmer at det ikke har blitt forsket nok på dette. Det er noe med å få tak i forskningsmidler også, og det er ikke alltid lett. Forskningsrådet sorterer veldig nøye, og selv profilerte forskere kan få problemer med å få tak i forskningsmidler. Jeg håper disse artiklene gir faglig nok tyngde til noen av de alternative metodene jeg har snakket om.
Jeg sier jo igjen at jeg ikke vet hva som virker av alternative behandling eller ikke, men personlig er jeg av den typen som er åpen for at det
kan finnes muligheter for andre metoder enn skolemedisinen, inntil det motsatte er bevist. Det betyr
ikke at jeg vil prøve alt ukritisk, men jeg sier heller ikke at det ikke virker. Det er det jeg mener, men det kan hende at jeg uttrykker meg litt klønete av og til. Og å harselere med dem som tror på alternativ behandling, det synes jeg faktisk er dumt, fordi det får dem som tror på det til å føle seg dumme. Derfor kom jeg med barnereglen min.
Skvetten skrev:
Det betyr at du mener at dersom man f.eks. er kreftsyk og skolemedisinen ikke gjør en bedre så bør man gå til en kvakksalver? Eller la oss ta et annet eksempel, dersom man lider av en alvorlig sykdom som man kun kan lindre symptomene på med skolemedisin, bør man da prøve alternativ medisin?
Jeg sier ikke at jeg synes at de
bør gå til det som du kaller for "kvakksalver", men jeg stiller meg åpen til at annen behandlingsmetode kanskje kan hjelpe ja. Om det er placebo-effekt får i så fall være, men det er jo fint da om "placebo-effekten" faktisk får folk til å bli friske? Hva er egentlig placebo-effekt? Er ikke det tro? Hvordan påviser man at placebo kan virke? Noen burde forske på placebo også...
Når det er sagt, så vil jeg ikke anbefale noen noe som helst, men jeg vil heller ikke avvise at det kan hjelpe. Men, jeg ville selvsagt stilt meg veldig kritisk til alternative behandlere vil ta seg mye betalt for det. Dem holder jeg meg langt unna.
Skvetten skrev:
Tenk at du får deg til å si at brukere her inne føler at de må le av andre mennesker. Det er noe av det mest arrogante jeg har hørt på lenge og det av en bruke som såvidt har ankommet her. Vel det faller på sin egen urimelighet.
Jeg mente ikke at brukere føler at de
må le av andre. Jeg formulerte meg kanskje ikke så bra her. Men dere må innrømme at noen av dere syns at folk som tror på at bønnevers kanskje ikke er like kloke/opplyste som dere mener at dere er? Tro har for meg ikke alltid med å være dum å gjøre. Mange mennesker lar seg lure, javisst, men så lenge man ikke betaler for en slik "kvakksalver", hva har man da å tape? Og vær så snill å forstå meg riktig nå: Hvis jeg har en blødning, så er jo selvfølgelig det første stedet jeg oppsøker legevakten, og ikke en "kvakksalver". Og jeg vet jo selvsagt at kroppen stort sett fikser små blødninger selv fordi blodet koagulerer. Det er jo de store blødningene jeg snakker om, som leger ikke har klart å stoppe. Les om det i
Nordlys (der står det kilde der ja). Om kilden er pålitelig nok kan sikkert diskuteres, men både sykehusdirektør, sykepleier og sosionom uttaler seg her.
Og det var slett ikke meningen å være arrogant, men jeg følte litt for å erte tilbake. Synd at jeg ble tatt så alvorlig, men bør ikke forståelsen gå begge veier? Jeg harselerte litt tilbake, og det vakte oppsikt gitt... At jeg såvidt har ankommet her og ergo i deres øyne ikke bør uttale meg på denne måten, vel, det kan sikkert ansees for å være litt "frekt", men jeg har vel uansett rett til å uttale meg jeg også? Eller må jeg gjennom en "prøveperiode" kanskje?
Er ikke en diskusjon noe man skal - ja - diskutere? Og er harselas en god måte å diskutere på? Jeg bare spør jeg
Jeg er kanskje en sånn type som stiller meg kritisk til harselas av andre. Jeg kan godt gå imot strømmen, men jeg tror ikke jeg gidder å bruke så mye mer energi på det nå...
-modus når noen bruker "se, noe som var alternativt for x år siden er anerkjent nå" som "bevis" for at deres yndlingsteori også vil bli anerkjent bare de trøtte realistene får opp øynene.
