Arve, kjøpe, selge ... ?

Input skrev:

Det meste av det sønnen min har arvet, ser helt nytt ut. Og det som ikke ser nytt ut er uansett barnehagetøy, og da er det jo ett fett om det er vasket hundre ganger før, når det skal klines til med gjørme og moddelleire og tomatsuppe.

Jeg kjenner jeg blir ganske provosert av holdningen din.

Du er ikke den eneste som blir det! Yngste har mye arveklær og synes selv det er stas. Det er ingen som kan se at det er brukt før.

Katta skrev:

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Mine har jo ikke arva noe særlig, men det lille monsten har fått er veldig populært.
Det er veldig artig å gi bort klær til minstens ett år yngre kompis. Han blir overlykkelig hver gang, og skal helst bare gå i "minsten"-klær hele tida. For noen år siden arva han et par meget pent brukte vintersko. De mått være med i senga om natta!

Vi har gutt og jente med 20 mnd mellom, jeg har kjøpt en del nøytrale klær til storesøster slik at lillebror kan arve, men nå har hun begynt å bli litt mer bestemt på hva hun vil ha på, og da er det typiske jenteklær som gjelder. Men dyre uteklær kjøper jeg fortsatt i nøytrale farger, så får han arve så lenge det går, han vokser nemlig snart forbi storesøster. Små kusiner arver jenteklærne, en nabo arver gutteklærne. De fineste tingene sparer jeg på til min søster som planlegger baby ;-)

Det er ca en størrelse mellom mine i en del klær men de dyre tingene går dessverre ikke å arve da den som er størst, gutten, rett og slett sliter klær(vi snakker hull i samtlige ullstrømpebukser og stilongser, reimatecdress og det hele) eller det blir akkurat feil sesong i forhold til størrelsen.

Katta skrev:

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Samme her. Poden arver kun fra sine fettere, og det er stor stas, fordi nettopp de to har brukt dem før og de er Sønnemannens største helter. Klærne som kommer derfra har forøvrig vært gjennom nøye vurdering fra min svært pertentlige svigerinne, så ordet fillete kunne det ikke ramle meg inn å bruke. Tøyet ser stort sett ubrukt ut og er av typen merkeklær.

Jeg har vært flink, forresten . Jeg kjøpte mye fint kvalitetstøy til min eldste da han var baby med argumentet at da holdte deg seg fint til nummer to, og det synes jeg det har gjort. Ninjababyen har mye fint tøy som ser ubrukt ut og som ikke er utdatert eller blitt kjipt på noen måte. Litt supplering har det selvsagt blitt, men slett ikke stort om man tenker på at tøyet er fem år gammelt. Slitasjen på tøyet til en på to mnd. er jo heller ikke så voldsom uansett da, men læll .

De nærmeste årene nå har vi bra med tøy i alle genre som Ninjababyen kan arve, men senere er jo noe yttertøy og særlig dongeribukser så slitne at det ikke er mye bruk igjen. Sko brukes uansett ikke opp.

Jeg bruker opp et par bakovervendte bilstoler i vektklassen etter babysetet, vogner (kjøpte ny bag til den ene), vognposer etc. Sykler, ski og den slags blir nok arvet videre.

Etter at vi er ferdige med babytøyet nå, tenker jeg å ta vare på det som er gøy og helt spesielt og gi resten videre til noen som vil ha. Vi har en slektning som skal ha baby på senhøsten, så de kan jo få tilbudet.

Jeg arvet litt fra min eldre bror da jeg var barn, og syntes nok ikke det var noen høydare, akkurat. Men jeg tør påstå at arving back in the days og nå er litt annerledes. Nå har de fleste så mye at tøyet som arves videre er pent, moderne og fullt brukende, i "verste" fall som barnehagetøy.

Jeg synes det er helt topp å arve, det gjør at klærne blir utnyttet mer og så slipper jeg å handle så mye.

Arvetøyet vi får fra vårt nettverk er så pent og lite brukt at det helt umulig kan være noe dårlig alternativ. Jeg sender videre til en venninne som har en jente som er mindre enn min.

Selging tror jeg aldri jeg kommer til å orke med, det er uendelig mer lettvint å gi bort hele poser og så får den som mottar sortere ut hva de vil bruke og hva som bør kastes.

Av babyutstyr beholdt vi alt fra førstemann, sånn at minsta kostet oss et par hundrelapper i kluter da hun kom.

Jeg hadde forresten glemt at hver gang min venninne er her med datteren sin som er en mnd eldre enn minste her så får hun med seg arvetøy. Hun fikk nettopp med seg alt sommertøyet vi brukte i fjor, og det passer finfint til jenta der i år. Sånn er det når man er støpt i forskjellig form.

Og guttungen har faktisk overtatt et par bukser etter lillesøsteren sin, hun er litt rundere på midten enn han er, for å si det sånn.

Katta skrev:

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Det syns mine også. Eller: Frøkna er misunnelig fordi Minsta får så mye fint. Vi har ingen å arve til Frøkna fra.

Og Minsta syns det er veldig stas at hennes klær går videre til Esmes yngste. "Denne skal Baby [Esmebarn] ha", sier hun stolt, og legger frem klær hun liker ekstra godt og som har blitt for lite. (Never mind at hun ikke er en baby lenger. Minsta kaller henne det, siden hun er en av de ytterst få i omgangskretsen som faktisk er yngre enn henne. )

Det med "andres filler" var jo satt litt på spissen.. 😉
Som sagt, "mine traumatiske opplevelser" i oppveksten har satt sine spor(jeg gikk hele førstedelen av 90-tallet i 80-tallsklær, noe som ikke var kult for en 13-15 åring!), og jeg kommer nok ikke til å snu i den saken.

Bli så provosert som dere bare vil, jeg skrev bare min mening i saken.

Mellomste sønn arvet fra storebror (to års aldersforskjell), snuppa har fått nytt, men også arvet mye etter søskenbarn - noe både hun og vi setter stor pris på.

Minsten synes ikke det er så stas å arve fra storebror lenger. De har veldig forskjellige interesser og "stil" hvis man kan kalle det. Så nå plukker han ut det han vil bruke, resten går videre til fettere.

Jeg kan skjønne FruLarsen litt jeg altså, har arvet min del fra to eldre søstre, og det var ikke alltid så gøy.
Søstrene mine hadde en del likt i sine yngre dager, så det arvet jeg i to omganger. Det er ikke stas når du går med prikkete, turkis kjole på 4. året.

Men arving fra andre/bytting av brukt tøy er noe annet. Jeg fikk blant annet kule t-skjorter fra fetter og kusine, det var STOR stas!

Gutta mine elsker å få tøy fra sin fetter, også det som er godt slitt. Det er gjerne favorittplaggene der som blir favorittplaggene her også.

Klær tar jeg vare på dersom det er noe de andre kan bruke senere. Det som blir for lite til minstejenta og de guttete klærne til gutten min blir enten gitt bort til venner eller lagt i kleskontainere. Det hendte at jeg solgte klær tidligere når jeg ikke hadde tre barn og la mer penger i klærne deres, men nå er det helst klær fra kjedebutikkene det går i. Og jeg gidder ikke styre med å ta bilder av, skrive annonser, pakke inn og gå på posten med klær som jeg kanskje kan få 20-30 kroner plagget for. Men det hender at jeg selger litt dyrere ytterklær som er i god tilstand og festplagg som er lite brukt.

Det er nok klær etter storesøster jeg like godt kunne gitt bort, for lillesøster har sterke meninger når det gjelder klær og utseende. De danske designklærne storesøster gikk i er totalt uaktuelle å bruke, for de er ikke pastellfargede og har ikke hello kitty el. på seg.

Er ikke så mye vi arver lenger, men minstejenta får litt klær fra søskenbarnet sitt. Det er visst veldig kjekt, klærne blir enda mer spesielle når de kommer derfra. Så hun har iallefall ikke noen følelse av å gå i andres filler.

Babyutstyr har vi også brukt opp igjen til alle, selv om det har blitt noen nykjøp til hver. Men det har vel mest med å gjøre at jeg har oppdaget produkter jeg ikke visste om tidligere. Nå skal vi ikke ha flere babyer og det meste har blitt solgt, gitt bort eller kastet.

Vi har fem barn, så her arves det som kan arves. Vi har brukt samme Simo barnevogn til alle fem. Jeg er veldig opptatt(mer presist opphengt)av miljø, gjenbruk osv. Likevel må jeg innrømme svakheten min for barnetøy. Jeg bestiller mye Småfolk, Ej sikke lej og Hummel på nett. Men det arves jo det også. Også er det ofte bedre kvalitet på litt dyrere tøy slik at det holder lengre.

Jentene mine arver ikke av hverandre pga 9 års mellomrom, men guttene gjør. Jeg legger bort det som er brukernes etter ene sønnen. Elste jenta sine klær er nå i voksen str så hun har det jo en god stund men må skiftes litt så det går till Fretex. Men klærne etter dem minste barna mine gir jeg till faren till mine to elste barn siden han har 1 jente og 1 gutt som er yngre enn mine 2 yngste.

Vi arver mellom guttene. Men kjøper også av og til nytt til de to minste slik at de ikke alltid skal arve absolutt alt. Klær flyttes mye fra skap til skap. Etter tre gutter er det stort sett ikke bruk igjen...

Jeg skulle så inderlig gjerne arvet, jeg, og jeg gleder meg over at barna syns det er stas å gi klærne sine videre, og at mottakerene syns det er stas å motta dem. Nå skal jeg jammen lage meg en ønskestråd, kjenner jeg.

Jeg gir videre jentetøy til niesene mine, har en 05-niese som elsker å arve. Det nøytrale sparer jeg til lillebror.

Lillebror arver fra en venninne med to gutter fra 03 og 05, han elsker arveklær. Det gjør jeg også. Etter at lillebror har vokst fra klær sparer jeg på det til minste bonusgutten passer inn i det, han er 09-er. Noe er altså brukt av 03, 05, 07 og 09-gutt.

Det er fint lite jeg har solgt, det meste av det vi har hatt har enten havnet i kategorien utslitt eller i kategorien arvings til nieser. Enkelte ting har gått videre til enda nyere babyer, og nå har det dukket opp en liten nevø nylig som har fått overta en del utstyr som voksipose og badebalje fra da mine var babyer. Jeg har bare kastet det som var ødelagt, resten har gått til svigers for gjenbruk på nye barnebarn.

FruLarsen skrev:

Jeg gikk mye i arvede klær da jeg var barn, og likte det ikke! Eneste nye klærne jeg fikk var vel til 17.mai og skolestart.. Derfor har FrkLarsen aldri arvet klær, og jeg har aldri kjøpt brukte klær til henne. Synd, for egentlig ser jeg jo den miljømessige gevinsten av gjenbruk, men det byr meg i mot at hun skal gå i andres "filler"..hehe 🙂
Alle babyklær og klærne oppover(utenom hjemmestrikkede klær fra bestemødre og enkelte ekstra fine kjoler) er enten kastet eller sendt til Fretex.

Jeg gikk nesten bare i arveklær da jeg var liten og syntes ikke det var så kult alltid. Ungene mine derimot synes det er topp.