"Kresne" unger og usunn mat

Hattifnatten skrev:

Det er sant, men på slike sårbare tema er det også lett å ta alt i verste mening selv om det ikke er ment sånn. Den der "kaller du meg dårlig mor?" er jo velkjent og jeg kjenner at det er lett å havne der hvis det er tema jeg er sårbar i forhold til.

Joda, det er en fin linje, det å ikke bli for sår og lettfornærmet.

lykkeliten02 skrev:

Joda, det er en fin linje, det å ikke bli for sår og lettfornærmet.

Det er også en veldig fin linje å ikke fornærme heller. Jeg mener det ligger på begges sider.

Det er ekstra sårt når folk skal komme med velmenende råd når man har prøvd alt. *Alle* tror man ikke har hørt deres geniale råd før, og siden det funket på deres eget barn så er det fasiten for alle barn. Det verste er at mange tenker selv etter at man har forklart hvorfor man gjør som man gjør, at man sikkert ikke har gjort det riktig allikevel, fordi f. eks. barnet spiser bedre når de er på besøk.

Hattifnatten skrev:

I bilstoltråder på nett ser man dette stadig vekk. Noen snur bilstolen før barnet er fire år fordi barnet spyr konstant. De reagerer veldig på innlegg om at det er absolutt tryggest for barnet å sitte bakovervendt. Noen snur bilstolen fordi "ungen synes det er så koselig å se framover" og trenger kanskje en vekker. Den første kan ha hørt det mange ganger og er dypt fortvilet over å få høre slike ting som de allerede vet så inderlig godt, men ikke ser råd for å gjøre noe med. Andre kan få en aha-opplevelse og vurdere valget sitt omigjen.

Nettopp. De som har prøvd alt før de gir barnet sitt pølser elle snur bilstolen vil aldri føle at valget de har tatt er godt nok, fordi alle har en mening om det. Hele tiden. Og man "vet" at folk tenker i sitt stille sinn at man ikke har prøvd godt nok.

For eksempel dine barn, som ikke tåler nøtter og frukt, du reagerer når folk kommer med alternativer som ikke funker for deg, selv om du har faktisk en medisinsk forklaring på hvorfor det ikke går. Tenk hvordan det er for dem som ikke har den medisinske forklaringen, men "bare" et kresent barn. Og alle skal komme med innspill, årsaker og tolkning av dine foreldreemner.

Da er det veldig let å føle seg som en dårlig mor. Man tenker "Har jeg egentlig prøvd alt? Kan jeg presse ham litt mer? Kan han gå uten å spise litt lengre?" Og det er slitsomt når man føler at det ikke er alternativer.

Jeg vet ikke helt. Det kommer jo veldig an på måten man overleverer rådene på. Er man litt blærete og ovenpå av typen det-er-jo-bare-å ... skjønner jeg at folk blir oppgitte, men ymter man forsiktig frempå med et dere-har-sikkert-forsøkt-alt-men-hva-med ... evt. anbefaler en bok om tema, bør det være greit, synes jeg.

Skremmern skrev:

Jeg vet ikke helt. Det kommer jo veldig an på måten man overleverer rådene på. Er man litt blærete og ovenpå av typen det-er-jo-bare-å ... skjønner jeg at folk blir oppgitte, men ymter man forsiktig frempå med et dere-har-sikkert-forsøkt-alt-men-hva-med ... evt. anbefaler en bok om tema, bør det være greit, synes jeg.

Jupp. Og at man backer av når folk sier at de faktisk har prøvd alt. Jeg har venninner som har blitt fornærmet på meg fordi jeg syns det er slitsomt med søvnråd om Ferber når jeg sier at det ikke er aktuelt for oss. På en pen måte.

Hvis man ikke kan gi eller ta i mot råd, ville ikke verden gått fremover, ville den vel? Vi hadde fremdeles jult opp ungene, ammet dem på prikken hver 4. time og tvunget i dem digre porsjoner med sprengt torsk og poteter med margarin. En eller annen gang var det noen som turde å si til noen andre at det var mulig å få ungene til oppdra dem uten å banke dem. Min farmor, feks, Selv om naboene trodde hun ikke brydde seg skikkelig om guttene sine, siden hun ikke gadd å gi dem juling engang.

Selvsagt er det noen flinke foreldre som har prøvd "alt", tenkt igjennom mange alternative løsninger og rett og slett ikke har flere alternativer å forsøke. Vi føler oss litt der når det gjelder bleieslutt om natta feks. Men samtidig, jeg kan ikke lukke ørene eller bli sur når noen oppriktig forsøker å hjelpe meg og kanskje gi meg et tips jeg ikke hadde tenkt på. Jada, det kan være irriterende med velmente råd og tips man har hørt og kanskje prøvd uten hell. Men det kunne jo være at jeg kunne få akkurat det rådet jeg var ute etter på ett eller annet punkt, men da må jo ørene være åpne. Ingen har vel alle svar selv?

Også har jeg oppdaget at noen faktisk ikke er interessert i råd i det hele tatt, men bare vil klage og ikke gjøre noe som helst med situasjonen. Det var en snedig oppdagelse.

Det er da ingen som sier at man ikke kan gi råd? Men man kan kanskje være litt var på hvordan man gjør det? Og faktisk stole på at foreldrene har prøvd alt hvis de sier det, eller respektere at de ikke orker flere kreative løsninger akkurat der og da.

Det er da de som kun er interessert i å kritisere og se ned på andres valg, kun fordi det gjør så godt for selvfølelsen. Litt sånn, herregud, ungene mine spiser ALT, det er jo bare å gi dem variert kost og ikke gi opp. De som ikke får til det, har nok ikke gjort det riktig. Folk med kresne unger kan skylde seg selv. Det har ingenting med gode råd å gjøre, eller at man ikke er lydhør.
Det har også litt med det at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon før de er der selv. Litt sånn som svigers fortalte, de fikk en særdeles rolig første unge, og mente at alle andre med aktive og hypre unger kun ga dårlig oppdragelse, og hvis de hadde fått kloa i dem så ville det blitt skikk på dem. Så fikk de nr 2 (min mann) og da så de at det kanskje ikke var helt sånn. 😀

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt.

Madam Mim skrev:

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt.

Sannsynlig. 😉

Jeg har ikke lest alle svarene.

Poden spiser dette til middag: pølse, fiskepinner, kyllingsnitzel. Ved siden av har han tomat, agurk og fetaost. og noen ganger paprika. Thats it.
Før serverte jeg ham alltid det vi skulle ha til middag først, og en periode fikk han ingen annen mat om han ikke spiste de bitene av vår middag som jeg hadde lagt på fatet hans, men nå gjør jeg ikke noen av delene. Har gitt opp. Blir en mye hyggeligere middag og ettermiddag om vi bare organiserer den slik at alle spiser og får opp blodsukkeret.

Jeg kunne sikkert ha kjempet litt mere her, og kanskje lyktes også. Men jeg tror ikke det er en kamp jeg ønsker å gjennomføre.
Jeg regner med at han vil smake nye ting etter hvert, de fleste gjør jo det, så om han lever på fiskepinner og pølse til middag i 3 år så tror jeg ikke det har så mye å si.

Jeg har seks barn, hvor to er kresne mens fire er nærmest altetende.
Jeg tror derfor ikke kresenhet er hva foreldre har bidratt til i alle sammenhenger.

Jeg har forståelse for at man tidvis tyr til usunn varmmat for å få i barna noe, absolutt. Har gjort det selv, dann og vann, men det trøster da noe at fiskekaker og fiskeboller (billigmat ) er nødløsninger som går ned.

Mim kan ta pusten fra hvem som helst, ja. 🙂
Kresne voksne er ikke spesielt sjarmerende.

Niåringen vår er kresen, det er ganske få middagretter han liker, mens seksåringen spiser det meste. (Og tør å smake på alt, uansett hvordan det ser ut.)

Melding fra seksåringen til niåringen:
"Det viktigste er ikke om det er godt, men om det er sunt."

Jeg syntes Glitter er himla god gjennom hele tråden!!

lykkeliten02 skrev:

Det har også litt med det at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon før de er der selv.

Og det fins dessverre altfor mange sånne.

safran skrev:

Og det fins dessverre altfor mange sånne.

Jeg innrømmer glætt at jeg har vært sånn selv, og er sikkert sånn på andre områder, der hvor jeg får til noe veldig enkelt.

glitterchick skrev:

Jeg innrømmer glætt at jeg har vært sånn selv, og er sikkert sånn på andre områder, der hvor jeg får til noe veldig enkelt.

En ting er jo hva man tenker inni seg, en annen ting er jo hva man presenterer for andre?

safran skrev:

En ting er jo hva man tenker inni seg, en annen ting er jo hva man presenterer for andre?

Jeg har sikkert syndet på begge områder.