Jule-skryte-brevene

Bergljot, veldig bra. Jeg hadde nok foretrukket det siste, ja. Synes det er veldig koselig med julebrev og har vurdert det selv, men har ikke hatt tid i år. Kanskje neste år? Vil tro at de fleste julebrev oppsummerer det positive i løpet av året og ikke velger å se alt fra den negative siden.

Synes det er veldig koselig med brev jeg, selv om de er "masse-produsert". De fra folk vi treffer sjelden, det står "God Jul og godt nytt år", blir mer upersonlig synes jeg.
Jeg vil gjerne høre hva alle gjør, har gjort... Så jeg kaster meg over julebrevene jeg
Vi sender ut ca 60 kort, litt over halvparten får julebrev og bilde, resten skriver jeg kort og noen personlige ord til. Sistnevnte er de jeg treffer flere ganger i året, som allerede vet hva vi har gjort det siste året, i ferien og ellers.
I familien min har vi det siste halvannet år opplevd to trafikkulykker. Vi er en stor slekt, så jeg skjønner at det er umulig for de å holde alle oppdatert om fremgangen, så det er både godt og vondt å lese i julebrevene derfra i år....

Vi får drøssevis med julekort hvert år, og kun ett julebrev. Dette er et brev fra en fantastisk familie som jeg gleder meg til å lese hvert år. Denne familien har et barn som har vært veldig alvorlig syk, og hverdagen er uforutsigbar for denne flotte familien. Mye dreier seg om sykehusopphold, prøvesvar, hverdagen og litt forskjellig rundt det å ha et alvorlig sykt barn.
Jeg ville ikke for alt i verden fått et brev fra dem der de ikke delte livet sitt med oss. Brevet er så uhyre personlig, breddfull med kjærlighet og varme, og jeg opplever ikke et ord som klaging og syting.

Men det er klart. Hadde jeg fått et slikt brev fra noen jeg ikke kjente så godt, hadde jeg kanskje stusset litt.

Jeg synes egentlig det er koselig med slike brev jeg. De vi får oppsummerer kort hvordan det går med de forskjellige, og det synes jeg er koselig. Det er kanskje lenge siden vi har hatt kontakt og jeg liker å få slike oppdateringer. Så mye skryt er det dog kanskje ikke i de vi får.

Vi har også fått noen slike brev. Jeg synes mange av dem er hyggelig. Det er artig å lese om familiens år. Likevel; jeg er mye enig med Elias. Jeg synes det er mye krampaktig "kos" i brevene; type "vi er ikke så opptatt av å rydde, mer av tiden vi har sammen" eller "vel er det trangt her, men vi har hverandre og elsker biler og tegninger overalt". Det blir litt too much for meg, men det er selvsagt variasjoner.

Enig i at det er naturlig å oppsummere det positive, men det kan da ikke være nødvendig å fremstå som et glansbilde. Jeg leste også et foreldrene mine har fått der de som har skrevet det skriver at barnebarnet er "temmelig glup".

Hasselnøtt skrev:

Vi har kun fått ett sånt brev som du beskriver, og jeg følte meg ikke mislykket etter å ha lest det, tvert imot fikk jeg meg en meget god latter.

Samme her.

Sjøl bruker jeg å skrive noen linjer om hva som har skjedd det siste året, men det er ikke i nærheten av å bli ei A4-side. I år skrev jeg så mye som jeg fikk på en 15x15cm lapp og klistra på baksida av julekortet. Var ikke mye plass til å skryte der. 😮

Hasselnøtt skrev:

Vi har kun fått ett sånt brev som du beskriver, og jeg følte meg ikke mislykket etter å ha lest det, tvert imot fikk jeg meg en meget god latter.

Jeg også. Vi får ett hvert år og mannen min etterlyste det noen dager før det havnet i postkassen.

Desembermamma skrev:

Jeg synes det er koselig med julebrev. Få en oppdatering på hva som skjer i livene deres, og se hvordan ungene utvikler seg. Man skrøner da ikke selv om man fokuserer på det som er bra. Det skulle tatt seg ut om man skulle bare skrive det triste for at folk ikke skulle føle seg misslykket av å lese. 😉

Helt enig. Jeg synes også det er hyggelig med julebrev og oppdateringer om hva som skjer i folks liv.
Jeg har ingen venner/bekjente som er riktig så vellykket som det hovedinnlegger henviser til, men om så var så hadde jeg greid å glede meg over det. (Håper jeg.)

Berglijot skrev:

Jeg hadde foretrukket å få siste varianten. Hva hadde du?

Definitivt den første.

Elias skrev:

Håper at dere ikke oppfatter meg som negativ......

Etter å ha lest et par av dine tråder i romjulen begynte jeg å lure på om nicket ditt var et alias for Tråle. 😀

Jeg synes det er litt koselig med sånne brev jeg. Noen er til å flire av, men allikevel får man jo et innblikk i hva de har bedrevet det siste året.

Jeg har forresten en slektning som de to siste årene har sendt et fantastisk underholdende julebrev, som er en motvekt til de mest skrytete variantene av arten. Det er ikke fokusert på trist og leit, men legger vekt på hvor vanlige og hverdagslige de er - at de har vært på ferie på det samme lite spennende stedet med de samme folkene, fortsatt har de samme gamle jobbene, kjører den samme gamle treige bilen, bor i det samme lite gjennomførte huset osv. 🙂 Høres kanskje ikke så morsomt ut når jeg beskriver det her, men han skriver veldig bra og jeg lo høyt flere ganger da jeg leste brevene.

Jeg har tenkt litt på dette med julebrevene denne jula.

I mange år har jeg gledet meg over å lese tantene mine sine julebrev, skryt og fortellinger om året som har gått. En del om reising, barn, årets nyheter og annet tidsfordriv. Denne delen av familien får også oppdatering fra mamma, men jeg vet at de interesserer seg for oss også. Så jeg kjører felles julebrev til de som kan tenkes å være interessert i slike - og mer avgrenset kort til venner og bekjente.

Oppdateringene går først og fremst på det positive - ny jobb, nytt hus, kanskje en ferietur med familien. Men jeg prøver også å legge inn noen hverdagsdetaljer om livet med treåring i huset. Det livet er jo på godt og vondt.

Jeg vet så godt hva du mener!
Jeg har alltid tidligere satt pris på julebrev, men familien til mannen min (onklene og tantene hans) sender julebrev som er en studie verdt....Hadde det som står i de brevene hvert år stemt, hadde det vært nobelpriser, medieomtale og kjendiser hele hurven Det er faktisk så latterlig at vi bare har sluttet å skrive på julekortene -før pleide jeg å skrive en del personlig, mens det i år for første gang bare var et ønske om en god jul og et godt nytt år...Vi kan jo uansett ikke hamle opp med alle glansbildene i familien. Mora hans har bedt meg på sine knær om å skrive skrytebrev om våre unger, jobber osv. for å vise dem, men jeg klarer bare ikke

Jeg synes også det er koselig med sånne julebrev. Nå får jeg en haug med julekort men bare et par slike. Og spesielt det ene (som nå er oppe i fire sider) gleder jeg meg til hvert år. Jeg sitter og humrer og ler hver gang. Han som sender det er bare knallflink til å skrive. Og der står det om både sykdom, og mislykkede hageprosjekt, samt hva de driver med.
Jeg laget også et lite julebrev i år og klistret bak på julekortene til de vi ikke ser så ofte. Men ikke så mye skryt der heller, bare en liten kjapp oppdatering.

Her får vi julebrev av svigers og hun forteller hva som har skjedd i løpet av året.
Forteller om barna og deres ektefeller og barn og hva de har gjort.
Får også av en håndfull andre kjente.
Synes det er veldig hyggelig.
Jeg har bare sent et julebrev og det var til hun jeg bodde sammen med på internat.

Der forteller jeg rett fra levra.
Det positive OG det negative uten å skryte eller synes synd på meg selv. Rein kjær fakta.

Jeg kjenner faktisk flere familier som er veldig aktive, trener bortimot hver dag, drar på flotte ferier..
Men nå vet jeg også at dette er sant og jeg blir heller ikke da overasket at de forteller om dette i julebrev.

Vi får jo stadig høre av lærere at guttene våre er EN av de flinkeste... en gang de har skjedd at han har vært den flinkeste... hehehe.. Og da hadde jeg skrevet det også.

Men vet du med sikkerhet at det er tull fra ende til annen så driter de bare seg selv ut.

Jeg sender kort og julebrev fordi jeg har lyst.
Om jeg får noe tilbake bryr jeg meg lite om.

Jeg gleder meg over andres vellykke og helse selv om jeg sliter med søvn, ad/hd sønn etc selv.

MEN er hadde dette vært folk vi så noen ganger i året og de snakker konstant om seg og sitt så hadde jeg blitt irritert, en blir lei av å høre på skryt hele tiden og at de ikke er inntressert i hva andre gjør og hvordan de har det.


Men julebrev koser jeg meg med.
Er det et brev med mye tungt stoff så har jeg ringt for å vise min støtte, enkelt å greit, eller skrevet et brev tilbake med støttende og oppmuntrende ord.
Og jeg er glad at de slipper å slite.

Vi får et jule-skryte-brev ja.... men det får så være. De får skryte i vei.
Jeg syns det er koselig med julebrev. At noen har behov for å skryte det får så være.
Jeg setter pris på brevet og bildene på brevet.

Når jeg sender julebrev er det mer oppramsing. Jeg har ikke noe behov for å skryte.... Jeg stoler på at folk liker meg for den jeg er og ikke den jeg skulle evnt. prøve å være 😉

Jøss, sånne brev har jeg aldri fått! Vi får noen julebrev, mest fra tanter og onkler, og de inneholder små oppdateringer om hvordan livet er, på godt og vondt: Barnebarn som har kommet til, reiser de har vært på. Men også det som har vært trist, som dødsfall eller skral helse. Så de setter jeg pris på å få.

Skal tru kva mottakarane tenker når dei les vårt julebrev?
Vi sender slike masseproduserte brev, og alternativet hadde nok vore "God jul og godt nyttår" på eit kort.

Trur i grunn ikkje vi skryter så mykje eg, rett nok hadde vi med eit lite avsnitt om Oda som sang solo på opninga av barnehagen og at ho kom i avisa, men ellers var det nok mest eit lite innblikk i vår kvardag, eit lite referat fra ein regnfull ferie, eit par sitat fra ein typisk 4 åring osv.
Synes det er hyggelig med dei julebreva vi får eg. Spesielt dei det er lenge mellom kvar gong vi treffer er det hyggelig å få ein tilstandsrapport fra.