Denne linken er verdt å lese for de som virkelig er interessert i julebrevets historie:)
http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039002445.06
Retorisk analyse
Nå er Nergård førstelelektor ved Norskseksjonen ved Høyskolen i Oslo, og med et stort glimt i øyet har hun gjennomført en retorisk analyse av 100 masseproduserte julebrev.
Det bør vel ringe en bjelle hos flertallet her. Et typisk julebrev blir kopiert opp i minst 20 eksemplarer. Dermed burde de fleste ha – om ikke skrevet et, så i alle fall holdt et i hånda.
- Ofte baller det på seg. Når du har lagt ned en del arbeid i å lage brevet, er det lett å falle for fristelsen til å dele det ut til både den ene og den andre; naboer og så videre. Mottakerne blir fort litt perifere, sier førstelektoren.
Julebrevskriverne skriver om barna sine, og om deres skolegang og aktiviteter. De skriver også om egen jobb og karriere, om reiser og naturopplevelser, oppussing og kjøp av forskjellige ting. Begivenheter i familie og slekt er selvfølgelig også med, sier Nergård.
Ikke-tema
Like sikkert som du vil finne igjen noen av disse temaene i nesten et hvilket som helst julebrev, kan du være trygg på at det er temaer du ikke vil finne. Problemer og konflikter forbigås.
- Du kan i visse tilfeller skrive om alvorlig sykdom eller sørgelige hendelser, men du skriver ikke om psykiske problemer, samlivskriser, barnløshet, oppsigelser, rusavhengighet eller økonomiske vanskeligheter. Tematikken i julebrevene tjener til å bygge opp et harmonisk univers, sier Nergård.
De spiller i korps, eller de spiller andre instrumenter – piano og fiolin går igjen, og de trener minst en idrett. Du finner sjelden et barn som er innemus, hjemmesitter eller lesehest. I dagens julebrev er barna utadvendte og selvstendige; de tar seg til rette. Innadvendte eller ensomme barn blir ikke omtalt. Ingen av julebrevbarna har problemer med å finne venner eller tilpasse seg på skolen. De er markante personligheter som krever å bli regnet med, forklarer Nergård.