Hvem lærte deg å lage mat?

Hasselnøtt skrev:

Jeg kan ikke lage mat. Selvsagt kan jeg koke poteter, steke kjøttdeig og følge de fleste Toro-oppskrifter, men ikke lage noe godt. Jeg har en mann som er flinkere og som tar seg av middagene når det blir litt mer avansert.

Endelig har jeg også lært meg å akseptere at det er sånn, at jeg strengt tatt ikke er interessert i matlaging.

Jeg kan med glede meddele at jeg har blitt bedre de siste tre årene, og det går slett ikke så verst.

Både mamma og pappa er både flinke til og glade i å lage mat, og jeg fikk være med fra jeg var svært liten.
Det var mer veiledning, ikke så mye direkte "læring", jeg hadde fri tilgang på alt som het kokebøker, og lov til å prøve å feile så mye jeg bare ville.

Jeg er faglærer i ernæring- helse-og miljøfag (har gått på samme skole som Ingrid Espelid Hovig) så jeg har vel lært det meste der tror jeg.

Noe har jeg lært av min mor. Som å lage brun saus fra bunn og julemiddager og sånn.

Men det meste har jeg lært på egen hånd, og av en meget matkyndig venninne.

Svarte "lærte av foreldre/besteforeldre" og "heimkunnskapen" men sannheten er vel at min mor var flink til å la meg utfolde meg på kjøkkenet og lærte meg endel grunnleggende, og så er jeg faglært kokk også da, så jeg har jo både skoegang og læretid pluss arbeidspraksis i restaurantbransjen.

iallefall ikke på heimkunnskapen. Tror det er delt likt mellom mamma, kokebøker/mattv og prøving og feiling.

Ingen av pollalternativene passet. Jeg var mye hos kjæresten min fra jeg var 16 til jeg var 20, og han bodde på gård. Faren var alenefar, så han satte det eneste kvinnfolket på gården (=meg) til å lage maten til alle på sommeren. Dvs at jeg, som kun hadde satt på poteter hjemme, endte opp med middagsansvaret for 6-7 personer hver dag. Jeg lærte masse av det, selv om jeg jammen utsatte stakkarne som spiste der for mye rart. 😮

Pappa. 🙂

Internett.

I voksen alder av egeninteresse. Mest lærte jeg av å jobbe litt på storkjøkken og av å være meddriver på restaurant i en periode. Min matfilosofi har jeg derfra: "Gode råvarer (helst økologiske og/eller kortreiste, og sesongbetonte) og gode kniver!"

Det var dessverre ingen som lærte meg det.
Det dumme er jo at jeg avogtil TROR at jeg er god på å lage mat, og gjør som de flinke: hiver oppi litt av ditt og litt av datt, og føler meg skikkelig Fire stjerners middag.
Det er muligens derfor alle middagsgjestene våre på forhånd spør hvem som skal lage middagen før de RSVP'er....😕

Mormor, mamma og selvlært.

Litt fra mamma og heimkunnskap. Mye prøving og feiling av å prøve å rekonstruere retter jeg har spist på restaurant og en del "koke meg gjennom kokebøker". Svigermor er en liten gorumet og av henne har jeg også lært en del.

Det hjalp godt på matlagingsskillsene å ha som mål at det aller,aller meste jeg serverer skal være lagd fra bunnen, da bare må man lære seg grunnleggende matlaging, sette sammen smaker og være litt kreativ. Man må orke å bruke litt tid på matlaging for at man skal bli god på det. I tillegg er jeg skikkelig glad i mat, måltider med venner og familie etc. det er en ekstra inspirasjonskilde

Jeg tror jeg er sånn passe flink på kjøkkenet, men jeg serverer som regel ett takknemlig publikum

Det jeg kan, har jeg lært gjennom å følge oppskrifter og snappe opp lure tips og triks fra blader, forum og andre kjente i voksen alder.

Har ei venninne som har lært mye av sin mor. Hun har fått mange rare telefoner halveis i en brøddeig eller gitt klarsignal for karamellpudding.

Egentlig er det mannen som er kokken da - han har lært på samme måte. Men litt mer grunnkunnskap hjemmefra enn meg.

Begge har lært mye om hvordan ting ikke skal være hjemmefra.

Jeg begynte ikke å lære meg å lage mat sånn helt på ordentlig før jeg fikk barn som spiste det samme som oss. Hadde aldri vært spesielt glad i å lage mat, men ville jo gi ungene sunn og god mat, så da var det bare å finne noen gode oppskrifter (rundt på nettet, mye her inne og i kokebøker) og sette i gang. Fikk også (og får fortsatt) mange gode råd av mannen min, som er ganske så god til å lage mat. Nå elsker jeg å lage mat, særlig når jeg kan handle inn gode, friske råvarer og ta meg god tid. Så takk til alle dere mat- og ernæringsguruene her inne, og til mannen min, dere har gjort middagene her i huset tusen ganger sunnere og mer spennende enn det skvipet jeg lagde før.

Lærte det meste av min mamma. 🙂


Og lærer enda, ringer til henne viss jeg ikke får det helt til.

Tja hva skal man svare her da?

Når vi var ungdommer måtte søster og jeg lage en middag hver i uken. Det ble superenkle greier. Men på heimkunnskapen og på videregående lærte jeg mye, så har jeg bare testet ut og ekspremintert etter hva ganen ønsker. Kokke og matprogram har jeg også lært endel av.

Selv om jeg "kan" lage mat så er det noe av det kjipeste jeg vet. Heldigvis har mannen forstått at hvis han vil ha mat, så må han lage det.