Bor du i samme lokalsamfunn som dine foreldre eller svigerforeldre?

Me bur ein halv time fra svigers. Greitt nok, men det var på ingen måte ein avgjerande faktor for at me slo oss ned her. Mamma og pappa flytta til same bygd som oss for tre år sidan. Det var eit svært bevist og modig val av dei, omgå har hatt stor glede av kvarandre. No bur berre mamma her, sidan pappa døydde i vår.

Da kaller man det flykte, tror jeg, 007.

Jeg vil på det sterkeste dementere at jeg på noe tidspunkt har sagt at folk som bor på bygda er trangsynte eller hva det nå er det andre dere sier at folk har sagt. På bygda jeg kommer fra bor det smarte, teite, rike, fattige, trangsynte, hva-som-nå-er-motsatt-av-trangsynt, glade og sure folk. Omtrent som her, med andre ord. Og, som i den "by-bygda" jeg bor i nå, så er det en del som er ganske "hjemmekjære" av seg. Og de liker ofte et roligere liv enn det jeg hadde satt pris på.

Kjære vene. En by/bygd-diskusjon som jeg ikke engang orker å delta i. Og jeg som pleide å være dronningen av ruralfornærming.

Vi bor 300 meter fra mine foreldre, 6 km fra mannens, og handler i de samme butikkene og treffer stadig på hverandre helt tilfeldig. I tillegg jobber jeg samme sted som mora mi, men ser henne ikke nødvendigvis hver dag likevel. Vi treffer både min og mannens familie nokså ofte, mer eller mindre hver uke, men uanmeldte besøk er sjeldne. Jeg tror vi trives godt med det alle sammen, hvis vi ikke har sett noen av dem på to uker, så begynner det å føles lenge...

Jeg har aldri sagt at jeg flyttet fra hjembyen min fordi alle som bor der er så teite, trangsynte eller noe som helst. Jeg flyttet fordi jeg ikke passet inn.

Jeg synes alle som mener noe annet enn meg, tar feil!

Polyanna skrev:

På bygda jeg kommer fra bor det smarte, teite, rike, fattige, trangsynte, hva-som-nå-er-motsatt-av-trangsynt, glade og sure folk. Omtrent som her, med andre ord. Og, som i den "by-bygda" jeg bor i nå, så er det en del som er ganske "hjemmekjære" av seg. Og de liker ofte et roligere liv enn det jeg hadde satt pris på.

Det er sånn jeg ser det også. Folk er ikke så forskjellige, om de bor her eller der.

For meg var det hardt å flytte fra Oslo for jeg var veldig glad i byen, leiligheten min, området jeg bodde i, venner og kollegaer. Heldigvis kom jeg til en småby der jeg raskt fikk mange nye venner, en jobb der jeg får arbeide sammen med kloke, flinke folk, der fritids-/kulturtilbudet er utrolig variert og naturen rundt er fantastisk. Heldig er jeg!

Jeg tenker at det er lettere å bry seg både om og med andre i mindre samfunn. Uten at det betyr at alle på bygda er bygdedyr eller at alle i byen er harde og kalde. Jeg vil tro at hvor du bor antagelig forsterker de personlige egenskapene dine i tråd med slike forskjeller, og at man også naturlig tiltrekkes til de miljøene som favoriserer dem.

Jeg, f.eks., trives bedre med at ingen bryr seg om meg i nabolaget, selv om det også medfører at jeg går glipp av omsorg og omtanke.

Bor i samme kommune (Bærum) som mine svigerforeldre. Min mann vokste opp her, og har omtrent hele slekta si her.

Jeg trives godt med å bo "på bygda" med hovedstaden like rundt hjørnet.

Jeg funderer litt på hvorfor Poly og jeg ofte vikler oss litt inn i sånne diskusjoner. Jeg tror vi begge er glad i å se på store linjer og grove penselstrøk og det er en interessant trend at osv. Også blir vi veldig forbauset når folk mener det handler om enkeltpersoner og ikke populasjoner, og skjønner at vi har fornærmet noen.

Og jeg elsker å lete etter mulige sammenhenger og kan det tenkes at og hadde det ikke vært snedig hvis? Ref a-menneskebarnteorien min. 😛

Candy Darling skrev:

Jeg funderer litt på hvorfor Poly og jeg ofte vikler oss litt inn i sånne diskusjoner. Jeg tror vi begge er glad i å se på store linjer og grove penselstrøk og det er en interessant trend at osv. Også blir vi veldig forbauset når folk mener det handler om enkeltpersoner og ikke populasjoner, og skjønner at vi har fornærmet noen.

Jeg blir litt oppgitt over det du og andre på FP skriver noen ganger, fordi jeg mener det du kaller store linjer, grove penselsstrøk og trender ikke stemmer. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Og jeg snakker også om populasjoner mer enn enkeltpersoner (selv om jeg har brukt enkeltpersoner som eksempler).

F.eks. i innlegget ditt over der du snakker om mindre samfunn og by og bygd. Jeg mener man like gjerne kan finne "små bygdemiljøer" - med de fordeler og ulemper det medfører - i Oslo som rundt på bygdene i nærheten av der jeg bor. (Her har jeg inntrykk av at Poly mener det samme, men mulig jeg tar feil?) I småbyen der jeg bor har jeg foreløpig til gode å møte "jantelovmennesker", mens jeg er så heldig å bli kjent med mange støttende, innovative, kreative, herlige folk som oppriktig gleder seg over og bidrar til andres framgang og suksess.

Jeg får innimellom inntrykk av at du og en del andre mener Oslo er så annerledes enn andre byer i Norge, men jeg klarer rett og slett ikke se de store forskjellene fra Oslo til her jeg bor nå. Noen finnes selvfølgelig, men de er ikke noe jeg oppfatter som viktige og markante i forhold til hvordan folk tenker, oppfører seg og forholder seg til folk rundt seg.

Vi bor i samme by som mine foreldre. Vi bodde flere år i Oslo, men flyttet til min hjemby da eldstemann var nyfødt. Da så vi at vi ønsket å ha familie i nærheten, men det var aldri aktuelt å flytte til mannens hjemsted (bygd med ca. 1000 innbyggere).
Hadde vi vært barnløse hadde vi nok bodd i Oslo fremdeles. Men vi trives godt her og jeg er glad for at vi bor nært, ca. 10 minutters kjøring, foreldrene mine. Enkel tilgang på barnevakt og ungene forguder besteforeldrene sine (og omvendt).

Jeg tror at hvis man leser dere med et overlegent, arrogant westkanttonefall, så kan dere høres fryktelig nedlatende ut. Når man har bodd på samme forum så lenge som vi har, ( ), så leser jeg dere med sprudling og fnising og med selvinnsikt på at alle tanker dere kaster ut ikke nødvendigvis er like gjennomreflektert, og da føles innleggene deres virkelig helt annerledes.

Jeg for min del har veldig vanskelig for å klare å ta inn over meg at noen kan høre for seg meg med westkanttonefall. :vestlandsk, grovrøsta, høytleende og rotete på håret:

Burde jeg ta det med i signaturen min, tro?

Polyanna skrev:

Jeg for min del har veldig vanskelig for å klare å ta inn over meg at noen kan høre for seg meg med westkanttonefall. :vestlandsk, grovrøsta, høytleende og rotete på håret:

Burde jeg ta det med i signaturen min, tro?

Tror du bør legge inn en midifil hvor du leser inn det du egentlig hadde tenkt til å skrive.

Mens jeg mener du leser noe helt annet enn det jeg skriver, noen. Jeg har ikke nevnt Oslo spesielt når jeg snakker om bygd og by - jeg skriver helt konsekvent storby og småby, f.eks. Og når jeg skriver mindre samfunn, så bruker jeg det begrepet bevisst, og ikke bygd eller by - nettopp fordi jeg vet at det finnes små samfunn både i bygd og by. Det er som du kjører find and replace på alt jeg skriver.

Jeg kan sikkert ha bommet noen steder, men jeg prøver å være bevisst på hvilke ord jeg velger.

Maverick skrev:

Jeg tror at hvis man leser dere med et overlegent, arrogant westkanttonefall, så kan dere høres fryktelig nedlatende ut.

For min del er det nok ikke det det dreier seg om. Du er også en av dem jeg flere ganger har oppfattet som relativt generaliserende om hvordan Bygda er ut fra egne negative erfaringer, og du bor på en helt annen kant av byen.

noen skrev:

For min del er det nok ikke det det dreier seg om. Du er også en av dem jeg flere ganger har oppfattet som relativt generaliserende om hvordan Bygda er ut fra egne negative erfaringer, og du bor på en helt annen kant av byen.

Tja, det er ganske festlig, siden jeg er svært påpasselig med å spesifisere at jeg snakker om den spesifikke bygda jeg vokste opp i.

Derimot har jeg uttalt meg mer generelt om at de uheldige virkningene som kan komme av for små forhold, som når læreren er kommunepolitiker og gift med fastlegen som er moren til mobberen i klassen. Det var i en tråd som omhandlet Øygard-saken, så vidt jeg husker.

Grovrøsta du liksom! Du har jo så fin stemme!

noen skrev:

Jeg mener man like gjerne kan finne "små bygdemiljøer" - med de fordeler og ulemper det medfører - i Oslo som rundt på bygdene i nærheten av der jeg bor.

Det tror jeg ingen er uenig i. Hvertfall ikke jeg, og jeg har vært en av de mest kategoriske urbanistene her på forumet, tror jeg.

I areal er ikke området jeg beveger meg daglig på i Oslo veldig mye større enn det tettstedet der min mor bor. Men det bor sikkert 100 ganger så mange mennesker her, og det gjør at jeg lettere kan unngå dem jeg ikke har lyst til å snakke med og henge med. Selvsagt finnes det jantlov, Frp-ere, uutdannede surpomper, sladrehanker her også, men det er litt lettere for meg å unngå dem, enn det er der min mor bor. Akkurat som det finnes akademikere, SVere, økotilhengere og hipstere på andre steder enn Oslo også.

Det kan hende det gjør meg til et mindre inkluderende og aksepterende menneske, hva vet jeg. Jeg forstår at mine anekdoter fra to småsteder i innlandsnorge ikke er annet enn det, men det gjør at jeg personlig, ikke vil bo der.