Passe på så han ikke blir homo ...

Borte.

Rosa pleide jo å være guttefargen. At det er homo og/eller feminint er en ganske ny sak.

Sitron skrev:

Så et program med John Barrowman der han reiste rundt og prøvde å identifisere. Eneste jeg tror de kom frem til var at det er større sannsynlighet for at sønn nummer 3+ blir homofil enn de foran.

Hvilket?

Ah...Etter noe grubling kom jeg frem til hvorfor jeg ble så provosert av Rine. det var fordi jeg oppfattet utsagnet hennes som et slags: Men Cato Zahl Pedersen; ville du ikke heller hatt armer? Hvis du kunne velge?

Det er jo et tåpelig spørsmål.
See?

Nei, det er ikke et teit spørsmål. Det har med drømmer og tanker om en perfekt verden å gjøre. Det er slik mennesker er. Du har tiltet uten grunnlag her, Mim.

men da kan man jo fint si at i min perfekte verden ser jeg helst at... bla bla ... Men, når man bevisst (etter det jeg forstår?) sier "ordentlig bestemor" så sier man jo at alternativet ikke er "ordentlig", ergo second choice, second best? Jeg får ikke den type ordvalg til å bety noe annet, og jeg trenger ikke engang legge vrangviljen til for å lese det slik.

Det var dårlig ordvalg, greit. Men da kunne man sagt; hey, dårlig ordvalg! Men neida, her flyr man i flint for helt andre grunner enn dårlig ordvalg. Om det er på grunn av personen som ytret det, at man har såre tær eller hva pokker årsaken er, så er det å i ettertid komme med "dårlig ordvalg" en temmelig liten unnskyldning.

Lisa skrev:

men da kan man jo fint si at i min perfekte verden ser jeg helst at... bla bla ... Men, når man bevisst (etter det jeg forstår?) sier "ordentlig bestemor" så sier man jo at alternativet ikke er "ordentlig", ergo second choice, second best? Jeg får ikke den type ordvalg til å bety noe annet, og jeg trenger ikke engang legge vrangviljen til for å lese det slik.

Jeg leser som Lisa. Det er jo fryktelig kjipt å spørre blinde om de ikke heller ville ha sett, om ikke lamme heller ville gått eller om folk som ikke klarer å lage barn uten hjelp om de ikke heller ville ha klart det selv. Og det er kjipt å tenke det også.

Ville du ikke heller vært hyggelig, Sitron? Om du kunne velge?

Nei, jeg trives som bitter bitch som alle hater, ellers takk.

Sitron skrev:

Nei, jeg trives som bitter bitch som alle hater, ellers takk.

Men det er jo nesten ingen som hater deg, er det vel? Du er jo bare en søt uprovoserende sitrondrops.

Hvis ingen hater meg lengre så trenger jeg jo egentlig ikke være her i det hele tatt, for da er grunnlaget for min eksistens forsvunnet.

Acsa skrev:

Jeg er mest interessert i å gi mine barn et stort register å spille på når det gjelder kjønnsidentitet. Det tror jeg er sunt og bra, både for dem og for de de skal omgi seg med i framtida.

Signerer denne jeg.

Floksa skrev:

Jeg har også en pynter.
Om noen komenterer på den måten ( det har hendt) så svarer jeg bare:
gjør det noe da?
Har aldri opplevd at de har fulgt opp

"Jeg fargekoder ikke ungene mine" pleier å fungere bra også.

apan skrev:

Slutter meg til gjengen som konstaterer at dette var helt bak mål. Både fordi man ikke "blir" homo på den måten, og også fordi jeg ikke skjønner at det evt skal være så ille. Jeg går ikke rundt med noen ønsker eller ikke-ønsker for mine barns seksuelle legning, selv om noe sikkert vil være lettere enn noe annet. Det er så mange ting på veien som kan være tungt for dem, og man kan ønske vekk alt, men det er ikke noe man styrer.

Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg er heterofil, men har ikke opplevd kjærligheten som direkte enkel. Hvert fall ikke da jeg var yngre.

Hvis vi ønsker at homofili skal bli en del av "normalen" må vi nesten slutte å ønske at barna våre blir heterofile fordi det sikkert er mye enklere å håndtere. Forandringen starter ikke med naboen eller mannen i gata, den starter med oss selv. "... Fordi han sikkert blir mobbet" er en tullegrunn, og ikke noe man burde basere meningene sine på. For meg er det knekkende likegyldig hvilket kjønn sønnen min forelsker seg i, og det er så sant som det er sagt.

Madam Mim skrev:

Ah...Etter noe grubling kom jeg frem til hvorfor jeg ble så provosert av Rine. det var fordi jeg oppfattet utsagnet hennes som et slags: Men Cato Zahl Pedersen; ville du ikke heller hatt armer? Hvis du kunne velge?
?

Du må nesten se det jeg skrev i lys av det HI sitt utsagn. Hun skrev at det er revnende likegyldig om hennes barn ble homofile. Jeg skrev at det var OK for meg om mine ble det, men at jeg tror det er lettere å leve som heterofil enn homofil, og at det derfor ikke er revnende likegyldig hvilken legning barna mine har/får. Ønsket om å bli "ordentlig" bestemor var mer en tilleggskommentar og på ingen måte en viktig grunn til at jeg helst håper på heterofile barn. Jeg er helt sikker på at jeg ville blitt en like glad og stolt bestemor til et barn fra Kina eller til en som ble laget på et labratorium, men nå, mange år før det i det hele tatt er en aktuell problemstilling, tenker jeg at det enkle kanskje er det beste, også i slike situasjoner?

Jeg er for øvrig helt sikker på at Cato Zahl Pedersen helst ville ha hatt armer, men jeg ville aldri stilt han det spørsmålet. Jeg mener nemlig også at det er et iditotisk spørsmål. Grunnen til at jeg så meg nødt til å stille deg spørsmålet, var at du tiltet av å høre at noen mente at en produksjonsmetode på barn var å foretrekke foran en annen.
Jeg er sikker på at du også, når du får tenkt deg litt om, ser forskjellen på å spørre en blind om han ikke helst vil se, og å spørre en som ser om det er ett fett om han mister synet eller ikke...

Jeg må gjenfortelle historien fra skolegården en morgen. En mor jeg snakket med var så fortvilet over datteren sin. Hun var så guttete den jenta, skrekk og gru hvor skulle dette ende?

Jeg sa at sånn var jeg også, og spurte med drama-intonasjon om hun ville vite hva som skjedde med meg?

Det ville hun skrekkslagent gjerne vite ja.

Jeg sa at jeg tok førerkort på motorsykkel og tjener det dobbelte av venninnene mine, ellers er jeg som folk flest.

Og jeg er da ikke homo såvidt jeg vet til tross for at jeg vokste opp med en far som heller ville hatt en sønn og en mor intet menneske kan/bør identifisere seg med.

Hahahaha!!!!!!!!!!!!!!!!

Må innrømme at jeg fikk meg en god latter der!

"Alle utlendinger snylter på den norske samfunnet"
"Gutter som leker med jenteleker kan bli homo"
"Du får mark i magen av å spise snø"
Etc
.....jeg synes disse uttalelsene og mange andre tåpelige uttalelser har en fellesnevner; Det er rett og slett rene skjære humbugg, snikksnakk og tull fra ende til annen. At noen velger å tro på det får være deres eget problem, men humbugg kan til tider være smittsomt, så pass på og ikke la deg rive med. Si klart ifra til sånne mennesker, la gutten din leke med hva han vil og la han helt og fullt få utfolde seg og være seg selv

Skremmern skrev:

Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg er heterofil, men har ikke opplevd kjærligheten som direkte enkel. Hvert fall ikke da jeg var yngre.

Hvis vi ønsker at homofili skal bli en del av "normalen" må vi nesten slutte å ønske at barna våre blir heterofile fordi det sikkert er mye enklere å håndtere. Forandringen starter ikke med naboen eller mannen i gata, den starter med oss selv. "... Fordi han sikkert blir mobbet" er en tullegrunn, og ikke noe man burde basere meningene sine på. For meg er det knekkende likegyldig hvilket kjønn sønnen min forelsker seg i, og det er så sant som det er sagt.

Well spoken!

Jeg må bare legge til at jeg tenker at dersom mine barn møter en god del motgang her i livet (det være seg dysleksi, kjærlighetssorg eller motgang forbundet med å være "annerledes" av legning) så tenker jeg at det faktisk er noe av det som er med på å gjøre de til sterke, flotte, tolerante og oppegående mennesker og at jeg i så måte kanskje nesten kunne ønsket meg homfofile barn femfor heterofile.

Noe av det minst sjarmerende som finnes er vel mennesker som nesten ikke har møtt motgang her i verden?

SF: Du har kanskje et poeng. En del av jentene jeg så på som ganske guttete i oppveksten har bra betalte jobber nå. Selv har jeg relativt lang utdanning (5,5) år og tjener ikke spesielt bra, i forhold til dem, iallfall. Sånn går det når man tilbringer store deler av åttitallet i rosa Pocco-locco dress og med blå kajal...