NAV til besvær?

Jeg føler meg også ganske overbevist om at der er systemet det er noe feil med og ikke menneskene. Det var vel litt det jeg forsøkte å vise til med artikkelen fra Aftenposten også. Der har en driftig NAV-direktør besluttet at de skal være litt fleksible med reglene og saksbehandlingstiden faktisk går ned.

Ei venninne av meg sliter med angst og var sykemeldt lenge. Så kom hun til et punkt hvor hun virkelig ville ut igjen, men begynne litt forsiktig. Altså litt redusert og i en jobb hun var overkvalifisert for/sikkert på hun ville mestre. Jeg hjalp henne med å finne en 50% stilling. Denne måtte hun takke nei til etter en samtale med NAV. Hun ville få ca 3000 mindre utbetalt i måneden og NAV ville/kunne ikke "sponse" mellomlegget. Med en allerede presset økonomi hadde hun rett og slett ikke råd til å si ja. Hun endte dermed utenfor arbeidslivet nesten ett år til, men er i dag heldigvis i full jobb igjen. For meg er slikt veldig vanskelig å forstå.

Jeg har stort sett vært heldig når jvg har vært i kontakt med Nav, det som har vært mest irriterende er vel at man får forskjellig svar utfra hvm man snakker med, så jeg skjønner at folk blir frustrerte for man kan jo ikke stole på svarene man får.

Akkurat det eksempelet er lett å forstå synes jeg da. Sykepenger er rettigheter opptjent etter inntekt. Om du ser deg nødt til å skifte jobb så kan ikke staten dekke mellomlegget selv om det blir mindre enn hundre prosent sykepenger. Kan man jobbe femti prosent så er det ikke relevant hvor høy lønn du har. Noen ganger må folk skifte beite pga flyttingm arbeidsmarked eller helse, men man kan ikke sponse Lise på bunnpris fordi hun egentlig er kvalifisert til å jobbe i statoil.

Ellers så har jeg stor forståelse for at regelverket i mange tilfeller kan virke uforståellig. Kan bli ekstremt frustrert selv også mange ganger. Og så tror jeg at saksbehandlere (meg selv inkl) burde vært flinkere til å forklart regelverk og bakgrunnen for avgjørelsene.

Jeg forstår hva du skrivet Vixen, men forstår likevel ikke at det må være slik. Hun forsøkte å ta ansvar selv etter lang tid utenfor arbeidslivet. I steden måtte hun gå kurs i jobbsøking etc. For samfunnet hadde det vært rimeligere å sponse de 3000 i måneden en periode enn at hun får "fult" betalt for å gå kurs og får enda lavere selvfølelse enn hun allerede hadde? Da tenker jeg som en overgangsordning.

Jeg har ikke hatt noe kontakt med NAV selv, men man hører jo mest om de merkelige historiene, det er jo ikke like spennende å fortelle om det som fungerer.

Når det er sagt har de jo endel rart for seg. Broren min meldte seg arbeidsledig etter å ha reist i 10 mnd. Planen var å melde seg ledig, og ta ekstravakter på gamlejobben mens han lette etter noe fast, han hadde nemlig hørt at man kunne jobbe opptil 50% og fortsatt få støtte til de siste prosentene. Det viste seg litt vanskelig, NAV hadde klart å regne ut at hans normalarbeidstid var tre timer i uka, eller noe deromkring. Han mistet dermed all inntekt i to uker hvis han tok en ekstravakt.

vixen skrev:

Akkurat det eksempelet er lett å forstå synes jeg da. Sykepenger er rettigheter opptjent etter inntekt. Om du ser deg nødt til å skifte jobb så kan ikke staten dekke mellomlegget selv om det blir mindre enn hundre prosent sykepenger. Kan man jobbe femti prosent så er det ikke relevant hvor høy lønn du har. Noen ganger må folk skifte beite pga flyttingm arbeidsmarked eller helse, men man kan ikke sponse Lise på bunnpris fordi hun egentlig er kvalifisert til å jobbe i statoil.

Ellers så har jeg stor forståelse for at regelverket i mange tilfeller kan virke uforståellig. Kan bli ekstremt frustrert selv også mange ganger. Og så tror jeg at saksbehandlere (meg selv inkl) burde vært flinkere til å forklart regelverk og bakgrunnen for avgjørelsene.

Viss ein skifter jobb og er femti prosent sjukemeldt i ny jobb (som vel blir riktig i tilfellet over), vil ikkje det gi rett til oppretthalding av gradert sjukemelding, kor NAV betaler resten? 😕

Jeg synes det blir litt tullete å sette legitim systemkritikk og "gal manns ralling" i samme bås, jeg da. Det er stor forskjell på kritikk av hvordan NAV fungerer med dagens lovverk og å lire av seg ting som:

NAV gjør folk syke, trakasserer, torturerer, utplyndrer og dreper.

Jeg ser forresten ofte at de samme tingene som frustrerer den jevne bruker også frustrerer saksbehandlerne innenfor NAV.

Det er ganske frustrerende å møte regelrunkere, enten de jobber her eller der. Har ikke møtt noen av dem på NAV (jo, en. Jeg ble irritert med en gang, men så tenkte jeg at det må jo være mye verre å jobbe med henne enn å tilfeldigvis møte henne i skranken og bli skjelt ut.) - syns de stort sett er hjelpsomme og hyggelige, og henter hjelp fra kollegaer om de ikke kan svare på det jeg spør om.

Det som er frustrerende med nav i tillegg til endel rot som burde være unødvendig (men som sikkert har mindre omfang enn man får inntrykk av) er at det kan virke som om reglene er vel stivbeinte når det gjelder mennesker som virkelig ønsker å komme seg tilbake i jobb og hvor det kan virke enklere å gå et fillekurs hist og pist og motta stønad enn å få prøve seg. Dette er ikke intensjonen bak regelverket, men utilsiktede konsekvenser av forsøk på å begrense de som ønsker å utnytte systemet. Personlig har jeg grei erfaring med nav, de taklet til og med en litt komplisert søknad om graderte fødselspenger uten å røre mer enn bittelitt. (De ringte en noldus på jobb som ikke har noe med saken å gjøre og som febrilsk prøvde å lese papirene mine og kom frem til at jeg skulle jobbe 60% når jeg skal ha permisjon 60%. Jadda. Og da måtte jeg sende ny bekreftelse. Saksbehandler skjønte ikkeno, men når det først var sendt brev måtte jeg fikse det. Greit nok).

Derimot har jeg stanget endel mot NAV i jobbsammenheng. Og der er sammenstøtene tøffere fordi det er saker som stort sett ikke er A4. Og da kommer vurderinger inn og "you didn´t say the magic word" og viktigheten av å treffe riktig person for å få et svar man kan stole på. Jeg har etterhvert lært meg å spørre "Jeg har en sak som dreier seg om sånn og sånn, hvem bør jeg da snakke med for å få vite mer og når er vedkommende tilstede"? Da unngår jeg stort sett at de prøver å svare ut fra hva de vet og husker, og det duger ikke når det blir komplisert nok.

Neket skrev:

Jeg har ikke hatt noe kontakt med NAV selv, men man hører jo mest om de merkelige historiene, det er jo ikke like spennende å fortelle om det som fungerer.

Når det er sagt har de jo endel rart for seg. Broren min meldte seg arbeidsledig etter å ha reist i 10 mnd. Planen var å melde seg ledig, og ta ekstravakter på gamlejobben mens han lette etter noe fast, han hadde nemlig hørt at man kunne jobbe opptil 50% og fortsatt få støtte til de siste prosentene. Det viste seg litt vanskelig, NAV hadde klart å regne ut at hans normalarbeidstid var tre timer i uka, eller noe deromkring. Han mistet dermed all inntekt i to uker hvis han tok en ekstravakt.

Dersom han har vore vekke frå jobb i 10 mnd, vil jo grunnlaget vere redusert i forhold til om han hadde søkt med ein gong han slutta i jobb? Eller har eg misforstått noko?

Utover det, meiner eg at han burde ta så mange ekstravakter som mulig, og ha dagpengar som siste utveg dei periodene det var lite vakter å få. Ikkje legge opp til eit løp med max 50 % jobbing for å få dagp. Men, det er gjerne ein heilt annan diskusjon! 😉 Har ein mulighet til å jobbe, skal ein jo ikkje ha dagp.

shute skrev:

For eksempel er det et klart skille mellom NAV Trygd og NAV Sosial utad, man må ringe ulike sentralbord, de har ingen adgang til hverandres systemer osv. Hvilket i grunn får hele fusjonen, eller hva man skal kalle den, til å fremstå en anelse meningsløs.

Dei aller fleste (små)kommuner skal no ha orden på dette, men eg har forstått det sånn at eindel store bykontor framleis heng igjen i gamle strukturar. Akkurat det fattar eg ikkje ta dei får lov til. Det er jo heilt imot kva som var intensjonen med reforma.

Tante Sofie skrev:

Dei aller fleste (små)kommuner skal no ha orden på dette, men eg har forstått det sånn at eindel store bykontor framleis heng igjen i gamle strukturar. Akkurat det fattar eg ikkje ta dei får lov til. Det er jo heilt imot kva som var intensjonen med reforma.

Fordi endring tar tid. Og man må spise endringselefanten i små biter, hvis ikke kveles hele organisasjonen. Og fordi å fusjonere en organisasjon er en (ganske omfattende) jobb, å fusjonere eldgamle IT-system er en fryktelig vanskelig og tidkrevende jobb, som jeg til dags dato ikke har sett en eneste politiker som har vært villig til å ta inn over seg. Det virket som om beslutningstakerene trodde det var å si tryll-tryll og så var hele fusjonen gjennomført.

bai skrev:

Viss ein skifter jobb og er femti prosent sjukemeldt i ny jobb (som vel blir riktig i tilfellet over), vil ikkje det gi rett til oppretthalding av gradert sjukemelding, kor NAV betaler resten? 😕

Jo, men sånn som jeg skjønte det så vil i dette tilfellet hundre prosent sykepenger gi større utbetaling enn femti prosent sykepenger og femti prosent jobb. (altså at ny jobb er dårligere betalt enn den gamle). Da går ikke nav inn og dekker mellomlegget.

Tante Sofie skrev:

Dersom han har vore vekke frå jobb i 10 mnd, vil jo grunnlaget vere redusert i forhold til om han hadde søkt med ein gong han slutta i jobb? Eller har eg misforstått noko?

Utover det, meiner eg at han burde ta så mange ekstravakter som mulig, og ha dagpengar som siste utveg dei periodene det var lite vakter å få. Ikkje legge opp til eit løp med max 50 % jobbing for å få dagp. Men, det er gjerne ein heilt annan diskusjon! 😉 Har ein mulighet til å jobbe, skal ein jo ikkje ha dagp.

Ja, han var borte fra jobb i 10 mnd, men han var på reise, så han var jo ikke arbeidsledig egentlig, han søkte ikke på jobber i løpet av den tiden, og registrerte seg selvsagt ikke som arbeidsledig. Det rare var jo at grunnlaget for utbetalingene var basert på det han faktisk fikk når han jobbet (uten de ti mnd), men grunnlaget for arbeidstiden var rar.

Han ønsket jo å gjøre som du sier, men når dagpengene faller bort etter en halv vakt blir det jo for uforutsigbart når man har huslån å betale. Ekstravaktene var av type dekke opp for sykdom, det kan jo ikke planlegges i forkant. Hvis de derimot hadde sagt at han får dagpenger hvis han ikke får nok vakter til å dekke minst 50% av en normal arbeidsuke kunne han tatt så mange vakter han fikk tilbud om (og sikkert unngått dagpenger i det hele tatt i perioder), fordi han visste at da hadde han hvertfall noe inntekt.

vixen skrev:

Jo, men sånn som jeg skjønte det så vil i dette tilfellet hundre prosent sykepenger gi større utbetaling enn femti prosent sykepenger og femti prosent jobb. (altså at ny jobb er dårligere betalt enn den gamle). Da går ikke nav inn og dekker mellomlegget.

Ok, då misforstod kanskje eg eksempelet. Det er jo logisk ja, at NAV ikkje dekker opp for lønnsreduksjon. Og det er jo eit smutthol ein ikkje kan åpne, det skjønner eg jo.

Jeg ville aldri ha skrevet noe sånt på FB, jeg synes vi har et stort sett godt velferdssystem i dette landet og er svært bevisst hvor lovene blir vedtatt. Jeg har heller ingen tyngre diagnoser fra psykiatrien.

Men jeg har fortsatt til gode å møte en kompetent og oppegående saksbehandler hos NAV, det må jeg ærlig innrømme. Fødselspenger, pappapermisjon, langtidssykemelding, gradert ufør - alt har vært en kamp.

Jeg tror høydepunktet var da saksbehandler mente at jeg - med en diagnose på kronisk bekkenløsing og med en fast jobb i staten, seks års universitetsutdanning, mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging på arbeidsplassen - heller burde utplasseres på kantine enn å gjøre jobben min i så mange prosent som jeg maktet.

Det jeg synes er litt dumt med NAV er at min mann nå må reise til NAV for å hente ut kopier av dokumentasjon som NAV sitter på og så levere det tilbake til NAV slik at NAV kan omgjøre et avslag begrunnet med manglende dokumentasjon. Til NAV.

Altså: Gå til skranken ved NAV, få utlevert dokumentasjon, levere den tilbake over skranken og så gå hjem og vente på omgjøring av vedtaket fordi NAV nå har fått dokumentasjon.

Innen NAV er det kanskje forståelig. For det er egentlig ikke et eneste kontor. En type saker sendes hit, en annen type saker sendes dit. Og den høyre hånda vet ikke hva den venstre gjør. Men for en utenforstående virker det rart. Spesielt når man muligens må be seg fri fra sin nye jobb fordi man må reise til NAV og gjøre dette, og melde seg arbeidsledig for å få rebehandlet dagpengesøknaden for de par ukene man var mellom jobber. Fordi man trodde NAV-kontoret som tidligere har vedtatt at man har en yrkesskade osv. kunne innhente dokumentasjon internt som backet opp avkryssingen om at man ikke kunne ta et hvilket som helst arbeid. Og istedet for å fly ned dørene hos legekontor og spesialister for å innhente dokumentasjon på at den permanente yrkesskaden ikke på magisk vis var borte så har man altså jobbet som en mann for å skaffe ny jobb og har derfor kun et lite dagpengekrav på ca. 10 dager eller noe sånt.

Og når man snakker med saksbehandleren på det lokale NAV trekker han på skuldrene og beklager. Han har ikke så mye han skulle ha sagt selv om han sitter på nabokontoret til den som behandlet yrkesskadesaken. Saksbehandleren selv har problemer med å komme gjennom på telefonen hos NAV Forvaltnings avdeling for dagpenger.

Kie og acsa: slike erfaringer er jo skikkelig sure! Det jeg syns er påfallende er hvor mange liknende historier man hører om. Jeg kan være enig i at det finnes råtne egg i alle kurver, men jeg har virkelig hørt utrolig mange dumme historier om NAV. Historier fra oppegående, kritiske og fornuftige folk som ikke har for vane å "skylde på systemet". Man må vel kunne stikke finnen i jorda og si at NAV neppe er optimalt og kanskje heller ei middelmådig?

Min favoritthistorie var da jeg virkelig traff på et nek av en saksbehandler. Ofte er det jo systemet, og ikke menneskene, det er noe galt med. Men denne gangen var det personen.

Jeg var ung, gravid og skulle søke fødselspenger. Damen mente jeg ikke hadde krav på det. Jeg hadde riktignok jobbet i 6 av de siste 10 månedene og vel så det, men jeg hadde ikke vært gravid i alle 10 månedene før fødsel. Jeg protesterte, hun ringte rådgivende trygdekontor (som det het da), som fortalte henne at jeg hadde rett. Det var ikke krav om 10 måneders svangerskap for å få fødselspenger. Men neida. Hun sto på sitt.

Saken løste seg heldigvis av seg selv etterhvert, da. Så jeg fikk fødselspenger. Men å stå der og krangle om 10 måneders svangerskap med et nek som ikke klarte å lese lovteksten var litt surrealistisk.

Sånne saker irriterer meg. Jeg er sjelden veldig bombastisk akkurat fordi at regelverket er stort og vanskelig med mange unntak (ikke akkurat på foreldrepenger da men). Jeg dobbeltsjekker alltid regelverk om jeg er uenig med bruker. Jeg møter sånne folk mange steder og det er generelt en holdning som irriterer meg. Noen steder har en slik bombastisk holdning større konsekvenser enn andre steder (som på NAV).