Hvilket ansvar føler du - i samfunnsdebatt på internett og her på FP?

Etter fire år med Trump og to år med pandemi, er det ikke akkurat fmer red og fordragelighet enn før som karakteriserer de store debattene som foregår i kommentarfelt og i forum.

Jeg snakket med en venn om dette i går og han sa at han bare lirer av seg det han måtte føle for i kommentarfelt og nettdebatter - "det er jo bare internett, så hvem tar det alvorlig?" sa han.

Jeg gjør det. Jeg tar internettkommunikasjon og -debatter alvorlig.
Jeg tenker at det jeg sier, skal være sant, enten det er på nett eller i samtale med noen ansikt til ansikt. Jeg prøver å si det som er sant, å ikke si ting jeg ikke vet om er sant, og å si fra når jeg oppdager at jeg har opplyst om noe som viser seg å være feil.

Jeg liker FP fordi debattene her er mye mer nyansert enn de aller fleste andre steder jeg snakker med og diskuterer med folk. Noen episoder i koronadebatten har fått meg til å undres over hva dere andre tenker. Synes du det er viktig at det du sier er sant, og å forklare hva som er bakgrunnen for at du mener noe? Synes du det er viktig å oppklare misforståelser? Hvis du sier noe som blir misforstått, hva gjør du? Og hvis du sier noe som er feil, oppklarer du og anerkjenner det? Hvis noen andre sier noe du vet er helt feil - hva gjør du da?

Jeg har en jobb hvor store deler av tiden min går med på å lese retningslinjer, høringer, NOU'er, Stortingsmeldinger, forskningsrapporter og hva mediene skriver om det jeg jobber med. Ergo bruker jeg mye tid på akkurat det som er mitt fagfelt, og har mye kunnskap om dette. Jeg blir derfor kanskje ovedrevent sjokkert når andre presenterer opplysninger eller påstander som jeg vet at ikke er sant, og fortsetter å stå hardnakket på sitt, selv når de opplyses om at det som sier, kanskje er feil. (Probemstillingen "noen tar FEIL på internett!! er stadig aktuell. )

Jeg tenker at her på FP er det ganske mange som sitter inne med ganske mye kunnskap om ulik tematikk. Derfor er det ekstra gøy å diskutere her, fordi man lærer mye, og fordi folk stort sett er ganske rause. Men jeg må si at jeg synes frontene har vært tøffere rundt enkelte temaer her inne under pandemien enn jeg har vært vant til her fra før. Men så kom jeg en stund etter Mayflower, så jeg aner ikke om dere har hatt den stor bakovervendt-ibilstol-debatten her inne før jeg kom.

Trine Eilertsen sa det fint i Aftepodden for et par uker siden - "det er forskjell på fakta og meninger". Både jeg og andre har sikkert ikke alltid oversikt over hva som er hva av det heller. Men jeg må innrømme at jeg er bekymret for samfunnsdebatten når både vi på FP, folk flest og mediene noen ganger, ikke skiller på dette. Jeg synes et godt eksempel på det var når NRK inviterte til vaksinedebatt og inviterte en immunologi og en profilert vaksinemotstandere til debatt. Det gir liksom et signal om at argumentene til disse to skulle veie like tungt, og sånn er det faktisk ikke. Eller man kan jo mene at vaksiner er livsfarlige, men man kan ikke gå ut fra at sannheten om vaksiner og barnevaksinasjonsprogrammet og hvor bra de er for barnehelsen ligger et sted mellom immunologiens og vaksinermotstanderens.

Det jeg vil med denne ordflommen, er å vite hva akkurat DU synes om dette? Korrigerer du folk som tar feil? Korrigerer du deg selv når du har sagt noe som er feil? Skriver du innlegg og deler fakta, eller blir du sur? Hvis noen misforstår deg, hva gjør du?

Det kommer litt an på.
Men jeg har alltid i bakhodet at barna mine leser det jeg skriver. Og at jeg derfor skal oppføre meg (nogenlunde) pent. Jeg vet at jeg kan være ganske krass og tildels ufin om situasjonen krever det. Men jeg lyver ikke, jeg trakasserer ikke, jeg bruker ikke stygge ord om andre.
Så får nedlatenhet, hersketeknikk og av og til en snev av slem stå sin prøve. Det er så mange idioter der ute. Dog har jeg tilsvarende «tykk hud» tilbake og blir sjelden stressa eller lei meg av ting som skrives på nett.
Nå sist ble jeg omtalt som navlebeskuende egoist. Det går greit og ga egentlig en god videre dialog. Jeg skriver ofte vel så mye for de som leser, som for den jeg svarer.

Unntaket er når jeg leker Sikken blås med veganere. Da gjør jeg det bare for egen moro og følger litt andre spilleregler. Men fortsatt skal jeg være sannferdig og etterrettelig.

Dog rører jeg ikke vaksinedebatten eller rovdyrkonflikten. Der er folk virkelig helt ute av vater på begge sider og det er helt umulig å være i nærheten av konstruktiv.

Jeg orker sjeldent å delta i diskusjoner utenfor FP og til dels på FP. Grunnen er at det går så fort fra å diskutere sak til det blir hersketeknikk og personangrep.

Jeg prøver å skrive mest mulig fakta og sak, men det blir jo mye jeg føler/mener/har oppfattet og mye forbehold.

Jeg diskuterer lite på nettet, er nok litt for diplomatisk anlagt, men om jeg skulle gjøre det er jeg alltid høflig. Ville du ikke sagt noe face to face er det ikke greit å skrive det heller synes jeg.

Jeg følger mye med på debatter på nett, enten det er i avisers kommentarfelt eller på facebook - eller via kronikker og debattinnlegg. Men jeg skriver sjelden noe, og det er fordi jeg ikke orker å bli utsatt for hets og trakassering av folk som har som livsoppgave å spre dritt om folket jeg tilhører.
Men noen ganger klarer jeg ikke å se på desinformasjon.

Jeg har de samme standardene mine for alle steder jeg diskuterer. Det skal være riktig, såvidt jeg vet og dersom noen misforstår vil jeg forsøke å oppklare det. Jeg forsøker å gå inn i diskusjoner med spørsmål og for å forstå hvor den andre kommer fra eller hvorfor de oppfatter noe på en annen måte enn meg og jeg mater ikke troll. Da trekker jeg meg heller ut av diskusjonen.

Deltar av og til på nett, og har samme standard som ellers i livet. Si det som er sant, men du trenger ikke si alt som er sant, diskuter sak og ikke person, den som karakteriserer motstanderen er tom for argumenter. Jeg synes det er viktig at sånne stemmer er tilstede på internett. Jeg opplever også at dersom man selv holder en høy standard på oppførselen sin, blir man - ihvertfall jeg - så og si aldri trakassert. Det hender det er en og annen idiot med dårlig oppførsel overfor meg, men de blir ofte korrigert av andre enn meg selv. Diskuterer mindre enn tidligere, men prøver å opprettholde den siste rollen; si fra om noen er ekle mot andre, og si fra at det ikke er greit, at de får diskutere saken. Men noe jeg opple er er virksomt, er å stille noen gjennomtenkte spørsmål tilbake istedetfor å fremme påstander. De som ikke har noe å komme med annet enn tøys, har ikke svar. Og har de det, kan det være interessant nok. Dersom noen i en artikkel eller et leserbrev har fremmet et bra synspunkt eller noen velformulerte tanker, hjelper man dem også veldig med å skrive en kort og saklig støttekommentar. De første kommentarene på en sak har en tendens til å formere seg. Enten de er saklige eller ikke. Så så et frø av saklighet.

Jeg har ofte litt dårlig samvittighet når det gjelder diskusjoner her inne - for det er en slags parallell verden hvor jeg plutselig kan bli engasjert og delta, for så å bli opptatt av noe i livet ellers, og da forsvinner jeg jo bare herfra, og ut i intet. Til neste gang jeg kjeder meg eller er syk, eller har ledig tid på buss eller når barna er i seng.
Men jeg vil jo gjerne skrive ting som er fornuftig og ektefølt, eller rope litt hvis jeg synes diskusjonen går i en rar retning og jeg er helt uenig.

Det er mange diskusjoner jeg kun leser i og lærer masse av, for det er vanvittig mange reflekterte og kunnskapsrike og fine folk her inne. Ofte har jeg ingenting å bidra med, og da koser jeg meg med å lese.
Jeg deltar lite i diskusjoner andre steder, men har kommentert i enkelte venners oppdateringer på FB når det gjelder koronavaksinasjon.

Internet er ikke bare internett for meg, jeg møter mennesker der også. Jeg prøver å holde en ordentlig tone, ikke være usaklig og å holde meg til fakta. Jeg korrigerer så godt jeg kan når noen er på bærtur, men ofte holder jeg meg unna, jeg har ikke krefter til å påpeke alt våset en del folk kommer med.

Internett er komt for å bli, sannsynligvis kommentarfeltene også. Jeg orker ikke oppdragerrollen og etter mange år i ulike diskusjoner melder jeg pass når jeg møter «kongene av kommentarfeltene». Jeg har ikke tid å diskutere på neandertalnivå, kverulanter som skal vri på det meste.De fleste diskusjoner på åpne Facebooksider ender erfaringsmessig på et slikt nivå. Jeg diskuterer heller på lukkete og faglige grupper

Jeg er ikke så glad i diskusjoner, liker bedre å dele erfaringer og syns det er utrolig nyttig, særlig her inne. Men ja, jeg er ærlig og bidrar så godt jeg kan på en konstruktiv måte, tror jeg. Jeg himler mer av ting i RL som jeg lar lyst til å kommentere til den det gjelder, men tar meg i det.

Jeg tar også internettdebatter på alvor, men jeg orker ikke alltid delta, selv om jeg vet jeg burde være en edruelig stemme i kommentarfeltene noen ganger. Jeg har innimellom kommet med fakta når noen av mine facebook-bekjente legger ut ville påstander om pandemien eller myndighetenes ondskap og ville planer. Det har ikke ført noen steds hen. Men muligens har folk som ikke er så langt inne i konspiverdenen lest og dermed ikke falt dypere ned i kaninhullet?

Når det gjelder FP, så kommer jeg gjerne sent inn i diskusjonen, og mange kloke hoder har sagt det jeg allerede tenker.

En av de tingene man kan gjøre, når man ikke orker å delta i debatten er å trykke liker på fornuftige kommentarer.
Da løftes kommentarene og det gir er tydelig signal.

nolo skrev:

Når det gjelder FP, så kommer jeg gjerne sent inn i diskusjonen, og mange kloke hoder har sagt det jeg allerede tenker.

Dette. Jeg har ikke sjans til å delta i noe som helst på FP på dagtid, jeg har av og til tid til å lese.

Kommentarfeltene leser jeg ikke, og de få gangene jeg er innom gidder jeg i alle fall ikke delta. Det finnes grenser for hvor mye tid jeg vil bruke på internett.

Jeg liker ikke diskusjoner på FP, jeg synes ofte de blir ødelagt av bombastisk stråmannsargumentasjon. Jeg deltar heller i tråder der folk mer om konkrete råd eller hjelp.

Jeg er ikke glad i diskusjoner med mennesker som kun ser ting fra en side eller er veldig svart-hvitt i tankegangen, så holder meg helst unna. Trykker liker på ting jeg er enig i. Noen gangen kan jeg kommentere, men angrer som regel.

Jeg pleier å snakke mye og bruke mye kroppsspråk når jeg diskuterer i RL. Her inne forsvinner kroppsspråk og jeg uttrykker meg med færre ord. Blir nok mer satt på spissen. Jeg kan skrive ting som "det er stygt" uten at jeg mener det så hardt. Da kan nok folk oppleve meg mer påståelig enn jeg egentlig er og jeg kan bli kritisert for det. I slike situasjoner føler jeg stort behov for å forsvare meg, noe som ofte er helt uinteressant for andre enn meg selv og egentlig upassende i et forum. Derfor ender det ofte med at jeg heller holder meg utenfor diskusjoner dersom jeg ikke har et hav av tid til å formulere et innlegg.

God tråd. Du skulle vært her i bilstoldebattene. :goodtimes:

Det er vanskelig å si noe om hvordan jeg selv mener jeg er som debattant, for det vil være mulig å motbevise det meste av hva jeg selv tror om man leter i alle mine mange tusen innlegg. Noen dager er også dårligere enn andre, og noen dager er det også lett å bli en av de som slenger ut av seg krasse onelinere på internett fordi det er et frustrasjonsutløp.

... men jeg vil jo ikke være en sånn. Og jeg vil være en bidragsyter i en redelig debatt, ikke skyttergravsdiskusjoner. Pandemien har gitt en god demonstrasjon på hvor vanskelig det er å navigere når det er temaer som berører mange, med kompliserte faktagrunnlag hvor mye "råinformasjon" er tilgjengelig, og også alle de forskjellige tolkningene av disse. Og også hvor vanskelig tilgjengelig etatsspråk og -prosesser egentlig er for de av oss som ikke håndterer dette til daglig.

Faktasjekking er viktigere enn noen gang, og jeg har opplevd det utmattende bare i min egen lille bransje å se hvor fort noens utblåsning på internett blir tolket som rein fakta, og sporer konstruktiv dialog over i noe følelsesbasert pjatt hvor faktaene er mindre viktig enn behovet for å brøle. Ekstra utmattende var det også å se hvordan dette ble bevisst utnyttet av mediene, og hvor lite interessant det var med mer saksbasert debatt, og aller verst - hvordan dette ender med å faktisk føkkings påvirke politikken!

Argh!

Ja. Og det gjør det jo enda viktigere da, å klare å skjelne mellom logos og patos, og i hvilke forum man bør bruke hvilke virkemidler. Og ikke minst "les hele oppgaveteksten".

Jeg ønsker å evne å både tåle å bli motsagt uten å bli sur, og å være åpen for at egen førsteinnskytelsesmagefølelse ikke nødvendigvis er reell. Men det er ikke alltid det går.

Takk for masse tilbakemeldinger - dette var interessant og opplysende.

Som mange andre, er det varierende både hvor ofte og hvor mye jeg kan engasjere meg, og jeg blir så nedbrutt av enkelte ting i kommentarfelt feks på FB at jeg må holde meg unna. her på FP er det litt annerledes, jeg opplever at jeg tør å engasjere meg mer fordi debattene her er mindre polariserte enn andre steder. Samtidig kan jeg bli blir skikkelig såret og opprørt og lynforbannet hvis jeg opplever stråmannsargumentasjon og hersketeknikker her inne - fordi jeg har et forhold til dette forumet og veldig mange av oss/dere som skriver her.

Jeg gjør ofte som Floksa - liker fornuftige kommentarer i en debatt når jeg ikke orker eller gidder eller har tid til å skrive noe. Hvis noe er helt på jordet, føler jeg ansvar for å påpeke det. det er sikkert dumt, men jeg tenker at rene faktafeil og usanne påstander ikke alltid kan få stå uimotsagt heller. Selv om det er slitsomt og ubehagelig å si fra. Også her inne.

I dag leste jeg kommentarfeltet på Facebook under en artikkel om hvem som trodde på falske nyhetsartikler. Oppbudet i kommentarfeltet under fikk meg inn i en akutt motløshet. Så nå har jeg pakket sekken og tatt på turklær og spurt hundene om de vil være med på tur. Og det vil de! 😀

Lagt til fordi Mave postet mens jeg skrev dette:
Ja, faktasjekk er superviktig, og det er ganske skremmende hvor stort noe kan bli og hvor raskt det spres. Og det med å lese hele oppgaveteksten er virkelig et av de aller beste, men samtidig minst brukte metodene som kan sørge for en god debatt.

Jeg skriver nesten aldri på SoMe, men kan diskutere her inne fordi jeg tross alt oppfatter det som et mer lukket forum. Jeg vet hvor lett noe plukkes fra hverandre her inn på FP, så jeg skriver sjelden noe jeg ikke er helt 100 % sikker på. Jeg trekker meg heller ut av en diskusjon når jeg leser innlegg som jeg oppfatter at inneholder hersketeknikker eller bærer preg av noe som minner meg om "mean girls" - og jeg svarer sjelden i tråder som blir ekkokammer.