Da vi traff hverandre, bodde vi begge i Oslo. Da vi begynte tenke på å få barn, trengte vi større sted å bo, og valgte da flytte ut av Oslo, men trengte pendleavstand, da Ernie jobber i byen.
Ernie sin familie bodde litt for langt unna Oslo til at det var naturlig å flytte den veien. Kyniske som vi er, tenkte vi potensielle barnevakter, så vi flytta i nærheten av min familie.

Det er ingen av oss som bor der jeg vokste opp lenger. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18, rett etter solgte mor og far huset og fikk liten og praktisk leilighet i Drammen. Min bror og hans familie valgte å flytte til solsiden av dalen, og det er på denne siden vi og har slått oss ned. Det kunne ikke falle meg inn i måneskinn å flytte over på andre siden igjen.
He he, barndomshjemmet mitt lå ute til salgs igjen for litt siden. Jeg foreslo, på spøk, for mannen min at vi kunne jo kjøpe det. Åh, det paniske blikket han hadde en stund, før det gikk opp for ham at jeg bare tøysa.
