Skrekkelige Oslo

Det går måneder mellom hver gang jeg er i sentrum. Jeg er hovedsaklig på løkka, Sagene, torshov, Bjølsen, Frogner og i marka.

Hattifnatten skrev:

Hun jobber ikke for bymisjonen rent formelt. Hun er tydeligvis en av de frivillige som har sittet vakt i Vår Frue.

Ja, sant nok - men det er liksom det hun har som tittel for å ha noen grunn til å uttale seg som, ser det ut som. Det jeg tenkte på var vel mest at hun så just er vant med å forholde seg til narkomane - og da midt i sentrum i en liten by som Trondheim er - blir hun da overrasket over at hun møter på rusproblematikk i en by som er betydelig større enn byen hun kommer fra.

Tallulah skrev:

Det går måneder mellom hver gang jeg er i sentrum. Jeg er hovedsaklig på løkka, Sagene, torshov, Bjølsen, Frogner og i marka.

Samme her. Forrige gang jeg var på Jernbanetorget, fant jeg ut at det var et par år siden sist. Jeg har bodd i Oslo hele mitt liv, og for meg er byen noe helt annet enn området rundt Oslo S og Operaen. Har dere forresten sett den hyggelige FB-siden Humans of Oslo? https://www.facebook.com/HumansOfOsloMvbo

Jeg har bodd 7 år i Oslo, og er tilbake dann og vann, både jobb og pleasure. Jeg liker Oslo, men synes det blir vel skylappete å ikke innse at Oslo har stor utfordringer på mange områder. Det er ikke det at ikke nød skal synes, men når broen min og hans familie, nylig spiste ute på Samson, opplevde de det som kjedelig at måltidet stadig ble avbrutt av tiggere (Romfolk), inkludert en som hadde TUSJET på seg koldbrann på den ene leggen. Med en 12-åring som ikke helt skjønner nyansene, er det også en utfordring å forklare hvorfor så mange ser syke ut og/eller tigger penger. Mulig det er overfladisk, men jeg synes ikke det gjør Oslo hverken bedre, mer spennende at vi i tillegg til å stadig treffe på mennesker med rusproblemer, har en mengde med fattige fra andre land, som enten sitter som perler på en snor langs Norges paradegate eller går inn på restauranter og rister med kopper og viser frem fiktive sykdommer.

Jeg er aldri direkte redd når jeg ferdes på steder hvor rusavhengige samler seg, men siden jeg jobber tett på mennesker med både rus- og psykiatriske problemer, tror jeg at jeg er greit forbi "eksotiske Oslo" stadiet, og har heller en nøktern innstilling til at dette er en gruppe mennesker som både kan være uforutisgbare og lettantennelige. Særlig i grupper.

Tallulah skrev:

Det går måneder mellom hver gang jeg er i sentrum. Jeg er hovedsaklig på løkka, Sagene, torshov, Bjølsen, Frogner og i marka.

Jeg også. Minus Bjølsen og Frogner, pluss Bislett/St. Hanshaugen og Tøyen/Kampen. De gangene jeg er i sentrum, er det som regel i området mellom Egertorget, Nationaltheatret og Rådhusplassen, (først og fremst for kino/teater og når jeg er på jobb på Fridtjof Nansens plass i blant). Sentrumsproblematikken føles ikke relevant for hvordan jeg bruker byen, men jeg synes selvsagt det er synd at det er det som møter turistene. Om ikke annet fordi jeg er lei av den type svartmaling som spys ut i kronikken HI linker til, fortrinnsvis av folk fra godt nord for Sinsenkrysset. Det er trist å høre hvor foraktfulle folk utenbysfra er overfor Oslo. Og nei, det er ikke gjensidig. Forakten mot "distriktene" fra Oslofolk er ikke like påtrengende.

Men, men, etter hvert har jeg lært meg til å tenke "their loss" når de ikke vil se byen slik jeg ser den.

Tallulah skrev:

Det går måneder mellom hver gang jeg er i sentrum. Jeg er hovedsaklig på løkka, Sagene, torshov, Bjølsen, Frogner og i marka.

Jeg også, og det er jo trist for byen vår, at ikke engang vi som elsker den liker sentrum-sentrum noe særlig...

Hvis alt som er bra i Oslo gjemmes bort og første sted besøkende får se er Jernbanetorget så er det kanskje ikke så rart at mange utenfra ikke sitter igjen med et godt inntrykk.
Som ansikt utad er Bjørvika, Jernbanetorget og Karl Johan viktig. Det hjelper lite for imaget at det er fint på Sagene.

Kristiansand sliter med det samme. Forferdelig havneområde, største severdighet ligger ved en næringspark og gågaten er direkte usjarmerende. Det finnes fine områder der også, men de er gjemt.

Om det er et mål i seg selv å ligne en verdensmetropol så er det mye mulig at den synlige fattigdommen i Oslo gjør sitt til for at det skal skje.

Forøvrig er jeg veldig enig med Billa.

Jeg er jo klar over, og enig i, at Oslo har store utfordringer som per i dag ikke blir godt løst, når det gjelder tilbud for narkomane og hva man skal gjøre med det stadig større antallet tiggere. Men jeg ble bare himlende lattermild over den kronikken. Redd for at en narkoman skulle putte dop i glasset hennes? Og, ikke minst, den veldig dramatiske setningen "Så skjedde det utenkelige!", som jeg trodde skulle følges av at de så noen ble knivstukket eller ranet rett foran dem, eller i det minste at noen satte en sprøyte i armen på åpen gate - og så var det bare snakk om en toåring som tisset. Joda, jeg er enig i at man ikke bør la folk (små eller store) tisse på fortauet, men at dette skal dras frem som "det utenkelige!" i en kronikk som ser ut til å handle om hvor skummel og farlig byen har blitt siden sist, det er jo virkelig bare teit.

DET er jeg (og alle?) enige med deg i Skilpadda. Men vi er ferdige med å sitte å kose oss med å være enige nå. 😛

Jeg går strekningen Oslo City - Operaen minst en gang i uka. Det er ikke det koseligste stedet i byen, og jeg holder litt ekstra godt i veska mi der. Men jeg har egentlig aldri opplevd noe ordentlig ekkelt hvis vi ser bort fra tigging og svært åpenlys dopomsetning ... og min ekle følelse ved å se folk som har det så vanskelig.

Men jeg mener at narkomane har en like stor rett til å være i byen som jeg har, og tror ikke det hadde gjort saken bedre ved å stue dem bort et sted.

De narkomane kan selvsagt være hvor de vil i byen. Men dophandel og det å sette sprøyter, det syns jeg faktisk godt kan gjemmes bort. Også fordi det tross alt er ulovlig!

Jeg har nettopp vært i området Oslo S-Operaen, på barbesøk og kveldstur med min kjære, og synes at området har fått en renessanse i de senere år, ikke minst etter at Operaen kom. Selve Operataket er jo et utfluktsmål i seg selv, men nå er det også uteserveringer ved "Plata", og en ny by som spretter opp rundt. Ja, såklart er det problemer i Oslo. Det er fælt. Og jeg aksepterer (om enn motvillig) at ikke alle er like begeistret for byen min som det jeg og Lillebjørn (og Tallulah) er. Dem om det. Smaken er forskjellig, og man har forskjellige opplevelser og minner som man knytter de ulike stedene til. Jeg synes på ingen måte det er fint og "eksotisk" med rusmisbrukere og tiggere, det er bare fælt, punktum. Men det går an å ha en fin opplevelse av byen likevel. Trist at noen turister ikke er fornøyde med besøket sitt, men det er jo også forsåvidt fint at noen engasjerer seg når de ser nød og vanskeligstilte, og vil at politikerne skal gjøre noe. Skjønt, uten noen videre forslag til hva som kunne vært gjort, er jo ikke kronikken særlig hjelpsom, da. 😮

Polyanna skrev:

De narkomane kan selvsagt være hvor de vil i byen. Men dophandel og det å sette sprøyter, det syns jeg faktisk godt kan gjemmes bort. Også fordi det tross alt er ulovlig!

Det er jeg helt enig i!

Området rundt Jernbanetorget har aldri vært særlig hyggelig. Før, når de narkomane holdt til i Slotsparken eller Egertorget, var det fylliker og sniffere som soset rundt, om enn noe mer spredt enn store gjenger med narkomane som vi ofte ser i dag. Det er trist, men å jage dem bort til mer skjulte områder løser ingenting.

Polyanna skrev:

De narkomane kan selvsagt være hvor de vil i byen. Men dophandel og det å sette sprøyter, det syns jeg faktisk godt kan gjemmes bort. Også fordi det tross alt er ulovlig!

Forsåvidt enig i det. Dophandel og sprøytesetting er dessverre ofte en konsekvens av å ha narkomane i området. Jeg bare forsøkte å presisere at jeg har mer i mot det de gjør enn selve folka.

Hattifnatten skrev:

Hvis alt som er bra i Oslo gjemmes bort og første sted besøkende får se er Jernbanetorget så er det kanskje ikke så rart at mange utenfra ikke sitter igjen med et godt inntrykk.
Som ansikt utad er Bjørvika, Jernbanetorget og Karl Johan viktig. Det hjelper lite for imaget at det er fint på Sagene.

Jo, men et snev av ydmykhet over at man ikke kan uttale seg om Oslo bys tilstand som sådan på grunnlag av et møte med "ansiktet utad", hadde vært på sin plass.

Jeg er glad i sentrum, jeg. OK, akkurat nedre Karl Johan er vanskelig å elske, men jeg liker faktisk Torggata og Storgata i alt sitt skrammel, og Operaen har gjort Jernbanetorg-området mye bedre. Og øvre Karl Johan, Rådhusplassen og Vika, universitetskvartalet og St. Olavs plass, jeg liker dem, jeg. Jeg gikk på sentrumsskole, så Akersgata, nedre del av Ullevålsveien og Universitetsgata er fulle av nostalgi for meg, dessuten.

Toffskij skrev:

Jeg er glad i sentrum, jeg. OK, akkurat nedre Karl Johan er vanskelig å elske, men jeg liker faktisk Torggata og Storgata i alt sitt skrammel, og Operaen har gjort Jernbanetorg-området mye bedre. Og øvre Karl Johan, Rådhusplassen og Vika, universitetskvartalet og St. Olavs plass, jeg liker dem, jeg. Jeg gikk på sentrumsskole, så Akersgata, nedre del av Ullevålsveien og Universitetsgata er fulle av nostalgi for meg, dessuten.

Joda, sant nok. Og etter å ha jobbet i Tollbugata rett bak Stortinget, fikk jeg jo litt kjærlighet for deler av kvadraturen også. Det er vel bare nedre Karl Johan som er kjip, men så kommer jeg på hvordan vi ramlet innpå Sir Winston etter at alt annet på byen var stengt og vips så blir jeg litt øm om hjertet der også. Domkirkeparken og Kirkeristen har jo også sin sjarm. Jeg tror jeg kutter det ned til Peppes nederst i Karl Johan. Den er kjip, vaffal.