Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

Polyanna skrev:

Men hvordan ble katta til "mange"?

Hey, don't shoot the messenger! Jeg har aldri sagt "mange"!

Nei, det er sant, det var ikke meningen å skyte på deg. 🙂. Den kom herfra, blant annet:

pøbelsara skrev:

Jeg har tenkt og tenkt og tenkt på denne tråden. Jeg startet den jo fordi jeg ikke klarte å forstå bakgrunnen for at mange damer sier at "jeg er ikke feminist". Jeg skjønner det fortsatt ikke. det jeg sitter igjen med, er at mange ikke vil assosieres med sinnafmeninstbildet. Det jeg tenker, er at det er vanskelig å finne et eksempel på HVEM denne sinnafeministen er? Hvilke feminister er det som svarer til dette bildet?

Jeg synes dette intervjuet av Marta Breen er bra.http://www.side2.no/aktuelt/by-dere-ned-og-sug-feminister/8551631.html

Jeg synes også at Vampus er en drivende dyktig dame og erklært feminist - hun hører definitivt til høyresiden.


denne er morsom. http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-seksualitet-stub/2008/02/elsk-en-feminist

Jeg må si at jeg er litt trist etter denne tråden. Jeg synes det er ille at så mange har kjøpt bildet av feministen som den sinte, hårete, stygge dama.

Jeg tror også at det gjelder mange, men ikke nødvendigvis mange i denne tråden, det har jeg ikke oversikt over.

Men det har jeg.

Og det er IKKE mange, men dere argumenterer som om det gjaldt alle som sier at de ikke vil kalle seg feminister, og det blir det jo bare ROT av!

Jeg synes det er interessant når det skrives at det er ille at mange har kjøpt bildet av feministen som den sinte, hårete og stygge dama.

Feminister har hatt god grunn og har fremdeles god grunn til å være sinte. Utfordringen for kvinner er at det er langt større toleranse for menns sinne enn for kvinners sinne. En sint mann som kjemper for en rettighet blir gjerne kategorisert som tydelig, modig og tøff. Kvinner som reagerer på samme vis blir lett puttet i en bitchekategori og lett stemplet som lite kvinnelig (i negativ betydning).
Menn kan være hårete over alt uten at det vekker reaksjoner. Kvinner blir vurdert som stygge om de har helt naturlig hår.

Jeg er ofte en sinna feminist. Av og til hårete, men ikke så ofte, egentlig.

Ja, og nå på slutten i denne tråden ble jeg også en ganske sinna feminist.

Polyanna skrev:

Jeg er ofte en sinna feminist. Av og til hårete, men ikke så ofte, egentlig.

Ja, og nå på slutten i denne tråden ble jeg også en ganske sinna feminist.

Halleluja, sistah! :yeswecan:

Tallulah skrev:

Hey, don't shoot the messenger! Jeg har aldri sagt "mange"!

Jeg har sagt det. Foreløpig har jeg kommet til tre. Derav min en-to-mange-kommentar lenger opp.

Men jeg er jo en frigjort Kvinne og har en Viktig Jobb. (Dere skulle bare visst hva jeg gjør som gjør meg relativt utilgjengelig for nettdebatt i dag. :VIP: )

Eg kjenner ingen sinte, hårete feministar. Kollegaen eg refererte til er ikkje sint og hårete feminist. Men ho uttrykker diverse meiningar som eg ikkje likar, utan at ho framstår som sint.
Sidan ho kallar seg feminist er det ikkje naturlig for meg å kalle meg det samme. Men eg er absolutt ikkje REDD for å bli assosiert med sånne som ho.
Eg blir sur om nokon påstår at eg er feig eller redd, altså! For det har ingenting med det å gjere. Når eg ser kva slags reaksjonar ein får frå andre kvinner ved å seie at ein ikkje er feminist burde eg jo heller vere redd for å seie at eg IKKJE er feminist. Dersom eg er feig og ønsker å velge minste motstands veg ville det vere lettare å kalle meg feminist.

Men eg tar heller ikkje avstand frå feminisme. Eg er fullt klar over at eg kan takke feministar for at eg er der eg er i dag og er evig takknemlig for den kampen dei har tatt. Men eg syns likevel at eg skal ha lov til å droppe å kalle meg sjølv ein feminist. Eg er faktisk ikkje noko som helst -ist.

Kaller meg ikke feminist. For meg er begrepet "tomt" - et ord jeg aldri har brukt, som jeg aldri hørte i bruk i barndommet og som jeg ikke hører i bruk i dag. Jeg kaller meg ikke kvinne, hvit eller middelaldrende(!!!) heller, selv om jeg er alle tre delene. Jeg identifiserer meg ikke med disse tingene. Jeg identifiserer meg feks med at jeg er glad i å arbeide med hendene, er ingeniør, er fra Nord-Norge etc

Jeg synes ikke det er så pussig at man ikke nødvendigvis identifiserer seg med alt man er. Jeg har feks bodd like lenge i Trøndelag som i Nord-Norge, men jeg identifiserer meg lite med Trøndere. Jeg føler ikke at jeg er trønder, selv om jeg objektivt sett faktisk er det (jeg bor jo her!).

Harriet Vane skrev:

Jeg hørte på befolkningen i går og der sa Siri Kristiansen det som jeg tror mange damer (og som jeg har hørt mange damer si): At det er vanskelig å definere seg som feminist, fordi på den ene siden vil man ikke at gutter skal synes at en er uattraktiv og på den andre siden vil man ikke være usolidarisk med de mer tøffe venninnene som kaller seg feminister og så blir man litt sånn blææh i midten.

Atte hææææ??? Dette var da litt av en nedrvurdering av voksne kvinner.

Filifjonka skrev:

Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.

For min del er dette mye av hovedpoenget med feminisme. Det er like ille om det er gutter eller jenter som blir satt merkelapp på, men det er jo umulig å overse at "guttejente" er et positivt ord, mens "feminin gutt" ikke er det.

Jeg hørte også på Befolkningen nå og vet ikke om jeg er mest over Siri Kristiansen eller Steinar Sagen. Synes ikke akkurat hun var så flink til å argumentere for synet sitt heller, faktisk så lite flink at det bør vurderes om hun programleder er den riktige jobben for henne. Nå er det riktignok ikke snakk om Dagsnytt 18, men likevel.

Tallulah skrev:

I sånne situasjoner bekrefter jeg hvertfall at jeg er feminist.


Å definere seg selv som feminist er vel ikke anderledes enn å definere seg selv som ateist, anti-rasist, Venstre-velger eller kristen? Det er jo ikke noe man går rundt og sier at man er, helt ute av kontekst. Men i diskusjoner som denne så bekrefter jeg selvfølgelig at jeg er feminist. På spørsmål om det så bekrefter jeg at jeg er det. I en eventuell kronikk om temaet så gjør jeg det.

Ja, jeg blir litt forvirret over båssettingsskrekken. Vi kaller oss alle en lang rekke ting og det er helt nødvendig for en felles virkelighetsopplevelse.

De negative konnotasjonenw til ordet feminist provoserer meg og jeg ser på det som min plikt å bidra til å normalisere det med å bruke det og hverdagsliggjøre det. Ta tilbake ordet. Det er fremdeles ikke full likestilling og ordet er viktig. Å være feminist er viktig.

Hadde ikke feminisme vært et litt tannløst begrep om det ble oppfattet som et "utelukkende fint kvinneord" som en eller annen skrev? Jeg synes det er naturlig at det får endel motbør, det er tross alt snakk om å bryte ned maktstrukturer og å hevde egne rettigheter.

Flere refererer til det jeg skrev tidlig i tråden. Jeg står fortsatt for det, og tror vel at som i endel andre diskusjoner er FP et relativt ensartet miljø tross alt. Jeg assosierer ikke begrepet feminisme med sinnafeminisme, men jeg har møtt tilstrekkelig mange som gjør det til at jeg ikke ønsker å bli assosiert med det begrepet, men det er bare deler av forklaringen.

Jeg har tenkt litt på hva som er problemet for min del, og det er at jeg ikke liker merkelapper og at jeg ikke kjøper det jeg oppfatter som totalpakken av innhold i det jeg tenker på som feminisme og assosiasjonen til sosialisme. Jeg er opptatt av like muligheter for begge kjønn og blir til tider oppfattet som litt slitsom i den retningen, men lever nok i det daglige i et litt beskyttet miljø likestillingspolitisk. Hadde jeg som flere i denne tråden oppfattet feminisme som et viktig begrep å øke anseelsen til hadde jeg tålt andres assosiasjoner også, men jeg synes ikke feministbegrepet i nåtid er viktig å fremme, jeg synes til tider det virker mot sin hensikt da det er vanligere enn man skulle tro i denne tråden å oppfatte det som ren kvinnekamp. Jeg synes det hadde vært mer fruktbart med et begrep som i større grad gjenspeilet at man er opptatt av lik verdi og like muligheter for begge kjønn.

Det er litt vanskelig å diskutere med folk som mener de har definisjonsmakten på både innhold og verdi. Jeg skjønner jo at når man har en vid definisjon av feministbegrepet og har bestemt seg for at det per definisjon er positivt så skjønner man ikke at andre ikke har lyst til å kalle seg det når man passer inn i denne definisjonen.

Det er litt vanskelig å diskutere med folk som mener de har definisjonsmakten på både innhold og verdi. Jeg skjønner jo at når man har en vid definisjon av feministbegrepet og har bestemt seg for at det per definisjon er positivt så skjønner man ikke at andre ikke har lyst til å kalle seg det når man passer inn i denne definisjonen.

Just presis. 🙂

Vel, jeg tenker at det hadde vært en fordel for den gode sak (for vi er alle enige om at det er en god sak?) om flere hadde sluttet å flisespikke på hva begrepet egentlig betyr og "stått fram" som feminister. Det at man ikke gjør det fordi det er, eller enda verre- har vært- noe i feminismebegrepet man ikke identifiserer seg med, gjør det vanskeligere å gi nytt innhold til begrepet. "Jo flere vi er sammen" og alt det der.

rine skrev:

Vel, jeg tenker at det hadde vært en fordel for den gode sak (for vi er alle enige om at det er en god sak?) om flere hadde sluttet å flisespikke på hva begrepet egentlig betyr og "stått fram" som feminister. Det at man ikke gjør det fordi det er, eller enda verre- har vært- noe i feminismebegrepet man ikke identifiserer seg med, gjør det vanskeligere å gi nytt innhold til begrepet. "Jo flere vi er sammen" og alt det der.

Totally agree.

rine skrev:

Vel, jeg tenker at det hadde vært en fordel for den gode sak (for vi er alle enige om at det er en god sak?) om flere hadde sluttet å flisespikke på hva begrepet egentlig betyr og "stått fram" som feminister. Det at man ikke gjør det fordi det er, eller enda verre- har vært- noe i feminismebegrepet man ikke identifiserer seg med, gjør det vanskeligere å gi nytt innhold til begrepet. "Jo flere vi er sammen" og alt det der.

Så lenge det uansett bare er her i tråden man sier at man er feminist eller ikke (har sett flere si det i begge leire) så spiller det vel fint liten rolle.

Jeg er ikke på barrikadene på noe vis, men lever likestilt og lærer ungene mine det samme.

Mens jeg tenker at det hadde vært lettere å samle seg om et begrep som var hakket mer nøytralt.

rine skrev:

Vel, jeg tenker at det hadde vært en fordel for den gode sak (for vi er alle enige om at det er en god sak?) om flere hadde sluttet å flisespikke på hva begrepet egentlig betyr og "stått fram" som feminister. Det at man ikke gjør det fordi det er, eller enda verre- har vært- noe i feminismebegrepet man ikke identifiserer seg med, gjør det vanskeligere å gi nytt innhold til begrepet. "Jo flere vi er sammen" og alt det der.

Jeg mener at antall sammen ikke er det saliggjørende for likestilling om ikke de som er sammen er litt samkjørte med tanke på hva som skal til for å oppnå målene.

Jeg ser virkelig ikke hva det tilfører saken om man gjør feminisme til noe alle kan identifisere seg med.