Orm

Er det orm i nærheten av dere?
Her er det ikke det, men på hytta til svigers er det - huggorm iallfall - og jeg liker det ikke i det hele tatt.

For to somre siden stod vi på gresset utenfor hytta og snakka med naboen, og det kommer en huggorm rett mot oss. Vi stampa skikkelig med beina, men måtte til slutt knerte den med en spade som gubben løp og henta - jeg fikk løfta opp begge jentene (hadde bare to da) i en fart. Skikkelig guffent...Tror kanskje ikke den ormen var helt vel bevart, men likevel...

Her finnes det ikke huggorm, heldigvis.

Njah, jeg vet at det finnes huggorm her, men aldri sett en eneste en i de noen og tyve årene jeg har bodd i området.

På hytten hos mine foreldre er det heldigvis ingen ormer.

Det er Hoggorm i skogen her, men nå som det ikke er blåbærsesong ennå så bekymrer jeg meg ikke for det.

Om sommeren skal vi lenger sør i Europa, til et område med MYE hoggorm. Jeg må innrømme at jeg er litt smånervøs, men vi skal bære barna i områder med høyt gress og dårlig oversikt. Jeg ble selv bitt av hoggorm som barn, og er ikke allergisk, men vi har insektallergi i familien og da er det greit å være føre var.

Vi fant et "skinn" her en sommer, men aldri sett noe før eller siden. :noia:
Vi har endel lyng i hagen, skinnet lå gjemt inni det.
Vært innom og skiftet til pentøy tenker jeg.

(heter det forresten skinn?)

maribo skrev:

Er det orm i nærheten av dere?
Her er det ikke det, men på hytta til svigers er det - huggorm iallfall - og jeg liker det ikke i det hele tatt.

For to somre siden stod vi på gresset utenfor hytta og snakka med naboen, og det kommer en huggorm rett mot oss. Vi stampa skikkelig med beina, men måtte til slutt knerte den med en spade som gubben løp og henta - jeg fikk løfta opp begge jentene (hadde bare to da) i en fart. Skikkelig guffent...Tror kanskje ikke den ormen var helt vel bevart, men likevel...

Skulle likt å se en orm som var vel bevart.
Neida - bare tuller.
Orm er ikke festlig, og det er en del av det rundt her - i følge naboen som nærmest er hysterisk. Vi har heldigvis vært forskånet mot dem 🙂

Det er orm her vi bor, men har ikke sett noen helt nære huset. Heldigvis, for mannen min liker å løfte dem opp etter halen. :grøss:

Det er orm her vi bor, men ikke i hagen, altså. Jeg er livredd for orm! 😮

I barnehagen til Oliver var det hektisk aktivitet blandt de voksne en ettermiddag......en orm hadde forvillet seg inn på barnas uteområde😱
Hoggorm.

Den er nå på de evige jaktmarker

Barnehagen ligger i skogen, og det er visstnok mye hoggorm i år, men jeg håper ormene holder seg unna uteområdet
De voksne føler selvsagt nøye med

Orm? Skumle ting i gresset som biter?

Jammen glad jeg bor i Tromsø. Dårlig med orm her, heldigvis.

Vi bor midt i byen så her er det selvsagt ikke orm. Om det er orm i bymarka aner jeg faktisk ikke, det har jeg ikke tenkt over. Det er maur så det holder, og da er det kanskje ikke orm? (eller er det en gammel myte?)

Jeg har jobbet i tropisk land med masse slanger, også en del giftige, blant annet kobra. Jeg har møtt på flere, men de fleste har jeg innbilt meg ikke har vært giftige. Noen fordi de var så store, at det sikkert har vært kvelerslanger, som har sklidd dovent over veien og forsvunnet, og andre som har svømt forbi meg i elva hvor jeg har tatt prøver, som de lokale barna bare har smilt og pekt på før de badet uforstyrret videre, og jeg har stolt på at de har hatt peiling. Et par har jeg tolket til å være giftige, pga reaksjonene til de lokale barna (jentene gispet og guttene pælmet steiner på den). Men da har jeg vært på trygg avstand.

En gang sa mannen i en familie jeg bodde hos der engang at jeg måtte være obs når jeg gikk på do, fordi de hadde sett en slange på vei inn vinduet, som de prøvde å jage ut med en pinne, men som i stedet hadde kommet inn og forsvunnet ned i sluket. De visste ikke sikkert, men trodde den var giftig fordi den var grønn.

Problemet mitt er at slanger er såpass fremmedartede at jeg ikke helt greier å ha full respekt for dem. De blir litt uvirkelige på en måte ... (sikkert litt som moskusene på Dovrefjell eller isbjørnene på Svalbard blir for enkelte turister) Når jeg ser en blir jeg nesten mer fascinert enn redd, det er litt skummelt. Da jeg jobbet der var jeg mer hysterisk for blodigler faktisk, enn for slanger, enda de er helt ufarlige. De var bare så mye mer konkrete og påtagelige

Jeg bodde her vi bor nå når jeg var liten (fra jeg var 6 til 17 år)
Jeg var rundt 7-8 år og kom hjem og fortalte min mamma at jeg hadde sett Grønn Mamba. Bare noen få meter fra huset, i et bringebærkratt........

Det hører kanskej med til historein at vi hadde vært i Kålmorden og sett på slangene der den sommeren...
(og at jeg ikke hadde lyst til å plukke bringebær)

Med sånn utenom den grønne mambaen har jeg aldri sett en slange her.

Finnes ikke akkurat her vi bor. Men et lite stykke unna. Jeg har aldri sett og håper jeg aldri ser orm *fobi*