Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Input skrev:

Men på hvilken måte påvirker det dere om utepilsen er med eller uten alkohol?

En skal ikkje stikke under en stol den stemninga en kjenne på i en slik setting. Den er fin. Vi drakk Chablis på Operataket søndag, hadde ikkje vore samme greia om kjæresten drakk cola. Kanskje eg er rar.

Vin er jo også ei slags interesse. En velge jo ut i frå preferanser. Eg hadde jo heller ikkje vore sammen med en mann som berre las Donald, som berre såg amerikanske komedier på film eller som ikkje kunne slått meg i TP.

Men om noe skjedde som gjorde at han ikke lenger tålte alkohol feks, hadde ekteskapet gått dukken da? Jeg er jo i den situasjonen. Jeg kunne drikke mengder før, nå blir jeg svindårlig av en rusbrus. Det kom etter vektoperasjonen. Jeg kan sitte på do med løs mage og smerter (for å si det rett ut) i timesvis etter et par rusbrus eller vinglass, feks. For meg er det heldigvis ikke noe problem i og med at jeg nesten aldri drikker uansett da.

Eg hadde sjølvsagt ikkje vore mindre glad i han i en slik situasjon! Men vi hadde vel mista noko? På samme måte som vi hadde mista noko om eg blei blind og vi ikkje kunne sjå film sammen. Men sammen hadde vi nok vore. 🙂

Ja, jeg ser den altså.

Haugtussa skrev:

En skal ikkje stikke under en stol den stemninga en kjenne på i en slik setting. Den er fin. Vi drakk Chablis på Operataket søndag, hadde ikkje vore samme greia om kjæresten drakk cola. Kanskje eg er rar.

Jeg er enig. Jeg kunne ikke tenkt meg å finne en mann som ikke likte å gå tur heller. Eller en som måtte trene hver dag. Det går vel rett og slett på at man har behov for å bli møtt på noen fellesting. Men jeg tenker også at dersom det skjedde noe så han ikke kunne drikke mer, hadde ikke DET ødelagt forholdet.

Jeg liker ikke vin, øl eller kaffe. Vin er jeg blitt kurert av i ungdommen og ikke smakt det siden. Pepsi Max er best til mat.
Men jeg er ikke avhold, noe alkohol liker jeg.

Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært sammen med en som drakk brus hele tiden jeg, og heller ikke med en som pleide å tygge tyggegummi. Vel, når jeg tenker meg om er det mange ting... Jeg er nok veldig sær.

Hva som hadde skjedd hvis han sluttet å drikke vet jeg jo ikke, men vi hadde i hvert fall ikke blitt sammen om ikke begge drakk alkohol.

alfaCharlie skrev:

Jeg tror også det hadde vært komplisert å vært sammen med noen som ikke hadde noenlunde samme forhold til alkohol som meg. Avholds hadde vært komplisert, ekstremforbruk hadde vært komplisert.

Enig i dette

Min første samboer hadde et altfor høyt alkoholforbruk, noe som førte til at jeg nesten ble totalavholds en periode.

Ellers synes jeg selvsagt ikke at det er sjokkerende at noen ikke drikker.

alfaCharlie skrev:

Hva som hadde skjedd hvis han sluttet å drikke vet jeg jo ikke, men vi hadde i hvert fall ikke blitt sammen om ikke begge drakk alkohol.

Det hadde nok ikkje vi heller gitt.

Skjønner den. Jeg kunne jo feks. aldri i mitt bare liv blitt sammen med en som røyker.

Du og jeg er ikke akkurat match made in heaven, Iset. Bortsett fra at jeg hadde fått alle olivenene.

alfaCharlie skrev:

Du og jeg er ikke akkurat match made in heaven, Iset. Bortsett fra at jeg hadde fått alle olivenene.

Og all vinen.

Åh - nå fikk jeg lyst på rødvin & oliven.

Jeg fikk også lyst på en hel masse av denne tråden. En hel masse vin og gøy.

... og all kaffen. Hm.

Iset?

Kasia skrev:

Jeg fikk også lyst på en hel masse av denne tråden. En hel masse vin og gøy.

Du må slutte å amme.

alfaCharlie skrev:

Du og jeg er ikke akkurat match made in heaven, Iset. Bortsett fra at jeg hadde fått alle olivenene.

Jeg tror nok vi hadde gått overens allikevel. 😀

Kirsebær skrev:

Du må slutte å amme.

Er du gal? Da må jeg slutte og sove også er jeg redd.