Sammenheng mellom mye nettsurfing og depresjon?

I følge forskere er det sammenheng. Enten så er det slik at deprimerte tiltrekkes av internett, eller så blir man deprimert av internettavhengighet.

Hva tror du?

Ligger en tråd med samme emne her: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=85189

Inagh skrev:

Ligger en tråd med samme emne her: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=85189

Slik går det når man er litt for treg.
En hel halvtime nesten. Jaja.. Tråden her ble med spørreundersøkelse da.


Her er link til artikkelen og da: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=597601

Jeg svarer her jeg.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg lot nettbruk ta helt av for noen år siden. Da gjorde nettbruken meg svært deprimert og jeg måtte til slutt gjøre noe. Jeg forsvant fra forumverden ei god stund. Rundt 2 år.

Så har jeg våget meg litt videre. Jeg har blitt flinkere til å skille nettlivet fra det virkelige liv.

Når jeg lukker laptopen min, så er det virkelig liv som teller.

Slik var det ikke for noen år siden. Da styrte nettbruken meg veldig. Jeg ble trist, sint, frustrert osv over ting som skjedde på nett.

Jeg var ikke flink til å skille sak fra person, og gjorde nok en del dumme ting, som jeg angrer på nå.

Men, hovedgrunnen til mine psykiske problemer, ligger nok ikke i at jeg bruker nettet. Det er nok barndom og oppvekst og opplevelser i det voksne liv som har "ødelagt" meg.

For meg så har jo nettlivet gitt mye glede også, siden jeg er ganske glad i å skrive. Jeg har lettere for å utrykke meg skriftlig enn muntlig. Skriving har blitt terapi for meg på en måte.

Og jeg er jo litt impulsiv og skriver litt for åpent, og har også fått mye pepper for det. Men jeg prøver å forbedre meg og skjerpe meg. Men fortsatt kan jeg si, og gjøre ting som kommer litt uheldig ut, og jeg jobber stadig med å forbedre meg.

Men for meg har mye av mitt "sosiale" liv vært på nett. Fordi jeg har så sterk sosialangst og ikke har hatt så mange venner IRL.

Jeg kan jo ikke si noe sikkert her, kan jo godt være at depresjonene mine forsterkes pga. nettbruken min. Men jeg føler ikke det selv. Det er ting IRL som tynger.

Nettet har gitt meg mye bra også, noen gode venner og jeg har fått mange gode tips og råd. Mye har hjulpet meg videre i livet, og gjort meg sterkere.

Litt dårlig til å forklare og dette ble sikkert litt rotete også.

Tja ... Jeg surfer mye på nettet uansett om jeg har det bra eller ikke, så for min del er det ingen klar sammenheng.

Jeg har det mye bedre psykisk når jeg har perioder med mindre nettbruk.
Til meg er dataen en virkelighetsflukt. Enkel lett. På noen få tastetrykk.


Det startet da jeg var i et veldig dårlig og vondt forhold med en som ikke snakket med meg. Barnefar faktisk. Jeg viste ikke at han var syk. Trodde virkeligheten med han var bare noe jeg måtte takle. Så jeg havnet på internettforum der jeg fikk pratet og fikk tilbakemelding fra andre i graviditets og småbarnsperioden. Ønsker nok at jeg hadde brukt all denne tiden på venner i steden. Eller brukt tiden til å reflektert nok til å kommet meg ut av forholdet tidligere.


Jeg har nok for mye internettbruk som et problem enda. Det er litt vanskelig å holde meg nok unna, for det er jo så lett å ta noen trykk og noe spennende skjer, og alt annet glemmes. Men det er jo ikke sunt. Jeg får ikke gjort så mye som jeg burde. Jeg får ikke opplevd like mye om jeg sitter på dataen, for jeg får ikke realisert alt jeg ønsker for meg selv, hjemmet og barna.

Jeg tenker at pc og internett kan virke avslappende og la tankene få fri fra virkeligheten. Jeg hadde en liten periode hvor jeg var skikkelig sliten og ikke orket å ta noe ansvar. Da satt jeg i en stol med pcen på fanget og koblet av. For meg var det bra for å få slappe av slik jeg trengte. Jeg trengte ikke å flykte fra virkeligheten, men jeg trengte å hente meg inn med å ikke stå på pinne og ta ansvar hele tiden.

Men jeg har også sett at noen kan flykte fra virkeligheten med å sitte på på internett. For å slippe å forholde seg til virkeligheten. Og det tenker jeg kan forsinke prosessen med å bli i bedre psykisk form.

Håper noen skjønner forskjellen jeg prøver å skissere!

Er enig i mye av det du skriver, Itb. For meg har det å bruke nettet også reddet meg fra den tøffe virkeligheten og det tøffe livet jeg lever til tider.

Det blir på en måte avkobling, der jeg kan tenke på meg selv.

Så jeg forstår det du skriver, og er i grunnen veldig enig.

Men det som ofte blir galt er at noen ikke klarer å koble nettlivet ut, og at det går utover det virkelige liv. Da blir det ofte veldig galt. Det var sånn jeg følte det. Internett gikk til hodet på meg, og jeg lot det gå utover mitt virkelige liv. Det ble rett og slett skadelig.

Men sånn som det er nå for min del, så hjelper faktisk nettlivet meg videre. Jeg setter velidg pris på de vennene jeg har fått på nett, og at jeg kan skrive om tanker og følelser og ting jeg sliter med. Jeg har ikke så mange å støtte meg til i virkelig liv, og dermed gjør det godt å koble av, foran skjermen, når ungene er på skolen og i barnehagen.

Jeg tenker jo ikke KUN her inne på FP nå. Jeg gjør jo andre ting også på nett.

Tja, jeg surfer på nett når jeg ikke gidder å gjøre noe annet. Når jeg sløver rett og slett. (Ikke se på tidspunktet her...) Nettsurfing går på bekostning av rydding, TV-titting og av og til retting, som nå.
Jeg føler meg ikke spes. deprimert.

Og når jeg tenker meg om, så husker jeg at jeg ble ganske deppa og fikk jo nærmest abstinenser om jeg ikke kom meg på nett i den tiden jeg var totalt oppslukt.

Dette er over nå. Jeg kan fint ta pause en dag eller to, uten at jeg får abstinenser. Det er ingen krise om jeg må gjøre andre ting enn å late meg hjemme i stolen. Jeg prioriterer nok bort det å se mye på tv. Men nettbruken går ikke utover husarbeid, og andre viktige ting. Selvsagt kunne jeg sikkert ryddet vaskerommet i dag, og ikke sittet her foran skjermen. Men det betyr mye for min psykiske helse å gjøre ting jeg liker også, når jeg har sjansen til det. Når barna kommer hjem på ettermiddagen, så er det ikke lett å få fred og ro rundt seg.

Stemte: Ja. Har sett sammenheng mellom mye nettsurfing og ha det mindre flott.

Men hvem som kommer først alltid, høna eller egget, det kan vel variere?

Sånn rent synsete, ut fra egen og andres erfaring, så tror jeg heller at deprimerte trekkes til nettet enn at nettet gjør folk deprimerte. Å surfe på nettet (eller å treffe folk på nettet) er en aktivitet med veldig lav terskel sammenlignet med mye annet; man trenger lite overskudd og lite tiltakslyst for å orke å holde på med det.

For meg er ikke nettet "virkelighetsflukt", men det kan være "flukt" fra å gjøre andre ting, som kanskje kunne hatt bedre effekt på det generelle velværet (arbeid, trening, matlaging, sosial omgang), og sånn sett kan det virke negativt. Samtidig kan nettet gi et minimum av sosial omgang og kontakt med omverdenen i en periode der man ikke orker å gjøre så mye, og som sådan kan det ha positiv effekt.

Skilpadda skrev:

Sånn rent synsete, ut fra egen og andres erfaring, så tror jeg heller at deprimerte trekkes til nettet enn at nettet gjør folk deprimerte. Å surfe på nettet (eller å treffe folk på nettet) er en aktivitet med veldig lav terskel sammenlignet med mye annet; man trenger lite overskudd og lite tiltakslyst for å orke å holde på med det.

For meg er ikke nettet "virkelighetsflukt", men det kan være "flukt" fra å gjøre andre ting, som kanskje kunne hatt bedre effekt på det generelle velværet (arbeid, trening, matlaging, sosial omgang), og sånn sett kan det virke negativt. Samtidig kan nettet gi et minimum av sosial omgang og kontakt med omverdenen i en periode der man ikke orker å gjøre så mye, og som sådan kan det ha positiv effekt.

Ganske enkelt å svare i tråder når noen har svart det jeg hadde tenkt å si. Derfor fyller jeg bare på under med et aldri så lite: Enig!

Jeg selv merker jeg kan bli skikkelig grinete av å sitte mye med dataen generelt, ikke nødvendigvis på nettforum eller slike ting.. jeg blir bare SUR liksom..

Ut i fra pollen, så virker det som en del ser sammenheng.

Jeg er mye på nett, og for meg redder det heller mye i og med at jeg er mye alene på kveldstid. Det erstatter ikke kontakt med andre, men det er i alle fall et flott suppliment og det er nok en av grunnene til at jeg ikke føler meg noe ensom.

Jeg har aldri vært deprimert eller hatt store psykiske issues egentlig. Tør påstå at jeg er mentalt robust.

Skilpadda skrev:

Sånn rent synsete, ut fra egen og andres erfaring, så tror jeg heller at deprimerte trekkes til nettet enn at nettet gjør folk deprimerte. Å surfe på nettet (eller å treffe folk på nettet) er en aktivitet med veldig lav terskel sammenlignet med mye annet; man trenger lite overskudd og lite tiltakslyst for å orke å holde på med det.

Dette er jeg veldig enig i. Jeg kan ikke se noe logikk i at nettsurfing skal være deprimerende så lenge man faktisk har et balansert forhold til det, og sørger for fysisk kontakt og sosialisering med andre mennesker også. Bare tenk på alle som bruker internett i jobbsammenheng feks.

Dette er bare synsing:

Jeg har nettet i mange år. Minst 10. På den tiden har jeg lært mange å kjenne, og jeg ser helt klart et mønster.

Jeg merker også godt på meg selv at jeg blir lat, passiv, agressiv og nedstemt av å sitte for mye ved datamaskin, derfor har jeg i grunnen sluttet. Tar meg en dag en gang i blant, og koser meg med noen spill, men i motsetning til før, sitter jeg veldig lite nå. Minimalt.

Ulvhedina skrev:

Dette er bare synsing:

Jeg har nettet i mange år. Minst 10. På den tiden har jeg lært mange å kjenne, og jeg ser helt klart et mønster.

Jeg merker også godt på meg selv at jeg blir lat, passiv, agressiv og nedstemt av å sitte for mye ved datamaskin, derfor har jeg i grunnen sluttet. Tar meg en dag en gang i blant, og koser meg med noen spill, men i motsetning til før, sitter jeg veldig lite nå. Minimalt.

Men ser du mye på TV da?
Jeg ser minimalt på tv, for jeg syntes internett er mer spennende. Det er mange jeg kjenner som er litt sånn "du er på nett HELE tiden du". Jeg er ikke det altså, men jeg sitter heller ikke å følger med på fire tvserier etc. Kan ikke helt se at det skal være noe mer givende egentlig, tvert i mot.

Klarer man ikke gjøre noe som er passiviserende, så er jeg derimot imponert. 🙂