Jule-skryte-brevene

Altså: Jeg synes det er hyggelig å høre om barna som driver med det og det, at A har startet på skolen og at J er overalt og har blitt en skikkelig rabbagast! Det jeg synes er pussig er alle som trekker fram hvor smarte ungene er, at de er flinkest i klassen til ditten og datten, at de har fantastisk sosial intelligens etc etc. Jeg synes det er hyggelig å høre at barna trives med det og det og at de har gode venner, trives på skolen etc, men jeg er da helt uinteressert i om de vant alle langrennsløpene ifjor? Derimot at de liker å gå langrenn og har fått taket på det, er jo hyggelig.

Jeg fatter ikke helt hva det intetsigende skrytet har i et oppdateringsbrev å gjøre.

Jeg synes det er hyggelig at noen tenker på oss. Selv har vi ikke sendt julekort på flere år. :må skjerpe meg:

Bauche skrev:

NÅ har ikke vi noen venner som sender ut slike fellesbrev, men min mor får mange. Jeg synes jo det er enda godt at de forteller hva som har vært bra i året som er gått, for om de skulle ha snakket om depresjon etc, så har jo det vært relativt upassende det også.

Enig, jeg synes det dessuten det er et høydepunkt å komme hjem til mamma og pappa og få lese gjennom de brevene de har fått fra fjern og nær. Underholdning det da:)
Jeg skriver forresten julebrev til familiens eldste hvert år, de sitter på aldershjem rundt om, og uttrykker stor glede for et slik brev. Men de brevene er ikke massproduserte, selv om de omhandler stort og smått om oss gjennom året.

Å høre hva folk driver med er jo hyggelig, men å få side opp og side ned, som fra Kjæres kusine, om hvor mye de tjener, hvilke eksotiske og dyre ferier de har hatt, hvor usannsynlig vellykkede de er osv, jeg blir litt sånn eh...? Javel? Hvorfor har de behov for å fortelle meg dette? Hvis de var så smashing ville jeg vel skjønt det forlengst, og hadde neppe trengt 2 A4-sider med utlegninger. Jeg har en nabo som må fortelle hva alt hun eier og har koster, det er litt på samme vis. "Vi har ny sofa. den kostet 35 000". "Benkeplaten kostet 56 000. Det er Cooorian." Jaha? Så fint. da.

Jeg sender ikke skrytete brev til folk for å fortelle dem hvor fantastisk fortreffelig jeg og familien er. De som ikke har skjønt det enda, de kan ha det så godt og vennene mine vet det allerede.

Madam Mim skrev:

Jeg sender ikke skrytete brev til folk for å fortelle dem hvor fantastisk fortreffelig jeg og familien er. De som ikke har skjønt det enda, de kan ha det så godt og vennene mine vet det allerede.

Nebbia skrev:

Etter å ha lest et par av dine tråder i romjulen begynte jeg å lure på om nicket ditt var et alias for Tråle. 😀

Når det er sagt: Det er ikke bare skryt jeg synes er pussig i julehilsenene. Hilsener av typen "Jeg har nå fjernet livmoren og er ikke helt i form. Ønsker dere en god jul" eller "F sin far døde i august og i september fant S et lik" blir også sterkt for meg.

"Etter at fars hemorroider etterhvert ble så voldsomme at det ble vanskelig å sitte, fikk han fjernet disse ved operasjon den 27. november. God jul!"

apan skrev:

Når det er sagt: Det er ikke bare skryt jeg synes er pussig i julehilsenene. Hilsener av typen "Jeg har nå fjernet livmoren og er ikke helt i form. Ønsker dere en god jul" eller "F sin far døde i august og i september fant S et lik" blir også sterkt for meg.

Det har vært noen utlegninger om Kjæres tantes kneoperasjon, men dette tar kaka! Jeg tørker lattertårene!

Men dette minner litt om da jeg var mindre og mormor og morfar kom på julebesøk eller andre ferier. Da hadde vi det som min far kalte "levra og nyra", det var et to-timers enmannsshow v/ mormor som gjennomgikk alle kjente og ukjente (for oss, ikke henne) personers helse, innvortes og utvortes. Det er vel skriftlige versjoner av Levra & Nyra-show som kommer i de tusen postkasser, skjønner jeg.

Madam Mim skrev:

Det har vært noen utlegninger om Kjæres tantes kneoperasjon, men dette tar kaka! Jeg tørker lattertårene!

Dette er noe min mor og far har mottatt altså. Og jeg ler bare jeg tenker på det. Det er noen år siden, men hun med livmoren (akkurat DET var jo trist, men hun hadde fått de barna hun skulle ha og det har gått bra med henne, iallfall på DEN fronten) skriver noe a la det hvert år, av ulike alvorlighetsgrad. I år stod det "Jeg har skadet håndleddet og ikke fått gjort så mye til jul. God jul og godt nyttår". Kjempespennende.

Jeg må bare få linke til mitt forslag fra ifjor.

Miss Norway skrev:

Jeg må bare få linke til mitt forslag fra ifjor.

Miss Norway skrev:

Jeg må bare få linke til mitt forslag fra ifjor.

Herlig

Dog skrev vi i vårt brev at vi var bekymret siden vår lille 1 klasse jente ble kysset gjentatte ganger av hele 3 gutter.

Maximillia skrev:

"Etter at fars hemorroider etterhvert ble så voldsomme at det ble vanskelig å sitte, fikk han fjernet disse ved operasjon den 27. november. God jul!"

Det er jo disse som er underholdene!

Denne linken er verdt å lese for de som virkelig er interessert i julebrevets historie:)
http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039002445.06

Retorisk analyse
Nå er Nergård førstelelektor ved Norskseksjonen ved Høyskolen i Oslo, og med et stort glimt i øyet har hun gjennomført en retorisk analyse av 100 masseproduserte julebrev.

Det bør vel ringe en bjelle hos flertallet her. Et typisk julebrev blir kopiert opp i minst 20 eksemplarer. Dermed burde de fleste ha – om ikke skrevet et, så i alle fall holdt et i hånda.
- Ofte baller det på seg. Når du har lagt ned en del arbeid i å lage brevet, er det lett å falle for fristelsen til å dele det ut til både den ene og den andre; naboer og så videre. Mottakerne blir fort litt perifere, sier førstelektoren.

Julebrevskriverne skriver om barna sine, og om deres skolegang og aktiviteter. De skriver også om egen jobb og karriere, om reiser og naturopplevelser, oppussing og kjøp av forskjellige ting. Begivenheter i familie og slekt er selvfølgelig også med, sier Nergård.
Ikke-tema
Like sikkert som du vil finne igjen noen av disse temaene i nesten et hvilket som helst julebrev, kan du være trygg på at det er temaer du ikke vil finne. Problemer og konflikter forbigås.
- Du kan i visse tilfeller skrive om alvorlig sykdom eller sørgelige hendelser, men du skriver ikke om psykiske problemer, samlivskriser, barnløshet, oppsigelser, rusavhengighet eller økonomiske vanskeligheter. Tematikken i julebrevene tjener til å bygge opp et harmonisk univers, sier Nergård.

De spiller i korps, eller de spiller andre instrumenter – piano og fiolin går igjen, og de trener minst en idrett. Du finner sjelden et barn som er innemus, hjemmesitter eller lesehest. I dagens julebrev er barna utadvendte og selvstendige; de tar seg til rette. Innadvendte eller ensomme barn blir ikke omtalt. Ingen av julebrevbarna har problemer med å finne venner eller tilpasse seg på skolen. De er markante personligheter som krever å bli regnet med, forklarer Nergård.

Nebbia skrev:

Etter å ha lest et par av dine tråder i romjulen begynte jeg å lure på om nicket ditt var et alias for Tråle. 😀

Hehe. Det er den beste kommentaren jeg har fått.:D:)
Sitter her og ler.

Neida, jeg er stort sett positiv. Har bare sovet litt lite denne jula.....
Har sittet oppe og lest julekort, vettu:D

Dette ble en morsom tråd!
Hvem skulle trodd det?

Ler meg ihjel av alle gode svarene:D

Heisann - det var da synd at du får slike julebrev?! Vi får ikke det fra våre venner og jeg sender det ikke heller selv...

Det vi derimot får noen av er julebrev med en liten beskrivelse av hva som har skjedd i året - både med tanke på diverse nye aktiviteter, endringer i jobbsammenheng og gjerne med en personlig betraktning på en eller to hendelser (nasjonalt eller internasjonalt). Fra venner og familie som bor langt fra oss er dette en helt super ting å få - men heldigvis har de ingen "skrytetone"!

Selv skriver jeg en enkel sak med en setning til hver måned - dermed er det langt fra alt som blir med. I tillegg skriver jeg en egen hilsen til hver enkelt mottaker - for jeg synes det er en fin ting å holde litt kontakt med alle med jevne mellomrom. Det er imidlertid litt kjedelig å gjenta alt til alle, derfor satser jeg altså på en printet tekst ved siden av min hilsen!

I år har jeg flyttet fra mannen min - og mens vi jobber videre med forholdet vårt har jeg valgt å ikke brodere ut det i julebrevet, men heller skrive noen ord om det til de ulike. Jeg tror i løpet av 2008 at vi har tatt et valg den ene eller den andre veien - og da kommer jeg nok ærlig nok til å ta med det i neste års variant...

(Forresten - fra min amerikanske venninne får jeg forresten slike skrytebrev - men ikke til jul - de kommer hele tiden! ... )

Altså, får man skrytebrev er det jo bare komisk, hvorfor gidde å bli opprørt over noe sånt?

Lurer på om jeg skal kjøre i gang pressa og produsere noen nyttårsbrev. Hmmmm. :inspirert:

Snippa skrev:

Jeg vet så godt hva du mener!
Jeg har alltid tidligere satt pris på julebrev, men familien til mannen min (onklene og tantene hans) sender julebrev som er en studie verdt....Hadde det som står i de brevene hvert år stemt, hadde det vært nobelpriser, medieomtale og kjendiser hele hurven Det er faktisk så latterlig at vi bare har sluttet å skrive på julekortene -før pleide jeg å skrive en del personlig, mens det i år for første gang bare var et ønske om en god jul og et godt nytt år...Vi kan jo uansett ikke hamle opp med alle glansbildene i familien. Mora hans har bedt meg på sine knær om å skrive skrytebrev om våre unger, jobber osv. for å vise dem, men jeg klarer bare ikke

Stakkars svigermor 😀 - hun må vel bare begynne å skrive de selv...