Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

Tallulah skrev:

Hva mener du med det?

Lurer jeg også på.

Eg er veldig opptatt av likestilling og har heldigvis ein mann som også er det. Dermed har deling av ansvar for barn og anna ansvar i heimen fordelt seg likt omtrent av seg sjølv. I jobbsamanheng føler eg meg også likestilt. Eg har derfor aldri følt behovet for å kjempe for likestilling og anser meg ikkje som aktiv feminist.
Eg har ei kvinnelig kollega som kallar seg feminist, og ho er på ein heilt anna planet enn meg. Kvar gang eg nevner ein eller anna episode der ein mann har hovudrolla og kanskje ikkje har oppført seg optimalt er kommentaren alltid "Det er fordi han er mann. Menn forstår ikkje sånt". Ho meiner også at lesbiske par er bedre skikka som foreldre enn heterofile par. Ho hatar ikkje menn, men dei er heilt klart mindre skikka til det meste enn kvinner. Eg er sjølvsagt klar over at ho og andre av samme ulla som dette ikkje er representative for feministar generelt, men sidan denne subgruppa av feministar ofte er veldig opptatt av å poengtere at dei er feministar fører det nok til at eg vegrar meg for å kalle meg feminist.

Jeg takker for fantastisk engasjement og opplysende svar og veldig bra diskusjon i denne tråden.


Den aller viktigste grunnen til at jeg kaller meg feminist, er all den stygge hesketrknikkingen feministbegrepet møtes med. Jeg synes latterliggjøringen og kategoriseringen feminisme- og feministbegrepet bli møtt med, er helt ille. Jfr Bjarne Håkon Hansen og Lisa Marklunds, jfr bildet av den sinna, mannehatende stygge dama som ikke får seg noen mann og derfor velger aggressiv kvinnekamp med mål om å kastrere alle menn istedet for.
Jeg har møtt noen veldig skremmende utrykk for kvinnehat, og jeg er dypt bekymret for hvor snevre roller kvinner og jenter fortsatt har. Og gutter. Gud forby at de skulle finne på noe som er jentene.

Jeg mener det ermye mer kvinnehat enn mange ser, her i landet. Og skremmende ille i store deler av verden.

Jeg nekter å bli påstemplet sur og støgg-stempel nør jeg ber om noe som burde være helt selvfølgelig.

Tallulah skrev:

Hva mener du med det?

Ikke noe annet enn at det er et begrep som har blitt bruk om og av mennesker som velger å være ganske synlige i sitt uttrykk, og at det er endel ideologi og paroler som har fulgt med begrepet? Det er virkelig helt greit å identifisere seg både med begrepet og historien eller en av delene, men å være tilhenger av likebehandling av kjønnene innebærer ikke nødvendigvis at man har noe spesielt bevisst forhold til noe mer enn akkurat at man er for likebehandling.

Candy Darling skrev:

Det handler om begrepet og konnotasjonene til det. Jeg synes det smaker av kjønnskamp, og det driver jeg ikke med.

Jeg tar det som en selvfølge at jeg behandles kun utfra mine kvalifikasjoner, og slik blir jeg også behandlet, for alle praktiske formål.

Jeg ER jo feminist utfra Teos definisjon, men jeg kaller meg det ikke.

Kan jeg være copycat og si det samme?

Veldig einig med Katta. Eg vil gjerne fortsette å vere opptatt av likestilling utan at eg skal vere nødt til å definere meg som feminist.

Simone skrev:

Eg er veldig opptatt av likestilling og har heldigvis ein mann som også er det. Dermed har deling av ansvar for barn og anna ansvar i heimen fordelt seg likt omtrent av seg sjølv. I jobbsamanheng føler eg meg også likestilt. Eg har derfor aldri følt behovet for å kjempe for likestilling og anser meg ikkje som aktiv feminist.
Eg har ei kvinnelig kollega som kallar seg feminist, og ho er på ein heilt anna planet enn meg. Kvar gang eg nevner ein eller anna episode der ein mann har hovudrolla og kanskje ikkje har oppført seg optimalt er kommentaren alltid "Det er fordi han er mann. Menn forstår ikkje sånt". Ho meiner også at lesbiske par er bedre skikka som foreldre enn heterofile par. Ho hatar ikkje menn, men dei er heilt klart mindre skikka til det meste enn kvinner. Eg er sjølvsagt klar over at ho og andre av samme ulla som dette ikkje er representative for feministar generelt, men sidan denne subgruppa av feministar ofte er veldig opptatt av å poengtere at dei er feministar fører det nok til at eg vegrar meg for å kalle meg feminist.

Jeg har også en sånn kollega. For meg har det ingenting med feminisme å gjøre, det har med bitterhet, respektløshet og mannsforakt å gjøre. Jeg himler med øya og setter henne på plass, sammen med de to mannlige kollegaene jeg har.

Katta skrev:

Ikke noe annet enn at det er et begrep som har blitt bruk om og av mennesker som velger å være ganske synlige i sitt uttrykk, og at det er endel ideologi og paroler som har fulgt med begrepet? Det er virkelig helt greit å identifisere seg både med begrepet og historien eller en av delene, men å være tilhenger av likebehandling av kjønnene innebærer ikke nødvendigvis at man har noe spesielt bevisst forhold til noe mer enn akkurat at man er for likebehandling.

Jeg skjønner ikke hva du mener tror jeg. Du sier at feminisme historisk sett er noe annet enn å ønske likebehandling? Hva er dette andre? Hva mener du med "synlige i sitt utrykk, endel ideologi og paroler"? Det er nesten så jeg får inntrykk av at du mener det du sa i stad, jeg trodde du bare skrev det som et eksempel på en fordom om feminister.

Man kan være opptatt av likestilling uten å være feminist, men jeg mener at feminismen har vært helt nødvendig i kampen for likestilling, nettopp med det ideologiske fokuset som feministisk bevegelse har stått for.
Det har vært en frigjøringskamp med mange like elementer fra andre former for frigjøringskamp. Blant en del på ytterste høyreside benektes mye av det kampen har stått på og da kan man være så opptatt av likestilling man bare vil. Man hadde ikke kommet hit vi er uten ideologisk feminisme og jeg er bekymret for tida som kommer med tanken på viljen til å kjempe mot undertrykkende strukturer.

Kollegaen din, Simone, bruker feminismebegrepet for å rettferdiggjøre et mannshat, spør du meg.

Tallulah skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener tror jeg. Du sier at feminisme historisk sett er noe annet enn å ønske likebehandling? Hva er dette andre? Hva mener du med "synlige i sitt utrykk, endel ideologi og paroler"? Det er nesten så jeg får inntrykk av at du mener det du sa i stad, jeg trodde du bare skrev det som et eksempel på en fordom om feminister.

Er du uenig i at feminisme har en historie som innebærer relativt militant virksomhet? Med god grunn og som vi skal være takknemlige for. Jeg greier åpenbart ikke formulere meg forståelig idag, jeg gjør et nytt forsøk: ta slagord og paroler for 8. mars-tog som eksempel. Du må bruke en veldig vid definisjon av likestilling for å få alt det til å passe inn. Jeg mener ikke det er galt heller selv om jeg ikke er enig i alt, men "være for likestilling" er slik jeg oppfatter det en mengde som omfattes av mengden "være feminist", men sistnevnte innebærer noe mer.

Den dagen det blir vanlig å sette likhetstrekk mellom å være tilhenger av full likestilling (begge veier) og å være feminist kan jeg nok også finne på å bruke det ordet om meg selv.

Ikke sant, Guava? glemte å sitere.

Jeg ville uten å ha nølt et sekund, kunnet gått i tog i dag under parolen Nei till vold mot kvinner. Kvinner blir fortsatt i likestillingsverdensmesterlandet Norge, drept av sine kjærester, ektemenn og ekser. Likestilte norske kvinner. Vi er ikke i mål.

Jeg føler heller ikke st jeg må være enig i alle parolene i toget for å delta, ei heller at jeg må vøre enig med alle som kaller seg feminister om alt for å kalle meg feminist selv.


Og Simone; kollegaen din er jo bare en teit kvinnehater.

Ang paroler og 8 mars så sliter jeg også med det selv om jeg er feminist på min hals. Selv om det finnes paroler jeg lett kunne stille meg bak i toget så ville jeg for eksempel hatt problemer med å delta i toget i Oslo i år når paraplyparolen var slik den var.

Candy Darling skrev:

Det handler om begrepet og konnotasjonene til det. Jeg synes det smaker av kjønnskamp, og det driver jeg ikke med.

Jeg tar det som en selvfølge at jeg behandles kun utfra mine kvalifikasjoner, og slik blir jeg også behandlet, for alle praktiske formål.Jeg ER jo feminist utfra Teos definisjon, men jeg kaller meg det ikke.

Men tar du det som en selvfølge at alle kvinner behandles ut fra sine kvalifikasjoner, det er vel det det handler om?

les dette: http://vampus.blogspot.no/2015/03/kukk-og-bobler.html?m=1

Når unge gutter i Norge synes at det er en god ide å sette et slik navn på et arrangement, tenker jeg at vi trenger ørlitegrann feminisme til før vi er helt kurert her i landet også.

Katta skrev:

Ikke noe annet enn at det er et begrep som har blitt bruk om og av mennesker som velger å være ganske synlige i sitt uttrykk, og at det er endel ideologi og paroler som har fulgt med begrepet? Det er virkelig helt greit å identifisere seg både med begrepet og historien eller en av delene, men å være tilhenger av likebehandling av kjønnene innebærer ikke nødvendigvis at man har noe spesielt bevisst forhold til noe mer enn akkurat at man er for likebehandling.

Jeg er enig med dette, og kaller meg ikke feminist.

Jeg synes det er utrolig trist at bildet av den stygge sinnafeministen som hater menn, er blitt ensbetydende med feminismebegrepet for mange.

Jeg er jammen ikke sikker på om hun finnes engang. Men utmalingen av bildet av henne har jo vært usedvanlig vellykket i forhold til å frata begrepet både innhold og seriøsitet, så det har jo vært og er jo fortsatt en vellykket hersketeknikk.

Caitlin Moran sier det:

“We need to reclaim the word 'feminism'. We need the word 'feminism' back real bad. When statistics come in saying that only 29% of American women would describe themselves as feminist - and only 42% of British women - I used to think, What do you think feminism IS, ladies? What part of 'liberation for women' is not for you? Is it freedom to vote? The right not to be owned by the man you marry? The campaign for equal pay? 'Vogue' by Madonna? Jeans? Did all that good shit GET ON YOUR NERVES? Or were you just DRUNK AT THE TIME OF THE SURVEY?”
― Caitlin Moran, How to Be a Woman

Når er det egentlig man skal "kalle seg feminist", da? Det er jo ikke slik at det står "lærer og feminist" på FB-profilen min, eller at jeg skriver det på CV-en når jeg søker jobb. Jeg sier "selvsagt er jeg feminist, går det an å ikke være det?" når noen spør, det er ikke verre enn det. Elevene mine har spurt meg flere ganger (lurer på hvorfor ) og da benytter jeg sjansen til å si litt rundt hva jeg mener feminisme er og hvorfor jeg synes det er rart å ikke være det i 2015. Forhåpentligvis sitter ikke de på FP om noen år og skriver at "jeg er for likestilling, men vil ikke kalle meg feminist."

Bare trådtittelen "Bytter feminister etternavn?" og en del av innleggene i den tråden forklarer hvorfor jeg ikke kaller meg feminist. Jeg liker ikke denne hemningsløse koblingen til kjønn i enhver anledning og mener den motvirker likestillingen.

Og ja, jeg har byttet etternavn.

Bittelitt hårsår, Apan?

Helt ærlig så synes jeg det er skikkelig historieløst å ikke ville forbindes med feminisme. Det er 101 år siden kvinner ikke fikk stemme. Kvinner har vært nødt for å slåss for å kunne bestemme over seg selv, sin egen kropp, for å få lov til å eie noe, for muligheten til å ta utdanning, for trygg barnepass - og så tar folk avstand?
Fullstendig historieløst. Virkelig.