Har du vore på ferie med ein annan fam. el. venner der alt har gått galt?

Elisabeth: Og så har du dem som alltid tilbyr seg å ta det på kortet, samler sammen kontanter fra alle de andre (som gjerne har lagt inn noen kroner i tips), legger til det som eventuelt skal til for å få akkurat riktig sum, og tar dermed tipsen selv. Charming...

Polyanna skrev:

Vi hadde en skrekktur til Danmark i fjor sommer. Ikke sosialt, altså. Det var med mine to beste venninner med familie, og de er storartete. 🙂 Men ellers gikk det meste galt, fra da ferga tok fyr og vi fikk en omvei på halvtannet døgn og hundre mil eller så før vi kom frem. Og regn og blest. Og Legoland den dagen det var besøksrekord. Og storstorm på vei hjem igjen. Og motorhavari på ferja den veien også. Og bauport som ikke ville åpne seg. Vi hadde i grunnen behøvd ferie etterpå.

Du glemte å nevne at du hadde med deg en ganske så ny baby.
Ja, dere burde virkelig hatt ferie etter den ferien.

Enhjørning skrev:

Det ligg ein friar uti garde, mor lilla - stein dau!

*poff*

Når vi er inne på gnien...

Vi var en jentegjeng som var ute og spiste for å feire bursdagen til en av oss.
Alle betalte sin del og la til litt i driks, og til slutt var det ei igjen som skulle betale sin del. (middag og dessert og en hel vinflaske)
Hun regnet hvor mye som hadde blitt betalt, trakk beløpet fra det regninga var på og slang på en 200 lapp...
Det var ikke nok til å dekke regninga....
Vi fikk truet ut av henne 500 til slutt, og da var hun småsnurt.
(og klagde senere på kvelden på at bursdags"barnet" ikke hadde spandert nok på henne den kvelden)

Anne C skrev:

Vi drar helst på tur alene. Julen for 3 år siden fikk vi ufrivillig med oss naboene vår til Gran Canaria. De bestilte på samme hotell og sørget for at vi hadde rom ved siden av hverandre. Det gikk fint, men de syntes nok vi var litt kjipe på kveldene, da var vi stort sett inne hos oss selv.

Er dette naboer dere vanligvis er sosiale med, siden de faktisk fant på å reise sammen med dere?

For å si det på den måten: Vi har lært. Og reiser ikke på lang ferietur med venner igjen, uansett hvor gode venner vi er.

Det er kun min mor jeg ikke drar på ferie med igjen. I alle fall ikke alene.

Ellers har vi ikke opplevd noe skrekkelig. Men har vi vært på tur med noen, så har det stort sett vært på hotell. Ergo har vi fått litt alenetid også.

Til sommeren skal vi en uke til syden med et vennepar. Eller, vi skal 2, og de skal 1. Svigermor skal også være med ... *gulp*

Jeg har vært på 1-2 ukers speiderleirer, det har vært kjekt, slitsomt, litt småkrangling, og så er man venner igjen etterpå.

Helt katastrofe var det kanskje ikke, men vi hadde en temmelig slitsom ferie for noen år siden da jenta vår var to, og vi reiste sammen med en annen familie som da hadde en treåring. Treåringen var grei hun, så lenge alle danset etter hennes pipe.. og det forventet foreldrene at vi også gjorde, slik at dagene skulle foreløpe så smertefritt som mulig. Ved måltidene var det et evig styr, hun ville alltid ha maten til vår datter, enten de hadde fått det samme eller ei. Og da mente foreldrene at vi burde bytte om på tallerknene, og om vi ikke gjorde det så var det vår skyld at Hennes Høyhet gikk helt i vranglås. Slik var det med alt, det var et evig styr med å bytte rundt på stoler og sitteplasser, skifte tre ganger før vi kunne dra ut på noe, la treåringens luner avgjøre det meste. Ville hun være lenger et sted måtte alle vente, ville hun hjem fra dyrehagen etter 10 min måtte vi dra. Jeg var mektig lei både ungen og foreldrene etter et par dager.

Heldigvis ingen skrekkhistorier å komme med.
Vi har reist veldig mye på "weekender" med ulike vennepar. Det er mennesker vi vet vi fungerer utmerket sammen med, og vi respekterer hverandres grenser og er villig til å gi litt og ta litt. Vi har også vennpar/venner vi ikke utsetter vennskapet for denne prøven.
En gang var vi fem par, ti voksne og 15 barn på et landsted. Grillet og spleiste på mat, noen barn i telt, og hadde en super weekend, selv med regn.
Nå var vi nett på Lanzarote med et vennepar og deres barn. Vi bodde ikke på samme hotell, men tilbringte dagene sammen og avsluttet med felles middag om kvelden. Det kan anbefales.

Bokormen: Hadde jeg vært i den situasjonen vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde hodet kaldt! Kjenner jeg blir irritert bare av å lese det du forteller..

Vi har reist med venner til syden men hatt hver våre hotellrom. Det har fungert veldig fint.

Bokormen skrev:

Og da mente foreldrene at vi burde bytte om på tallerknene, og om vi ikke gjorde det så var det vår skyld at Hennes Høyhet gikk helt i vranglås. Slik var det med alt, det var et evig styr med å bytte rundt på stoler og sitteplasser, skifte tre ganger før vi kunne dra ut på noe, la treåringens luner avgjøre det meste. Ville hun være lenger et sted måtte alle vente, ville hun hjem fra dyrehagen etter 10 min måtte vi dra. Jeg var mektig lei både ungen og foreldrene etter et par dager.

Stakkars dere, stakkars barn og stakkars voksne! I en sånn situasjon tror jeg jammen ikke at jeg (som jo egentlig er litt konfliktsky ) hadde klart å la være å si noe. Det går virkelig ikke an!

Vi skal på tur i sommer med venner og barn, og gleder oss. Etter å ha vært på flere turer sammen vet vi sånn omtrent hva vi kan forvente, og hva som kan være lurt for å gjøre ferien lettere for alle. F.eks. er utreisevask av hytte/hus helt genialt der man kan få det. Det hjelper også at man har litt felles oppfatninger om måltider og sånt, og at det går an å finne på noe uten at alle absolutt skal gjøre det samme hele tiden. Dessuten må man huske å bestille fint vær i god tid, slik at man ikke må sitte oppå hverandre inni ei trang hytte i dagevis! 😉