Spinnoff - Hvor lenge lar du barnet ditt gå uten mat?

Hasselnøtt skrev:

Jeg reagerer forresten litt på spørsmålsstillingen "lar barnet gå uten mat". Det høres jo ut som om de henger sultne rundt beina dine, "hvor lenge lar du de holde på", liksom.

Jeg liker best å kalle en spade for en spade og den tiden som går mellom måltider er jo nettopp den tiden en går uten mat? (Om en da ikke går og småspiser på andre ting.) Om de henger sultne rundt beina avhenger vel av hvor ofte de spiser?

007 skrev:

Jeg liker best å kalle en spade for en spade og den tiden som går mellom måltider er jo nettopp den tiden en går uten mat? (Om en da ikke går og småspiser på andre ting.) Om de henger sultne rundt beina avhenger vel av hvor ofte de spiser?

Jeg skjønner hva du mener, altså. Men om jeg sier til noen at "jeg gikk uten mat i fem timer", så høres jo det ut som om jeg var skrubbsulten.

:kranglefant: 😮

Hasselnøtt skrev:

Jeg skjønner hva du mener, altså. Men om jeg sier til noen at "jeg gikk uten mat i fem timer", så høres jo det ut som om jeg var skrubbsulten.

Men det var du kanskje også? Jeg er i alle fall skrubbsulten etter 5 timer uten mat.

Hasselnøtt skrev:

Jeg reagerer forresten litt på spørsmålsstillingen "lar barnet gå uten mat". Det høres jo ut som om de henger sultne rundt beina dine, "hvor lenge lar du de holde på", liksom.

Det hender sikkert en og annen gang at det går litt for lang tid. Her en helg var vi for eksempel på tur, så stakk vi på impuls innom noen på vei hjem. Der ble det riktignok servert en kjeks, men ikke mat. Det gikk nok et sted mellom 4 og 5 timer mellom to måltider da. Jeg ser ikke det store problemet med det, forutsatt at ikke barnet gir uttrykk for at han/hun er veldig sulten (og man som foreldre trenerer), og forutsatt at dette ikke er regelen, men unntaket som bekrefter den.

Jeg er helt enig med Hasselnøtt her. Jeg svarte jo også ut fra min oppfattelse. Vi følger ikke alltid klokken. Å gå uten mat for meg betyr å ønske mat å ikke få.

Jeg regner ikke normal tid mellom to måltider som "å gå uten mat".

Maz skrev:

Jeg regner ikke normal tid mellom to måltider som "å gå uten mat".

Ikke jeg heller. Jeg tolket det også slik at det var snakk om å nekte barna mat hvis de ikke spiser opp til et måltid. At de må gå sultne til neste måltid.

Jeg synes også det var en litt pussig formulering. Jeg lar ikke barnet mitt gå uten mat, men jeg lager ikke egen meny, heller.

Sneipen er i en pirke-i-middagen-fase, og vil vanligvis ikke ha noe særlig kveldsmat heller. Dvs. at han stort sett lever på luft og kjærlighet andre halvdel av dagen. Den eneste gangen jeg "nekter" ham mat, er akkurat mens vi lager middag.

007 skrev:

Men det var du kanskje også? Jeg er i alle fall skrubbsulten etter 5 timer uten mat.

Næh, lang fra alltid. Men ofte er jeg vel i lavt-blodsukker-dårlig-humør når det nærmer seg 5 timer. Jeg spiser jo lunsj halv tolv, og gjerne ikke middag før halv fem. Det er sjelden jeg har et mellommåltid der (fordi det jeg har med til formålet som regel spises opp før lunsj. )

Min oppfatning er at om man ikke spiser, så går man uten mat. (Og om man ikke spiser middag og ikke får noe annet å spise, så går man uten mat fra lunch/mellommåltid(?) og til kvelds.)

Men hvis man ikke spiser mer enn noen biter til middag og ikke ber om noe annet, "går" man da uten mat? Jeg flisespikker ikke, altså, det bare høres så Dickensk ut.

Scarlett skrev:

Men hvis man ikke spiser mer enn noen biter til middag og ikke ber om noe annet, "går" man da uten mat? Jeg flisespikker ikke, altså, det bare høres så Dickensk ut.

Jeg synes ikke det. Men alder har jo noe å si her også. Om Hannah selv velger å spise lite middag, så smører jeg ikke på ei skive med prim en halvtime etterpå liksom. For det handler jo litt om å lære seg å spise når det er måltid også, ikke småspise hele tiden. Synes jeg. Men nå er det ikke lang tid mellom middag og kvelds da, så jeg ser det ikke på som om hun "sulter" heller.

Scarlett skrev:

Men hvis man ikke spiser mer enn noen biter til middag og ikke ber om noe annet, "går" man da uten mat? Jeg flisespikker ikke, altså, det bare høres så Dickensk ut.

Tja, ja det synes jeg man gjør.
I går spiste lillesøster 1 bit gulrot og 2 skeier med ris til middag. Jeg tror ikke hun ble så veldig mett, så jeg mener at hun gikk uten mat fra fruktmåltidet i barnehagen (14.00) til kvelds kl. 18.00. (Tidlig kvelds pga at hun hadde gått så lenge uten mat.) Om man bare smaker på noe (1 bit, som oftes), så kaller ikke jeg det å spise, om du skjønner.
Dickens eller ei.

Scarlett skrev:

Men hvis man ikke spiser mer enn noen biter til middag og ikke ber om noe annet, "går" man da uten mat? Jeg flisespikker ikke, altså, det bare høres så Dickensk ut.

I mine øyne går man da ikke uten mat. Sånt opplever vi også innimellom. Jeg vet at hun liker det meste når hun gidder eller vil smake, hun er ei stor jente for alderen og bærer ikke preg av matmangel, og jeg føler ikke for å mase mye med mat dersom hun faktisk har spist noen biter. Et bittelite måltid er også et måltid.

Hasselnøtt skrev:

I mine øyne går man da ikke uten mat. Sånt opplever vi også innimellom. Jeg vet at hun liker det meste når hun gidder eller vil smake, hun er ei stor jente for alderen og bærer ikke preg av matmangel, og jeg føler ikke for å mase mye med mat dersom hun faktisk har spist noen biter. Et bittelite måltid er også et måltid.

Men om jeg vet at hun har spist lite til middag, så kan det hende at jeg fremskynder kvelds en halvtime feks. Og omvent, om hun spiser masse til middag kl 17, så kan det bli litt frukt og yoghurt til kvelds.
Min datter bærer heller ikke preg av matmangel akkurat.

007 skrev:

... 1 bit gulrot og 2 skeier med ris til middag. Jeg tror ikke hun ble så veldig mett...

Forøvrig er jeg enig i at det er en grense i forhold til hva som er å anse som ingen ting også.

Det viktigste er vel at barnet ditt ikke går sulten, og det er jeg sikker på at du er i stand til å vurdere. 🙂

Jeg tenker ikke på at "ungene går uten mat". Det er et uttrykk som gjør at jeg at det ikke finnes mat. Så lenge de får jevnlige tilbud om mat så reflekterer jeg ikke om de spiser eller ikke. Både barnehage og skole legger igjen matrester i matpakker (som et tilbud til foreldre som lurer på hvor mye barna spiser og synes det er OK å skjekke det ut), jeg bare kaster det, har aldri sjekket. Unntaket er når de er syke, da sitter jeg med colaen i den ene hånden og kjeksen i den andre, men det er vel mer fordi de vekker så medynk når de er syke, heller enn at jeg tror de sulter.

Vi lager ikke ekstra mat, så noen ganger hender det at jenta bare spiser noen skjeer rømme, eller noe revet gulrot til middag. Men oftest spiser hun mer, og hun liker også som oftest det hun smaker på, men hun vil ikke smake. Neivel, da får hun la være å spise.

Eldstemann kan spise next to nothing hvis vi har en av hat-rettene hans til middag.

De kan spise så mye frukt og grønt de vil mellom måltidene, så det er det som holder de i gang til kvelds, og da langer de gjerne innpå et lass skiver.

Ser diskusjonen holder på å ta en ny retning, men jeg velger nå likevel å svare på hovedspørsmålet. Og det selv om jeg ikke har svart i den andre tråden.

Jeg har en datter som i følge barnehagen er svært lite kresen, og som smaker på alt og liker det meste. Når hun kommer hjem får pipen en annen låt. Middag vil hun ha lite av, nesten uansett hva jeg lager. Hun får en porsjon uansett, og får velge selv hva hun vil spise. Deretter er det matstopp fram til kvelds. Har sagt konsekvent nei til alle bønner om yoghurt og brødskiver fram til neste måltid. Dette for at hun skal lære seg at mat foregår i måltidene, og ikke mellom. Hun er tynn og spinkel, men jeg syns ikke det er noen grunn til å la henne få det hun vil når hun ikke vil ha middag. Bolle får hun iallefall ikke, for det er gift for blodsukkeret. Opp går det ja, men minst like fort raser det ned igjen.