Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

Høst skrev:

Men til dere som definerer dere selv som feminister da - når er det egentlig dere definerer dere som det?

Jeg sier det bare inni meg, og til dere selvsagt. Jeg går ikke rundt og sier at jeg er feminist, men jeg tror nok at om du spør kollegene mine og folk som kjenner meg, så ville de si at ja, hun er nok feminist.

I likhet med rine så driver jeg "opplæring" der jeg kan. Gamle gubbekolleger kan få høre det over lunsjbordet dersom de fremsier teite historier med frasen "ho ville det sjøl" (det skjer dessverre dann og vann - heldigvis sjeldnere og sjeldnere mens vi damene på jobb hører på, så noe har de lært tross alt). For eksempel.

Men jeg har aldri gått i tog, kanskje jeg skulle starte med det på mine gamle dager.

ElinM skrev:

Du må gjerne rope høyere hvis du føler for det. Det er flott at du kaller deg feminist. Vi som ikke kaller oss feminister kommer nok til å fortsette som før med å fremme likestilling vi også, på vår måte.

Jeg har ikke sett noen i denne tråden som har tatt avstand fra begrepet feminist. Vi sier bare at vi ikke finner det naturlig å kalle oss selv det. Vi identifiserer oss kanskje ikke med begrepet helt og fullt, fordi det er nyanser i hva vi legger i begrepet.

Det forundrer meg at noen fortsatt tror vi tar avstand fra noe som helst, etter så mange innlegg der vi prøver å forklare hva vi tenker om dette. Det er forstemmende, faktisk.

Dette.

HI har et interessant og godt spørsmål. Mange svar i tråden er interessante og opplysende, jeg har fått en del å tenke på, som gjør at jeg nok vil tenke litt annerledes om begrepet og mange som kaller seg feminister etter dette. Og har fått økt forståelse for hvordan mange legger andre ting inn under feminisme-paraplyen enn jeg hittil har tenkt er vanlig.

Filifjonka skrev:

Det er det absolutt i barnehagen også. Der er det svært viktig å ha et bevisst forhold til kjønnsroller og hvordan en behandler gutter og jenter. Men dette går jo slett ikke ut på å "kjempe for jentene" - det er situasjoner i barnehage og skole der gutter kommer dårligst ut, blir snakket mindre med osv. En av sønnene mine hadde en lærer på barneskolen som hadde som hovedfokus at jenter måtte løftes fram og gutter måtte roes ned. Det til tross for at klassen besto av mange jenter som slett ikke hadde problemer med å hevde seg, og flere stille og forsiktige gutter. Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.

Det er jeg HELT enig med deg i. Jeg tenker også at tendensene til økt kjønnssegregering som vi ser i dag - med deling i gutte- og jentegreier på alt fra skiutstyr til sangbøker til klær til leker, er bekymringsfullt for begge kjønn. Begge kjønn får mindre rom til å definere seg selv i på den måten. Jeg er opptatt av at små gutter og jenter skal ha rom til å være individer, og jeg tror i mye mindre grad på biologi som forklaringsmodell for forskjeller mellom folk enn mange andre gjør. Uten at jeg tenker at vi er kliss like.

Jeg tenker likevel at noe er litt skjevt i jenters disfavør til og med her i verdens rikeste land, når det i utgangspunktet er negativt at en gutt er "jentete" og litt kult at en jente er "guttete". Og så tenker jeg at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Å gi alle like muligheter, er ikke å ta fra noen for å gi til noen andre. Det er å gi alle like muligheter.

Men til og med i verdens mest likestilte og rikeste land, blir fortsatt kvinner drept av sine kjærester og ektemenn og ekser. For meg er det et alvorlig symptom på at mange fortsatt synes de har rett til å kontrollere sine kvinner til det ekstreme. At alvorlig vold mot kvinner er så utbredt også her i landet, men i ekstrem grad i verden er hovedårsaken til at jeg sier at SELVSAGT er vi ikke ferdig likestilt.

Her jeg jobber, er vi forresten opptatt av begge kjønn - men jeg jobber i en organisasjon som har lange kvinnetradisjoner, lange kvinnekamptradisjoner og lange feministtradisjoner.

Bluen skrev:

Ikke brystet - brystene, selvfølgelig.

Der ser du - jeg klarer ikke å skrive det en gang.

i Oslo er trommekorpset til sykepleierne nesten grunn i seg selv til å gå i 8. mars-toget.

ElinM skrev:

Du må gjerne rope høyere hvis du føler for det. Det er flott at du kaller deg feminist. Vi som ikke kaller oss feminister kommer nok til å fortsette som før med å fremme likestilling vi også, på vår måte.

Jeg har ikke sett noen i denne tråden som har tatt avstand fra begrepet feminist. Vi sier bare at vi ikke finner det naturlig å kalle oss selv det. Vi identifiserer oss kanskje ikke med begrepet helt og fullt, fordi det er nyanser i hva vi legger i begrepet.

Det forundrer meg at noen fortsatt tror vi tar avstand fra noe som helst, etter så mange innlegg der vi prøver å forklare hva vi tenker om dette. Det er forstemmende, faktisk.

Det står i denne tråden at flere synes at begrepet feminisme har endel assosiasjoner de ikke vil forbindes med. Er ikke det å ta avstand fra begrepet?

Jeg har ikke beskyldt noen for å ta avstand fra likestilling.

Eg var faktisk ikkje heilt klar over at folk oppfattar "feminist" så ulikt. Det er tydeleg at ulik oppleving/tolking av ordet avgjer om ein vil kalle seg det eller ei - og det uavhengig av korleis ein stiller seg til likestiling og kvinner sine rettar.

Eg har alltid tenkt at venner som i ord og handling har uttrykt støtte for likestilling mellom kjønna er "feministar" slik eg oppfattar ordet, men eg innser at her kan eg ha bomma skikkelig. Eg har til og med tenkt på mine mannlege venner som feministar Mi oppfatning av "feminisme" er altså svært brei og generell - og har ingenting med aktiv og høgt uttrykt kvinnekamp å gjere.

Kan ein mann vere feminist? Om eg spør mannen min så vil han heilt klart rope ja. Vil han da bli oppfatta som ein mjuk mann i sandaler? Han, som er sjef i slips og dress, har litt for spisse albuar og ikkje kunne tenke seg å vere lenge heime med ungane? Eg opplever han som feminist i ord, haldning og handling, og han opplever seg sjølv om feminist (fordi han meiner kvinner er ikkje likestilt)- men eg vil anta at dette skurrar jf. enkelte sine assisiasjonar med "feminisme"?

Eg trur eg må google ulike definisjonar av ordet....

Selvsagt kan en mann være feminist.

Syrin skrev:

Kan ein mann vere feminist? Om eg spør mannen min så vil han heilt klart rope ja. Vil han da bli oppfatta som ein mjuk mann i sandaler? Han, som er sjef i slips og dress, har litt for spisse albuar og ikkje kunne tenke seg å vere lenge heime med ungane? Eg opplever han som feminist i ord, haldning og handling, og han opplever seg sjølv om feminist (fordi han meiner kvinner er ikkje likestilt)- men eg vil anta at dette skurrar jf. enkelte sine assisiasjonar med "feminisme"?

Jeg spurte min mann direkte, helt ut av det blå - og han ble faktisk ganske rar i ansiktet. Dette er en mann som er sønn av vaskeekte 68-ere, med en sandalbefengt far alltid har tatt sin del av husarbeidet, og som på 70-tallet vevde og sydde sine egne skjorter ( ) og etter sigende var den første mannlige medisinerstudenten noensinne som gikk ut i pappapermisjon. Jeg er faktisk overrasket over at mannen min ikke svarte et ubetinget ja. Jeg veit jo at han selvfølgelig er for likestilling, men forbeholdet var nettopp knyttet til de tingene vi har diskutert her i tråden - hva omfatter begrepet feminist egentlig?

Det står i denne tråden at flere synes at begrepet feminisme har endel assosiasjoner de ikke vil forbindes med. Er ikke det å ta avstand fra begrepet?

Nei, det er å si at man ikke identifiserer seg med begrepet selv, selv om man kan mene at det er et positivt begrep og at det er fint at andre identifiserer seg med det.

ElinM skrev:

Nei, det er å si at man ikke identifiserer seg med begrepet selv, selv om man kan mene at det er et positivt begrep og at det er fint at andre identifiserer seg med det.

Nåja, jeg vil nå si at det er en vesensforskjell på å si "begrepet har en del assosiasjoner jeg ikke vil forbindes med" og "Jeg identifiserer ikke med begrepet selv, men det er positivt og fint at andre gjør det".

Tallulah skrev:

Nåja, jeg vil nå si at det er en vesensforskjell på å si "begrepet har en del assosiasjoner jeg ikke vil forbindes med" og "Jeg identifiserer ikke med begrepet selv, men det er positivt og fint at andre gjør det".

Det kan det forsåvidt være, og jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Jeg legger ikke noe negativt i begrepet eller tar avstand fra det. Jeg bare identifiserer meg ikke helt med det. Det kommer jo helt an på hva slags assosiasjoner man har til begrepet. Assosiasjonene kan være negative, nøytrale eller til og med positive. Hvis man føler at disse assosiasjonene ikke stemmer med en selv, er det ganske naturlig at man ikke ønsker å identifisere seg med dem.

Jeg kaller meg gjerne feminist. Det er ikke noe jeg sier spesielt ofte, men jeg tenker at jeg er det. Jeg sa det mer enn gladelig da en kollega ble fullstendig rød i toppen, og nesten litt rasende, en gang vi snakket om likestilling. Feminister var noe av det verste som fantes tydeligvis, så da benyttet jeg anledningen til å si at jeg var det. Han mente at feminister bare var opptatt av at kvinner skulle ha det bra, og at de skulle ha flere fordeler enn menn, hvilket jeg var fullstendig uenig i. For meg er feminisme kampen for likestilling, men det var altså ikke han enig i. Han var for likestilling, men det hadde vi jo i følge ham, for ikke å snakke om at kvinner hadde mange flere fordeler enn menn. Han synes vel egentlig at likestillingen var "kommet for langt".

Jeg ville ikke kalle meg selv feminist i min ungdom, for jeg hadde forutinntatte holdninger til feminister, som sinte og stygge og mannehatende. Tro hvor i all verden jeg hadde fått de holdningene fra? Etterhvert har jeg endret mening, og anser meg selv som feminist. Og så synes jeg forresten det må være greit å være både stygg og (tidvis) sint, feminist eller ei. Jeg hater ikke menn, og jeg oppfatter ikke at feminister generelt hater menn.

Det står i denne tråden at flere synes at begrepet feminisme har endel assosiasjoner de ikke vil forbindes med. Er ikke det å ta avstand fra begrepet?

Nei, det er å si at man ikke identifiserer seg med begrepet selv, selv om man kan mene at det er et positivt begrep og at det er fint at andre identifiserer seg med det.

For meg blir det ikke det samme, og det er vel akkurat det som diskuteres. Man sier ikke at man synes begrepet feminist er et positivt ladet kvinneord hvis man samtidig assosierer negative ting til det?

ElinM skrev:

Det kan det forsåvidt være, og jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Jeg legger ikke noe negativt i begrepet eller tar avstand fra det. Jeg bare identifiserer meg ikke helt med det. Det kommer jo helt an på hva slags assosiasjoner man har til begrepet. Assosiasjonene kan være negative, nøytrale eller til og med positive. Hvis man føler at disse assosiasjonene ikke stemmer med en selv, er det ganske naturlig at man ikke ønsker å identifisere seg med dem.

Men du snakker ikke for seg selv, for du sier at :

Jeg har ikke sett noen i denne tråden som har tatt avstand fra begrepet feminist. Vi sier bare at vi ikke finner det naturlig å kalle oss selv det. Vi identifiserer oss kanskje ikke med begrepet helt og fullt, fordi det er nyanser i hva vi legger i begrepet.

Det forundrer meg at noen fortsatt tror vi tar avstand fra noe som helst, etter så mange innlegg der vi prøver å forklare hva vi tenker om dette. Det er forstemmende, faktisk.

Minerva skrev:

Men du snakker ikke for seg selv, for du sier at :

Du har kanskje delvis rett. Men jeg står fast på at jeg ikke har oppfattet noen i denne tråden til å ta avstand fra begrepet. Noen kan kanskje ha enkelte negative assosiasjoner til det, men jeg oppfatter ikke at det er å ta avstand fra begrepet som sådan. Det er stor forskjell på å ha enkelte negative assosiasjoner og å ta avstand fra noe.

rine skrev:

Du skrev dette : peker ned: i går. Jeg tolker det som litt i samme bane som Filifjonka sitt svar. Dere kan kanskje vurdere å kalle dere feminister, men når noen stiller spørsmålstegn ved argumentene deres, blir dere snurte (i mangel av et bedre ord) og sier "nå vil jeg iallfall ikke gjøre det."

(Og så quotet du ElinM: )

Den eneste sammenhengen jeg har funnet det naturlig å si at jeg ikke er det, er i denne tråden.

Det var da for i svarte ikke det hun eller Filifjonka mente da de sa at denne tråden var den eneste gangen de hadde sett behovet for å si at de ikke er feminister!! Og det har de da for svarte sagt mange ganger etterpå også! Det de mente var at de ellers aldri får spørsmålet! Her kom det en tråd som spurte!

De eneste jeg kan huske har brukt ordene sinnafeminister og som hardnakket påstår at det er det folk tar avstand fra, er HV og Pøblis og noen, tror jeg. De fleste av de som sier at de ikke vil stille seg bak en -isme-fane har IKKE sagt at det er sinnafeministene de ikke vil assosieres med. Noen liker ikke å hoppe opp i en boks der noen andre iherdig prøver å sette rammene for hva boksen er og skal være. Noen syns begrepet fokuserer for utelukkende på kvinners rettigheter og at gutter og menns rett til likeverd blir sett mer på som en hyggelig bonus. Jeg syns det er ganske forståelige argumenter.

Og det må være møkk irriterende å bli utsatt for den stråmannsargumentasjonen mange driver med her.

Enig, makan til kryssforhør.

Polyanna skrev:

Det var da for i svarte ikke det hun eller Filifjonka mente da de sa at denne tråden var den eneste gangen de hadde sett behovet for å si at de ikke er feminister!! Og det har de da for svarte sagt mange ganger etterpå også! Det de mente var at de ellers aldri får spørsmålet! Her kom det en tråd som spurte!

Mulig ElinM ikke mente det slik, men jeg har lest flere som har skrevet at de etter å ha lest denne tråden føler seg enda fjernere fra å bruke begrepet feminist om seg selv. Det er vanskelig å tolke det på en annen måte enn at de oppfatter spørsmål rundt dette som utidig og at de ikke liker at de som skriver at de er feminister i tråden (noen av dem, iallfall) ikke uten videre tar begrunnelsen for hvorfor man ikke vil kalle seg feminist selv om man støtter det meste feminister står for som god fisk.

Bluen skrev:

Enig, makan til kryssforhør.

Hvor?

Polyanna skrev:

Det var da for i svarte ikke det hun eller Filifjonka mente da de sa at denne tråden var den eneste gangen de hadde sett behovet for å si at de ikke er feminister!! Og det har de da for svarte sagt mange ganger etterpå også! Det de mente var at de ellers aldri får spørsmålet! Her kom det en tråd som spurte!

Filifjonka sa dette:

Etter å ha lest denne tråden, med den voldsomt bastante mangelen på åpent sinn overfor oss som tenker litt annerledes rundt et ord, så får jeg ikke akkurat mer lyst til å bruke ordet feminist om meg selv - selv om det i utgangspunktet ikke var noe som lå ekstremt langt unna.

Og det høres jo ut som om denne tråden har fått henne til å få mindre lyst til å kalle seg feminist. Men jeg er enig i din tolkning av ElinMs utsagn.