Mannfolk og beregning av tid ...

Min er helt håpløs på tid - alltid i siste liten, mens jeg har innebygget klokke. Heldigvis har han innebygget kompass hvor jeg kan gå meg bort nesten hvorsomhelst. Så vi er et bra team, da.

Mannen min begynner ikke før han MÅ. Men det gjør ikke jeg heller.

"God tid", "Rydde jevnt og trutt", "Gjøre ting først som sist" etc er helt ukjente begreper her i heimen.

Vi er ganske så lik der, samboern og jeg. God tid og liker ikke stress, men tidsnok.

Sambo bereknar for lite tid, og eg for mykje, så saman er me ganske presise. 😎

Her i huset er det jeg som er deadlinejunkie. Og det er jeg som sitter på PC-en når vi egentlig skulle ha gjort oss klar, mens mannen løper rundt og rydder.

Men det er jeg som pakker og kommanderer ungene, da. :litt kvinne:

Jeg er veldig fornøyd med mannen min. Han er typen som kommer tidsnok og er sånn passerlig ute i tid og har evnen til å skynde seg. Han har forstått at "nå" er "nå" og ikke etter masser av greier....

MEN - jeg kjenner da typen. Min bror sier han komme om en time - og da kommer han vel om en time eller to. Min mor inviterer dem konsekvent en halvtime før oss når vi skal spise middag....likevel kommer vi først

Men - de gangene han faktisk kommer tidsnok, så er han SÅ irritert på de som ikke gjør det.

Haugtussa skrev:

Eg har jo ny mann, som er av denne rasen. Eg øve meg veldig på å takle det, så råd mottas gjerne. 😉

Bit tennene sammen og godta det først som sist. Han er bare sånn! 😉

Odelia skrev:

Hos oss er det snarere jeg som er ute i siste liten enn ham. Selv om han starter etter meg klarer han å gjøre seg klar på forunderlig kort tid..

Her også. Men ungene tar jo jeg. Omtrent samme skjema som hos Snippa.

Melder meg inn i "manneklubben!"
Mannen min er tydeligvis dame, for han liker alltid å være ute i god tid.
(Jeg liker å ha god tid jeg også altså, har bare ikke funnet ut hvordan man klarer det ennå. )

Jeg kan ikke fordra å komme for seint.
Og mannen har en tendens til å begynne å leite etter nøkler/lommebok/mobil idet vi skal ut av døra...

LittLemen skrev:

........
Det verste er likevel den manglende evnen til å ta med i betraktningen at det tar litt ekstra tid når det faktisk er en hel familie som skal avgårde (virker nesten som om ha blir overrasket over at barna ekstisterer hver gang vi skal noe 😉 ). Han kan sose rundt i underbuksa til fem minutter før vi skal gå - han skal jo bare hoppe i klærne, liksom 🙄
At barna skal ha på seg klær, kanskje et bleieskift og diverse småplukk som faktisk må gjøres og tar tid kommer visst like overraskende på ham hver gang - er det ikke rart?

Høres ut som 17.mai her i huset. Jeg kledde på to barn, ga frokost og pupp til minste, godkjente mannens antrekk(han hater å pynte seg og må ha hjelp!). Da var mannen klar og hadde kjørt frem bilen, men han glemte at jeg sto igjen i morgenkåpe!

Lille Ru skrev:

Vel. I går fant mannen ut fem minutter før vi skulle gå, at han ikke fant bukseselene til smokingen. Hva med å sjekke at man har alt, gjerne før butikkene stenger?
De dukket opp til slutt, men han mister jo helt hodet når det skal letes etter noe.

Min mann er notorisk for sen, og det irriterer meg ettersom det ødelegger mitt rykte som punktlig.

Min mann "hadde ikke tid" til å prøve buksa han skulle ha på seg da vi skulle gifte oss i fjor. Buksa jeg hadde kjøpt fordi han måtte ha ny bukse. Den passet ikke, var for trang.
Fredag 1.august klokken 10 måtte vi til byen og kjøpe ny bukse, klokken 14.00 hadde vi time på Tinghuset til vielse. 😎

Min mann har bare en tendens til å glemme at det ikke bare er han i familien.
Han skal jo bare dusje og kle seg f.eks.
At det er en fordel at jeg og ungene også er klare forsvinner visst i sluket med dusjvannet.

Men han kommer aldri forsent da.

Anuk skrev:

Nix, det er ikke en spesiell manneting. Mannen holder avtaler, kommer presis og regner god tid. Den jeg kjenner som er helt ute på alt slikt er dame...

Enig med du!