Blir du grinete om du ikke får mat ofte nok/tidsnok?

Jeg har fått plassert mat forann meg med ordre om å spise ja

Ja, det skjer nok. Men jeg klarer ofte å ta meg sammen, hvis jeg kommer på hvorfor jeg er sur. Altså at det ikke egentlig er fordi mannen fortalte en dårlig vits eller ungen sa hvorfordetda for ørtifjørte gang på rad eller den møkkadusten kjørte som en idiot og altfor fort og altfor sakte og i tillegg KJØRTE*INN*RETT*FORAN*MEG!*


Turen hjem fra barnehagen er heldigvis veldig kort.

Jeg er helt upåvirket av tid mellom måltider. Det hender at middag er første måltid, hvis jeg ikke har hatt tid til å spise før (eller glemt det). Jeg blir som regel ikke sulten før jeg ser maten, og om jeg er sulten så lever jeg godt med det.

Ja, noen ganger kan jeg bli ganske grinete. Spesielt når vi er på tur eller ikke har tilgang til mat. Hjemme i helgene feks. går det greit, da kan jeg gå nermest en dag uten mat før jeg kommmer på at jeg skal spise.

Det hender nok ja ...ganske frekvent egentlig!

Nei, overhodet ikke. Kan (bortsett fra nå når jeg er gravid) gå vanvittig lenge uten mat uten problemer. Og så kan jeg spise masse til et måltid etterpå. Eller jeg kan spise lite og ofte. I det hele tatt: Jeg spiser når det passer seg sånn. Barna mine er akkurat like som meg.

Har dog mange venner som jeg kan stille klokka på. "Nå er det 3 timer siden du har spist tydeligvis".

JA

Nei, men jeg blir i likhet med andre her bråtrøtt. Da kan jeg stupe i seng midt i en setning.

Jeg blir et uhyre. 😮 Senest idag. 😮
Mannen fikk møkkakjeft fordi han bare fikk tak i FROSNE hamburgerbrød som da måtte varmes (og du tror jeg hadde tålmodighet til det) der jeg sto med ferdig stekte hamburgere til meg og vaksinesyk gutt som hadde ønsket seg det. Og rett etterpå ROTET han til skjærefjøla og benken med å skjære opp salat. Og ble mye senere enn ventet. Makan. Han ble drittsur tilbake, men vi er venner igjen nå.
Jeg føler vel at jeg har skjerpet meg/mer obs på mine egne reaksjoner og grunnen til de, mye fordi mannen min ikke liker det spesielt godt. Så rart. 🙄 Jeg har ikke helt kontroll når jeg får lavt blodsukker, og det er vanskelig for andre å forstå hvor mye det haster med maten, rett og slett. Jeg har vært sånn fra jeg var liten. Hadde ekstremt høy forbrenning tidligere, mulig det har en sammenheng? Jeg mener også at ikke like mange gutter som jenter har tendens til lavt blodsukker.

Ja, gjett om. Jeg tåler IKKE at blodsukkeret mitt blir på bånn, nei. Drage var et dekkende ord, passer godt her.

glitterchick skrev:

Sånn er jeg og, gjerne etter at jeg har vært den som har ivret mest for nachspiel.

Jeg er beryktet i vår omgangskrets for akkuat det.

Jeg blir skikkelig grinete når det går for langt mellom måltidene, og det ser ut som om jeg dessverre har gitt den arven videre til gutta mine... :S

Nei.
Jeg kan gå hele dager uten mat, uten problemer whatsoever.

Nei, men jeg blir fryktelig uvel.

I tillegg til å bli sur og irrasjonell når jeg er sulten, så får jeg ofte syresmerter også, så jeg prøver i det lengste å unngå å bli for sulten. For får jeg disse smertene, så kan de sitte i veldig lenge.

Det varierer litt om jeg blir grinete, menm jeg vet at det absolutt kan skje ja.

Som regel blir jeg også ganske slapp og litt skjelven om det går for lenge mellom måltidene. Jeg er litt sensitiv på lavt blodsukker ja.