Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Nei, jeg synes ikke det er sjokkerende.

Dette med alkohol handler jo ikke bare om smaken.

Jeg er veldig glad i vin til mat og synes virkelig det hever måltidet. Spesielt er det stas med rødvin til et godt pastamåltid.

Men det folk har i bevisstheten når de "synes synd på" folk som ikke drikker er vel helst at de selv ofte har hatt det morsomt eller slappet godt av etter noen glass vin etc, og da kan man ha lett for å tenke at det er "rart" at ikke andre synes det samme.

Det blir litt som med meg og reising - jeg har hatt det så mye GØY på reiser og har vanskelig for å forstå at andre frivillig går glipp av slikt.

For ikke å snakke om den uslåelige kombinasjonen drikking av vin på reiser!

Iset skrev:

Stakkars. Kanskje med årene ...

Du og med vinen. Og oliven. Oliven trenger litt øvelse, men er avgjørende for god livskvalitet.


(Må i parantes bemerke at jeg ikke har drukket annet enn fire halve glass vin på halvannet år pga. svangerskap og amming. Og jeg syns veeeheeldig syyyhyyynd på meg selv. 🙁 )

Zoë skrev:

Men det folk har i bevisstheten når de "synes synd på" folk som ikke drikker er vel helst at de selv ofte har hatt det morsomt eller slappet godt av etter noen glass vin etc, og da kan man ha lett for å tenke at det er "rart" at ikke andre synes det samme.

Jeg skjønner det på en måte, altså, men det er jo bare det at når man ikke liker smaken så er det jo ikke sånn at det verken hever noe måltid eller noe som helst. For meg vil det jo bare ødelegge et måltid siden jeg synes det smaker vondt. For ikke å snakke om at jeg blir dårlig ganske kjapt av veldig lite alkohol.
Jeg synes jo som sagt det er helt "rart" å ikke like blåmuggost, det som er så fantastisk godt. Men samtidig skjønner jeg jo at det har en ganske så spesiell smak som gjør at ikke alle liker det.

Kasia skrev:

Du og med vinen. Og oliven. Oliven trenger litt øvelse, men er avgjørende for god livskvalitet.

Alkohol = elendig livskvalitet for meg så den dropper jeg. Men jeg har store planer om å like oliven en gang. Det SKAL jeg!

Jeg liker ikke blåmuggost, oliven, vin, øl ELLER sol og varme....

Kan det bli værre?

Floksa skrev:

Jeg liker ikke blåmuggost, oliven, vin, øl ELLER sol og varme....

Kan det bli værre?

Nei.

Floksa skrev:

Jeg liker ikke blåmuggost, oliven, vin, øl ELLER sol og varme....

Kan det bli værre?

Nope, men det kan bli verre.

Jeg er heldigvis utstyrt med evnen til å slappe av, være sosial og kose meg uten å ruse meg. Jeg hadde flaks! 😀

Word!

Om det er sjokkerande veit eg ikkje, men eg hadde nok reagert ja. Eg kjenne ingen rundt meg som ikkje er glad i vin eller øl. Og eg hadde syns det var litt stusselig å for eksempel ha en kjæreste som ikkje likte vin. "Å ta et glass vin"-aktivitet sammen er livskvalitet for meg.

Forelske meg i en avholdsmann? Nei.

Så han kunne ikke drukket alkoholfri vin eller lignende? Det måtte vært alkohol?

Jeg hadde heller ikke blitt sjokkert, men jeg hadde ikke forstått det nei. Men jeg ville ikke forsøkt å lære deg å drikke. Jeg er forøvrig enig med Tussa i at jeg ikke kunne vært sammen med en avholdsmann.

Iset skrev:

Så han kunne ikke drukket alkoholfri vin eller lignende? Det måtte vært alkohol?

I mitt tilfelle; ja. Ikke at han måtte drukket store mengder, blitt full og slikt; eller likt alt av alkohol, men jeg hadde syntes det var vanskelig å være sammen med en jeg ikke kunne fryde meg over et glass utepils eller utehvitvin med.

Jeg skjønner dere litt, for jeg er omvendt. Jeg kunne ikke vært sammen med en mann som drakk hver helg, feks. Alkohol skremmer meg pga. barndomsopplevelser. Det er ikke derfor jeg ikke drikker, som sagt liker jeg ikke smaken og blir dårlig av det, men jeg er veldig glad jeg er sammen med en mann som er like avholds som meg selv. Jeg hadde taklet dårlig å ha en mann som MÅTTE drikke vin og lignende.

Men på hvilken måte påvirker det dere om utepilsen er med eller uten alkohol?

Iset skrev:

Så han kunne ikke drukket alkoholfri vin eller lignende? Det måtte vært alkohol?

Alkoholfri vin er jo ikkje vin. Det handle ikkje om rusen men om følelsen av å dele opplevelsen av smaken. På samme måte hadde eg slitt med å vere sammen med en matkresen mann.

Heldige meg da, som har funnet en mann som ikke synes det er et problem, som faktisk forelsket seg i en avholdskvinne. Som lever fint med at vi ikke drikker ei flaske vin eller en utepils sammen.

OG jeg liker ikke blåmuggost eller oliven heller. (og allerede avklart, alkohol, te eller kaffe) Men jeg liker sol da....

Jeg tror også det hadde vært komplisert å vært sammen med noen som ikke hadde noenlunde samme forhold til alkohol som meg. Avholds hadde vært komplisert, ekstremforbruk hadde vært komplisert.