Filifjonka skrev:
Jeg er ikke noe for andre religiøse sekter der kvinner må gå med f.eks. skjørt heller. De er det vel ikke mange igjen av heller - leste nettopp en lang reportasje om Smiths Venner, der kvinnene nå gikk helt vanlig kledd med bukser og hva slags hår de ville. Og jeg syns virkelig ikke en kleskode på en arbeidsplass kan sammenlignes med hijab på heltid.
Det er jo heller ikke sånn at hijab (niqab, burka) har vært noe alle muslimske kvinner har brukt "alltid". Noen steder har jo dette vært strammet kraftig til de siste årene, på grunn av mer konservativ tolkning av religionen.
Og mange steder har det blitt mer utbredt med hijab som symbol på kulturell tilhørighet og identitet.
Jeg så et utrolig fascinerende program om kvinnekulturens historie på TV for noen måneder siden, hvor de viste hvordan klesplagg har blitt brukt til å symbolisere kvinners status og tilhørighet til menn gjennom alle tider nesten. Sånn sett er også skjørt og damesko en fortsettelse av den samme tradisjonen som har gitt opphav til hijab. Og barbering av kvinnehår er jo også en forlengelse av det kulturelle skjønnhetsuttrykket som er basert på at kvinner ikke er gode nok som mennesker hvis de ikke er feminine
nok. Det er dette som er kvinneundertrykkende, slik jeg ser det. Ikke nødvendgvis det at det tar tid å barbere seg eller at man føler klesvalget begrenset hvis man ikke har hatt tilgang til barbersaker. Det også, for all del. Men på samme måte som med hijab, som slett ikke trenger å begrense livsutfoldelsen vesentlig for muslimske kvinner, er det den symbolske makten det har som er det problematiske.
Men jeg barberer altså villig vekk, og jeg ser ikke ned på muslimer med hijab heller. En jente på karateklubben til datteren min er akkurat like tøff og fri når hun gjør karate iført hijab, som det datteren min er (og som ifører seg kort skjørt etterpå). Prinsipielt er det jo faktisk en ganske stor forskjell på et kulturelt ideal hvor kvinner ikke skal friste menn, og et ideal hvor det er om å gjøre å til enhver tid se bra ut (og potensielt friste menn), selv når man er tre år (som nevnte bikini). Og vi må skille mellom hva som er subjektive, opplevde grunner til å følge en skikk, og hva som er den kulturhistoriske opprinnelsen. Vi går jo ikke rundt og tenker at nå skal jeg jammen friste menn, når vi barer leggene. Vi tenker at det vil se penere ut (men hvorfor trenger vi å se penere ut, da?). På samme måte tror jeg ikke muslimske foreldre ikler barna hijab for at de ikke skal friste menn, men for å signalisere kulturell og religiøs tilhørighet (at barn blir kledd mer og mer likt som voksne er jo ikke akkurat noe som er ukjent innen vestlig kultur heller).