Hattifnatten skrev:En ting som er en viktig diskusjon i det hele er i hvor stor grad vernehensyn skal seire over tilgjengelighet. Det er ikke en enkel sak.
Skal alle offentlige bygg være tilgjengelige for store elektriske rullestoler uansett?
Skal dette hensynet gå foran alt?
Skal alle deler av et offentlig bygg være tilgjengelig?
Jeg synes riksantikvaren er for streng slik reglene er i dag, men jeg ser absolutt at det å fjerne tusen år gamle dørterskler og å åpne vegger på fem hundre år gamle bygg ikke er noe man lettvint kan gjøre.
Det er akkurat dette jeg vil fram til. Det er riksantikvarens verneregler som gjør en forholdsvis enkel ombygging av kirken totalt umulig. De ønsker ikke engang å komme på befaring for å vurdere hva som kan gjøres. De har vært invitert med på en slik diskusjon mange ganger, men gidder ikke engang ta turen opp til en befaring.
I dag finnes det som sagt skinner som legges ut på forespørsel. Det gjør at rullestolbrukere ved egen hjelp kommer seg inn i våpenhuset. Men det finnes ikke skinner til neste terskel. Det hadde ikke hjulpet om de hadde framskaffet skinner heller da det ikke finnes et eneste sted å parkere rullestolen inne i kirkerommet. Det er terskler (30-40 cm høye - bunnsvillene) og benker over alt. Dermed oppstår problemet med at rullestolbrukeren må ut av kirken før man kan passere med en kiste eller annen type prosesjon (ikke engang et brudepar kommer ut uten å måtte "klatre" over rullestolen. Og da hjelper det liksom ikke med all verdens skinner og kjørebroer. Disse må da eventuelt fjernes igjen før prosesjonen kan komme ut og dermed har man støy og forstyrrelser - unødvendig negativ oppmerksomhet som en rullestolbruker ikke ønsker.
Dette er etter min mening en prinsippdebatt som en eller annen burde tatt. Skal virkelig vernereglene gå foran tilgjengelighet i et offentlig bygg? På denne måten blir kirken et museum som mister bruksverdien for folk. Jeg vet om familier som har valgt bort denne kirken nettopp fordi den er så utilgjengelig. Det er kommunenes eneste kirke, så alternativet er enten å dra relativt langt utenfor kommunen (og kanskje møte samme problem) eller å ha seremonien et annet sted. Selv giftet jeg meg utendørs i Jotunheimen nettopp for å unngå dette problemet. Det er bedre tilgjengelighet 1000 moh på en liten fjellknaus enn i vår gamle kirke.
I vårkirke er det snakk om en mindre endring. Kommunen, kirkevergen, sognerådet og alle involverte lokale parter er for en slik endring, men riksantikvaren sier kategorisk nei. Endringen innebærer konkret at en halv kirkebenk fjernes helt bakerst i kirkerommet. Dersom de gjør dette, kan løsningen med midlertidige kjøreskinner brukes siden man da slipper å kjøre ut og deretter fjerne skinnene midt i en seremoni. Det er selvsagt ikke fullgodt i forhold til en permanent løsning, men det er et akseptabelt kompromiss. Men selv det å fjerne en kirkebenk (eller bare en halv) er helt uaktuelt. Nå snakker vi ikke engang om en av våre stavkirker, men om en kirke som er bygd på 1600-tallet.
Det som provoserer meg mest i denne sammenhengen er at kommunen slår seg til ro med riksantikvarens "arrogante" holdning. De er tilfredse med svaret og protesterer ikke. Handikappforbundet har heller ikke gjort stort. Det ser ut som om riksantikvaren er så beryktet for sin prinsippfasthet at ingen orker å ta opp kampen. Det synes jeg er for ille!
