NAV til besvær?

Synes ellers godt du kunne vært gravid i ti måneder før fødsel for å tilfredsstille systemet. Herremin, vi bor jo tross alt i verdens beste land så litt må jo du også gjøre.

vixen skrev:

Synes ellers godt du kunne vært gravid i ti måneder før fødsel for å tilfredsstille systemet. Herremin, vi bor jo tross alt i verdens beste land så litt må jo du også gjøre.

Ja, ikke sant?
Jeg prøvde så godt jeg kunne, da. Jeg prøvde til og med å avlyse fødselen og dra hjem på et tidspunkt. Men nei.

Krav om ti mnd svangerskap for å få foreldrepenger, så hadde sikkert dett sabla maset om ovrttidsvurderinger som sykehusene sliter med forsvunnet også. To fluer i en smekk. 🙂

Ja. Det virker jo opplagt slik jeg forteller det, men damen selv viklet seg på en måte inn i lovteksten. Hun så terminen. Så at jeg hadde jobbet. Men da hun tellet 10 måneder tilbake i tid og satte blikket strengt i meg og spurte om jeg var gravid den første måneden av "opptjeningstiden" så måtte jeg jo bare tilstå det. Jeg var ikke gravid da. Jeg ble først gravid måneden etter. Og så hang hun seg opp i det. Vi tellet og tellet måneder og jeg måtte om og om igjen innrømme at "nei, jeg ble ikke gravid før måneden etter de ti månedene begynte". Nå er det jo bare en morsom anekdote. Den gangen var jeg hormonell og rett ved å rive av meg håret i frustrasjon.

På den annen side virket jo systemet den gangen. Heldigvis. Hadde både personen og systemet sviktet hadde jeg hatt et problem.

Jeg har god erfaring med NAV i en kommune jeg bodde i - der var saksbehandleren flott, dyktig og empatisk. Prøver å tenke på det hver gang jeg leser hvordan folk må styre for å få orden på tingene sine.

Flirer litt av kravet om ti månaders svangerskap, sjølv om eg skjønner det var frustrerende der og då.

Det minner meg om kompisen min som fekk kjeft av saksbehandlar og trusler om trekk i dagpengar, fordi han prioriterte å gå på jobbintervju framføre å gå på obligatorisk jobbsøkarkurs hos NAV. Då ser ikkje regelryttarane opp frå pragrafane for å forsøke å få overblikk over situasjonen, i det heile tatt.

det er ikke alltid det er like greit å holde orden på alt. Jeg lurer på hva den damen/jenta tenkte da det gikk opp for henne.

Jeg synes eksemplene her i tråden om sykepenger og dagpenger er ganske typiske NAV diskusjoner, hvor det blir sagt at NAV vil ikke, NAV gjør det slik at det ikke lønner seg. Dette er jo snakk om regelverk fastsatt av Stortinget. Saksbehandlerene er ikke gitt mandat til å gå ut over lov etter skjønn. Det blir derfor en merkelig diskusjon, når NAV på et vis blir peronifisert på den måten.

Adrienne skrev:

Fordi endring tar tid. Og man må spise endringselefanten i små biter, hvis ikke kveles hele organisasjonen. Og fordi å fusjonere en organisasjon er en (ganske omfattende) jobb, å fusjonere eldgamle IT-system er en fryktelig vanskelig og tidkrevende jobb, som jeg til dags dato ikke har sett en eneste politiker som har vært villig til å ta inn over seg. Det virket som om beslutningstakerene trodde det var å si tryll-tryll og så var hele fusjonen gjennomført.

Det er eg jo klar over, men det er jo litt rart at små kontor fiksar det relativt kjapt, medan større kontor heng att i gamle strukturar i fleire år etter samanslåinga. Datasystema er jo dei samme.

Tante Sofie skrev:

Det er eg jo klar over, men det er jo litt rart at små kontor fiksar det relativt kjapt, medan større kontor heng att i gamle strukturar i fleire år etter samanslåinga. Datasystema er jo dei samme.

Nok en gang: man spiser elefanten bit for bit. Klart det er lettere å få til store organisasjonsendringer i små enheter, og det er ikke alle enheter man har fokusert på med en gang. Man har rullet ut ett og ett kontor, endret ett og ett område og de er langt fra ferdig. For endring tar tid og krever enorme krefter, og for å få til dette samtidig som man har fått til daglig drift har man måttet gjøre dette i små etapper. Og det er mye lettere for en liten organisasjon å få til dette på tross av systemer som ikke prater sammen enn det er for en større hvor en også har mye større grad av spesialisering.

Adrienne skrev:

Nok en gang: man spiser elefanten bit for bit. Klart det er lettere å få til store organisasjonsendringer i små enheter, og det er ikke alle enheter man har fokusert på med en gang. Man har rullet ut ett og ett kontor, endret ett og ett område og de er langt fra ferdig. For endring tar tid og krever enorme krefter, og for å få til dette samtidig som man har fått til daglig drift har man måttet gjøre dette i små etapper. Og det er mye lettere for en liten organisasjon å få til dette på tross av systemer som ikke prater sammen enn det er for en større hvor en også har mye større grad av spesialisering.

Eg les kva du skriv altså, men er berre ikkje enig. 😉 Og eg kjenner (også?) denne omorganiseringa frå innsida. At ein trygdeperson i ei lita kommune skal klare å sette seg inn i sosial og aetat sine regelverk/datasystem på kortare tid enn ein trygdeperson i ei stor kommune, har eg problem med å forstå. Eg trur at det største problemet er profesjonskampen mellom trygd, sosial og aetat, og det er veldig trist viss eg har rett i det! Og så kjenner eg meg ikkje igjen i "systemer som ikke prater sammen". Er det innan it?

Klart, det har vore ein knalltøff omorgansiering, og det var alldeles ikkje spesielt lurt sånn som utrullinga vart gjennomført, frå ein dag til ein annan, og med full drift, og det bør "dei styrande" ta til etterretning. Men, det byrjar jo å verte ei stund sidan siste kontoret var på plass no? Var det i 2009 eller -10?

Tante Sofie skrev:

Eg les kva du skriv altså, men er berre ikkje enig. 😉 Og eg kjenner (også?) denne omorganiseringa frå innsida. At ein trygdeperson i ei lita kommune skal klare å sette seg inn i sosial og aetat sine regelverk/datasystem på kortare tid enn ein trygdeperson i ei stor kommune, har eg problem med å forstå. Eg trur at det største problemet er profesjonskampen mellom trygd, sosial og aetat, og det er veldig trist viss eg har rett i det! Og så kjenner eg meg ikkje igjen i "systemer som ikke prater sammen". Er det innan it?

Klart, det har vore ein knalltøff omorgansiering, og det var alldeles ikkje spesielt lurt sånn som utrullinga vart gjennomført, frå ein dag til ein annan, og med full drift, og det bør "dei styrande" ta til etterretning. Men, det byrjar jo å verte ei stund sidan siste kontoret var på plass no? Var det i 2009 eller -10?

Jeg snakker om IT-systemene, ja, som jeg har ganske inngående kunnskap om. Og fakta er at t-etat og aetat sine it-system er basert på fullstendig forskjellig teknologi og fullstendig forskjellig logikk, så jobben med å få de to systemene til å fungere sammen har vært kostbar, omfattende og er enda ikke ferdig og kommer til ikke være det på ganske lenge enda. Dette har vært en effektiv terskel i å få spesielt de to etatene til å kulturelt fusjonere også. Og du må bare tro på meg, og den kunnskapen jeg sitter på når det gjelder endringsledelse og endringsteori, at det er enklere å fusjonere små enheter enn større.

Men ja, man skal ikke stikke under en stol at det har vært store kulturelle forskjeller mellom aetat og t-etat, men min påstand er at dette var jo ikke noe nytt eller noe som burde kommet som en kjempeoverraskelse på beslutningstakerene, og at man burde tatt mye større høyde for akkurat dette når man besluttet å fusjonere, holde daglig drift og bli bedre, alt på en gang.

I tillegg sliter man i offentlig forvaltning med ganske så lange beslutningsveier, sånn at det tar lenger tid å få gjennomslag for endringstiltak enn det gjerne ville gjort i privat næringsliv. Og jo større enheten er, jo mer kronglete beslutningsveier kan man oppleve å ha.

Men som sagt, alt dette er faktorer som ikke er noe revolusjonerende nyheter, og det er derfor jeg er en smule sur på politikere som yndet så legge alt ansvar og skyld over på NAV og NAVs ledelse, for de hadde jo sagt at det skulle bli sånn og da var det jo bare å gjennomføre. Med en gang. Uten bråk eller komplikasjoner. Og helst uten å koste noe.

Men, i forhold til it-delen.. infotrygd, arena og gosys/pesys/bisys fungerer jo greit no? Og, som sagt, heilt enig i at gjennomføringa ikkje var spesielt vellukka planlagt.

Det som frustrerer meg, er når enkelte kontor framleis sit med to-tre køer, der brukar må gå frå kø til kø fordi den rettleiaren som kan hjelpe med dagpengesaka, ikkje kan hjelpe med sosialhjelpssøknaden, osv. Er det ikkje litt vond vilje ute og går då? I forhold til å lære nye ting?

Nesten alt av t-etat sine system er på gammel teknologi, infotrygd f.eks. er fra 1978. NAV har bedt om og fått bevilget en drøss med penger for å modernisere disse, dette arbeidet er ikke i nærheten av å være ferdig. (Faktisk så er mye av det ikke engang startet.)

Og jada, de fungerer sånn noenlunde, og heldigvis ser ikke brukerne (de ansatte) så mye til det, men det koster noe enormt i bakkant å holde dette gående. Det er ikke så veldig lenge siden man så nyhetsoppslag på ansatte som klaget på tilgjengelighet på system, man fikk ikke logget seg på, man ble hivd ut etc.

Tante Sofie skrev:

Det som frustrerer meg, er når enkelte kontor framleis sit med to-tre køer, der brukar må gå frå kø til kø fordi den rettleiaren som kan hjelpe med dagpengesaka, ikkje kan hjelpe med sosialhjelpssøknaden, osv. Er det ikkje litt vond vilje ute og går då? I forhold til å lære nye ting?

Vond vilje, eller man kan også kalle det manglende hjelp og støtte sentralt fra i hvordan man skulle gjennomføre endringstiltak. De fleste mennesker er enkle trygghetsjunkier, og hopper ikke opp og ned av iver for å få endre seg med mindre man holder dem i hånda og hjelper dem gjennom endringer.

Det jeg har savnet nå som systemene ikke snakker sammen godt nok, har vært evnen til å koordinere. F.eks. da min mann begrunnet avkryssing i dagpengesøknad til det som tidligere var Aetat, med dokumentasjon som det finnes flust av i det som tidligere var trygdekontoret. Nå som det er ett NAV og det fortsatt egentlig er Aetat og Trygdekontor under overflaten, så er det dumt at en eller annen koordinator i mottaksskranken på forespørsel ikke kan sørge for at "Aetat" får med de dokumentene fra "Trygdekontoret" når saken sendes til behandling.

Det som gjør det til et problem for oss på brukersiden er at mannen min muligens må ta seg fri fra eller takke nei til en vakt på den jobben han skaffet seg rimelig fort, for å dra til NAV og flytte papirer mellom hendene på to personer som jobber sammen. For å altså omgjøre avslaget på dagpengene fra den korte tiden han var jobbsøker.

Jeg har vært frem og tilbake med NAV i noen år nå, og i en periode var jeg så møkka lei av hele styret, at vi gikk uten penger, lenge. For jeg maktet ikke tanken på å begynne engang. Så det endte med at jeg tok opp studielån for å ta opp fag som NAV hadde sagt jeg måtte ta opp, for jeg orket ikke sloss med de.

Da det tilslutt ble sendt søknad om AAP tok det 1 1/2 år før jeg fikk vedtak. Det var 1 1/2 år som var rimelig frustrerende. Det siste året ringte jeg en gang i mnd, og fikk altlid som svar "åh, nei, du har fått ny saksbehandler nå, vent litt skal sette deg over" Da skjedde en av to ting: - Jeg kom frem til saksbehandler, fikk beskjed om at nå lå jeg øverst i bunken, eller jeg kom aldri frem til saksbehandleren, uansett hvor mange ganger jeg ringte..

Den mest absurde telefonsamtalen jeg har hatt med NAV er dagen etter at Storebror var født. Jeg hadde knapt kommet meg ut av senga etter keisersnitt, da hun ringte.
Og ville jeg skulle komme på samtale. Dagen etterpå.
Jeg forklarte at nei, dessverre, det kunne jeg ikke, jeg lå på sykehus etter keisersnitt.
Hun så ikke problemet, kunne jeg ikke bare la ungen være på sykehuset og komme nedover?
Jeg gjentok at nei, og jeg har jo tatt keisersnitt.
Og fikk som svar "du får sikkert låne rullestol?"

Da la jeg på.

Disse NAV-frustrasjonene kan ofte deles i to bunker synes jeg. Det ene er NAV-systemet som ikke alltid fungere som det burde, søknader som rotes bort, feilinformasjon rot, ting som tar alt for lang tid. Noe av dette kan nok skyldes at det er en stor reform som tar tid å gjennomføre, men det hjelper ikke de som står midt oppi det.

Den andre bunken består av folk som er misfornøyde med det de får ut av NAV, altså de får ikke den ytelsen de mener de burde fått i den situasjonen de er i. Av og til kan det være feilvurderinger, av og til er det lovverket man da burde være sint på istedenfor NAV og av og til er man faktisk i en situasjon hvor ordningene er litt mindre lukrative enn man hadde ønsket seg.

(Jeg ringte tilbake dagen etterpå altså, og gjentok hva jeg hadde sagt dagen før. Da var det visst noen hjemme i hodet hennes, og hun hørte faktisk hva jeg sa, så det ordnet seg. )

For ei tid sidan bokmerka eg dette leserinnlegget: http://mobil.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article5664907.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=byline_share_link&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

Eg trur også, som Katta skisserer, at det er forskjell på dei to kategoriane. Dette leserbrevet parodierer andre gruppa - ei gruppe eg som lærar også kjenner igjen. Det er dei som vil ha fleire rettar i bytte mot mindre ansvar og mindre plikter. Og dei tar sjeldan fem øre for å rope høgast om kor urettferdig dei blir behandla.

Adrienne skrev:

Nesten alt av t-etat sine system er på gammel teknologi, infotrygd f.eks. er fra 1978. NAV har bedt om og fått bevilget en drøss med penger for å modernisere disse, dette arbeidet er ikke i nærheten av å være ferdig. (Faktisk så er mye av det ikke engang startet.)

Og jada, de fungerer sånn noenlunde, og heldigvis ser ikke brukerne (de ansatte) så mye til det, men det koster noe enormt i bakkant å holde dette gående. Det er ikke så veldig lenge siden man så nyhetsoppslag på ansatte som klaget på tilgjengelighet på system, man fikk ikke logget seg på, man ble hivd ut etc.

Infotrygd er jo noko av det finaste! (Nei, eg er ikkje gamal trygdedame) Eg har full forståing for at det nok er slitsomt å drifte alt dette altså, absolutt, men mitt inntrykk er at programma fungerer greit for brukarane av dei, dersom ein tek seg tid til å lære dei! Men, det tenker eg jo er sjølvsagt.