Motiveres eller demotiveres du når andre er flinke?

Jeg svarte at jeg ikke har tenkt på det og det VAR riktig for fem minutter siden. Nå har jeg både lest tråden og tenkt (jepp, det går an). I all hovedsak blir jeg glad når jeg jobber med flinke folk, ting går stort sett greiere da og det er større sjanse for at jeg klarer å gjøre meg selv forstått. På privaten blir jeg sur hvis Helten skryter av å være flink i noe jeg har pleid å være best i.

Jeg motiveres faglig, hvis jeg kan lære sv det og selv gå bedre kontroll. Om det gjelder fysiske prestasjoner demotiveres jeg. Da må jeg ha noen som er litt lik meg og vi kan henge sammen.

Trulte skrev:

Jeg motiveres faglig, hvis jeg kan lære sv det og selv gå bedre kontroll. Om det gjelder fysiske prestasjoner demotiveres jeg. Da må jeg ha noen som er litt lik meg og vi kan henge sammen.

Slik er jeg også

Lite konkurranseinstinkt på egne vegne, men er jeg en del av en gruppe blir jeg motivert til å løfte gruppen.

Jeg blir stort sett motivert av flinke folk.

Unntaket er flinke folk som er lite pedagogiske og kan finne på å bruke sinn kunnskap til å "ta" eller "arrestere" folk. Den type måte å dele sin kunnskap på har jeg lite til overs for.

Jeg blir motivert at flinke folk som er blide og ikke nedlatende, på helt generelt grunnlag, men da helst av folk som er i min sjanger på en måte. Supersporty folk som bare eeelsker å løpe ultramaraton gjør ingenting for min løpelyst, for å si det sånn. Mens Monty Don på hagetv inspirerer virkelig, selv om hans hage er noe helt annet enn min.

Også hender det at jeg blir motivert av å bli undervurdert av noen flinke, men jeg liker det ikke så godt, det er mer at jeg blir trass-sur. Bill.mrk. Tjukk på treningssenter.

Jeg blir supermotivert av flinke folk, det er gøy å jobbe med dem, MEN det er klart flinke folk kan ha andre kvaliteter som gjør de uspiselige ... ref, det annemede sier:

annemede skrev:

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste.

Maverick skrev:

Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor man blir demotivert av at andre har det fint på tur, og deler den gleden med omgivelsene. ALDRI!

Fordi man blir misunnelig, får dårlig samvittighet, føles seg dårlig fordi man selv ikke får det til, ikke har noen å dra på tur med eller lignende.

Tjorven skrev:

De aller, aller fleste som bruker denne emneknaggen koser jeg med innleggene til. Og så er det én som alltid klarer å formulere seg slik at det føles som "mine prioriteringer er bedre enn dine". Da har det jo ingenting med bruk av selve emneknaggen, men heller det andre som blir skrevet i innlegget.

Egentlig burde jeg bare slutte å følge henne på instagram, for jeg blir jo bare sur av det.

Ikke sant. Man kan kjenne seg nedtrykket av at andre hele tiden klarer å gjøre de rette prioriteringene, planlegge og komme seg ut, når man selv ikke får det til.

Anne C skrev:

Noen er på en måte nedlatende når de gjør det. Og for min del er det enkelte av de jeg kjenner jeg blir mer demotivert av.

Nedlatende tror jeg ikke jeg har sett noen som er, men jeg kan kjenne at noen er VELDIG -Se, hva JEG får til HELE føkkings året, uansett vær og vind.