Hemmeligheter i parforhold

Floksa skrev:

Men at jeg ikke deler de sidene av meg selv betyr ikke at jeg ikke har veninner som er der du beskriver. Så det så!

Nei. Men det betyr at du ikke har dem så nær at du kan vite egentlig. 😉

smilefjes skrev:

Nei. Men det betyr at du ikke har dem så nær at du kan vite egentlig. 😉

Jo det vet jeg med sikkerhet 🙂

Mener du egentlig at introverte mennesker ikke kan ha så nære relasjoner som ekstroverte kan?

Jeg er privat og introvert så det holder, og det er veldig få jeg slipper langt innpå meg. Men det er altså noen. De får av og til se mine aller såreste ting og aller svakeste sider. Jeg har hatt perioder der ingen har fått komme så nær også. Jeg kan ikke se at man kan komme ifra at dette handler nærhet/distanse.

smilefjes skrev:

Det er at jeg har tillit til at denne personen er så glad i meg at han/hun er i stand til å kjenne den siden av meg som er sårbar også - uten at vedkommende noensinne vil bruke det på en dårlig måte.

Det handler om tillit til vennen og slik jeg ser det er det generelt ikke noe som er knyttet til bestemte temaer, men til følelsen og erfaringen man har med personen. For deg er en nær venn en du stoler på om som du kan dele intime betroelser med, men andre er kanskje mer åpne og kan dele med flere eller har rett og slett ikke det samme behovet for å dele ting fordi det ikke er noe tema som trenger å bli delt. Jeg tror ikke man kan samenlikne slik vennskapsnærhet med andre enn seg selv og sine venneforhold.

Floksa skrev:

Mener du egentlig at introverte mennesker ikke kan ha så nære relasjoner som ekstroverte kan?

Jeg tror det kan være vanskeligere for introverte å ha det, og så mener jeg at det kan være mye mindre viktig for introverte å ha det. Jeg har for eksempel en hel del greier som jeg mener at er en sak mellom meg selv og meg selv, som den typiske ekstroverte ville ønsket feedback på.

Tinetoff skrev:

Jeg er privat og introvert så det holder, og det er veldig få jeg slipper langt innpå meg. Men det er altså noen. De får av og til se mine aller såreste ting og aller svakeste sider. Jeg har hatt perioder der ingen har fått komme så nær også. Jeg kan ikke se at man kan komme ifra at dette handler nærhet/distanse.

... og med vennskapserfaringer og erfaringer med tillit. For den som er blitt sveket tar det lang tid å tørre å åpne seg igjen.

Men for meg trenger jeg ikke være nær noen for å fortelle at jeg har kløe i underlivet. Å dele slike ting gjør meg nada. Det kan jeg glatt gjøre på et "symøte" med vennene mine liksom (har dog aldri gjort det, men som et eksempel). Sånn sett har jeg alltid vært lite privat av meg.

Men når det gjelder til å prate om hvordan jeg har det, om følelser og klare å være sår - det er det få som får se.

ullmor skrev:

... og med vennskapserfaringer og erfaringer med tillit. For den som er blitt sveket tar det lang tid å tørre å åpne seg igjen.

Jo, men for mitt vedkommende har det aldri dreid seg om det. Det har mer handlet om hva jeg har regnet som min egen sak, hva jeg har trodd at andre mennesker evt. kunne hjelpe meg med, og hva det er rimelig å belemre andre med av bekymringer og elendighet.

Necesario skrev:

Men for meg trenger jeg ikke være nær noen for å fortelle at jeg har kløe i underlivet. Å dele slike ting gjør meg nada. Det kan jeg glatt gjøre på et "symøte" med vennene mine liksom (har dog aldri gjort det, men som et eksempel). Sånn sett har jeg alltid vært lite privat av meg.

Men når det gjelder til å prate om hvordan jeg har det, om følelser og klare å være sår - det er det få som får se.

For meg er det motsatt.

Tinetoff skrev:

Jo, men for mitt vedkommende har det aldri dreid seg om det. Det har mer handlet om hva jeg har regnet som min egen sak, hva jeg har trodd at andre mennesker evt. kunne hjelpe meg med, og hva det er rimelig å belemre andre med av bekymringer og elendighet.

Det er klart, det trenger ikke ligge noe traumatisk eller vondt bak.

Jeg får rett og slett lite ut av å snakke med noen om de innerste delene av mitt følelsesliv. Jeg trenger ikke hjelp av noen med det heller, og det er et område av mitt liv som jeg håndterer veldig godt på egen hånd.

ullmor skrev:

For meg er det motsatt.

Ja, og da tenker jeg at det er veldig individuelt hva som er "nært".
Om en person vet at jeg har sopp så vet den jo bare en ting om meg liksom. Og det bryr meg midt på leggen. Men jeg er skikkelig dårlig på å blottlegge mine følelser. Men jeg tror ofte at folk tror det motsatte om meg, fordi jeg er så åpen om mange ting, og sjelden blir flau.

Olympia skrev:

Jeg får rett og slett lite ut av å snakke med noen om de innerste delene av mitt følelsesliv. Jeg trenger ikke hjelp av noen med det heller, og det er et område av mitt liv som jeg håndterer veldig godt på egen hånd.

Amen!

Necesario skrev:

Ja, og da tenker jeg at det er veldig individuelt hva som er "nært".
Om en person vet at jeg har sopp så vet den jo bare en ting om meg liksom. Og det bryr meg midt på leggen. Men jeg er skikkelig dårlig på å blottlegge mine følelser. Men jeg tror ofte at folk tror det motsatte om meg, fordi jeg er så åpen om mange ting, og sjelden blir flau.

Jeg er også litt sånn... Men når jeg åoner meg, så gjør jeg det også... Til dem jeg stoler på og føler står meg nært nok.

Olympia skrev:

Jeg får rett og slett lite ut av å snakke med noen om de innerste delene av mitt følelsesliv. Jeg trenger ikke hjelp av noen med det heller, og det er et område av mitt liv som jeg håndterer veldig godt på egen hånd.

For meg blir det bare klamt og ekkelt. 😮 Jeg synes ofte at det å vise følelser fører med seg ting som feks medfølelse og ting i den gata, og det takler jeg dårlig. Det har jo noe med personlighet å gjøre det og.

Necesario skrev:

For meg blir det bare klamt og ekkelt. 😮 Jeg synes ofte at det å vise følelser fører med seg ting som feks medfølelse og ting i den gata, og det takler jeg dårlig. Det har jo noe med personlighet å gjøre det og.

Ja, slik har jeg også opplevd det før. Før jeg skjønnte at det ikke var nødvendig å dele slikt med noen (få). Det ligger sikkert i at introverterte folk ikke trenger reaksjoner i den grad ekstroverte trenger dem.

Medfølelse kan være fint, men ikke våg å synes synd på meg! Bare en ting er verre, nemlig når folk har bestemt seg for hvordan jeg har det og hvordan jeg reagerer på ting, hva jeg føler. Som regel stemmer det ikke en plass!

Jeg er særdeles lite interessert i medlidenhet og råd fra gud og hvermann. Derfor åpner jeg ikke for å få dem fra kreti og pleti heller.

Tinetoff skrev:

Jeg er særdeles lite interessert i medlidenhet og råd fra gud og hvermann. Derfor åpner jeg ikke for å få dem fra kreti og pleti heller.

Rådene kommer raskt og det er bare slitsomt hvis man ikke har bedt om råd, men slikt skjønner vel gode, eller nære, venner?

ullmor skrev:

Rådene kommer raskt og det er bare slitsomt hvis man ikke har bedt om råd, men slikt skjønner vel gode, eller nære, venner?

Jeg opplever ikke at jeg får råd presset på meg, men at det å snakke om vanskelige ting er en hjelp til selv å finne ut hva jeg vil gjøre.