Være ærlig eller holde meningene for seg selv?

Hvis noen spør deg direkte om du liker et navn, er du ærlig med vedkommende?

"Sønnen min skal hete Owe Johnny, hva synes du?"

Hva hvis situasjonen er en litt annen, du spør noen om hva barnet i magen skal hete, og så får du til svar "Thea Isabella Emilie", hvordan respondere du på det? Sier du at det er fint, sier du at du ikke liker navnet, eller er du taus som graven og angrer på at du stilte spørsmålet?

Hvis jeg ikke liker navnet sier jeg at det ikke er helt min stil.

Jeg synes ikke man trenger å være ærlig for enhver pris, spesielt ikke når det gjelder barn og navn. Så om jeg ikke liker navnet så sier jeg feks. "åja, det var jo pent" eller noe lignende. Om navnet er bestemt da, og det feks. ikke er ei god venninne som kommer med navnevalg og spør meg om hva jeg mener, da sier jeg jo meningen min.

Jeg sier fint uannset. Synes noe må da kunne å holde for seg selv!

Jeg svarer : "Tuller du???", om det er noen jeg kjenner veldig godt.


Et par venninner har bevisst løyet til meg om navn for å se reaksjonen min.

Så fint sier jeg og lar det gå som en hvit løgn, enkelte ganger må man ikke være dønn ærlig.

Blir jeg spurt direkte svarer jeg ærlig, men så diplomatisk som mulig.

Så ærlig og diplomatisk som mulig, med mindre foreldrene kommer totalt henrykt og har bestemt seg 100%.

Nenne skrev:

Blir jeg spurt direkte svarer jeg ærlig, men så diplomatisk som mulig.

Ærlighet varer ikke alltid lengst.

Har vi ikke diskutert dette før?

Vel det kommer an på hvem som spør. Jeg har en viss grad av sos.antenner.
Så om det er bestevenninnen min som jeg sier ALT til , så hadde jeg sagt hva jeg mente. Men om det var andre så ville jeg kanskje bare svart "svada".

😎

Mandarin skrev:

Har vi ikke diskutert dette før?

Oh shit! *sletter tråden*

Du selv da, Skremmern?

Jeg ville vært diplomatisk, ev. servert en hvit løgn.

Hm, jeg har blitt konfrontert et par ganger, og da har jeg bare sagt at det valgte navnet var fint, uten å legge for mye i det.

Hvis noen spør meg hva jeg synes, da navnet ikke er helt bestemt enda, svarer jeg ærlig.

Skremmern skrev:

Hm, jeg har blitt konfrontert et par ganger, og da har jeg bare sagt at det valgte navnet var fint, uten å legge for mye i det.

Hvis noen spør meg hva jeg synes, da navnet ikke er helt bestemt enda, svarer jeg ærlig.

Ja, sånn er jeg også. Om det ikke er mine nærmeste venner altså.

Så snille vi er.

Skremmern skrev:

Så snille vi er.

Ja, skjerpings.

Nenne skrev:

Blir jeg spurt direkte svarer jeg ærlig, men så diplomatisk som mulig.

Ja, her også! 🙂

Jeg vrir meg unna med en "næmmen, det har jeg ikke hørt før, hvor kommer det fra?" eller andre spørsmål/kommentarer hvis det passer. *sleip*

Jeg sier ikke: "for et dustenavn, glad jeg ikke er ungen din" selv om jeg kunne tenkt det noen ganger. Skjønner ikke hva det skulle hjelpe folk om jeg er negativ, de forandrer vel ikke navn på barnet sitt av den grunn.

Jeg ville ikke vært ærlig om at jeg mislikte navnet, men jeg ville ikke løyet og sagt at jeg syntes det var kjempefint hvis jeg virkelig syntes det var stygt.

Jeg synes ikke det er ofte folk faktisk spør andre hva de synes om navnet (i alle fall ikke hvis de allerede har bestemt seg), så man trenger sjelden komme med en vurdering. Man kan jo si "akkurat, har dere tenkt å bruke begge navnene?" eller "er det oppkalling?" eller "med W, ja, det var jo litt originalt" eller "det navnet tror jeg ikke jeg har hørt før, er det vanlig der du kommer fra?", eller "skriver dere det med S eller Z?" eller "jeg kjente en Roy-Ivar da jeg var yngre, han var veldig kjekk", eller noe slikt.