Karitas abortuttalelse

Jeg synes svaret hennes var ok jeg.
Hun var jo ærlig, så jeg kan ikke akkurat si at jeg synes jeg kan dømme henne for det.

Når det er sagt må jeg si at jeg synes det er et vanskelig spørsmål.
Jeg vet bare at, akkurat nå, ville ikke jeg hatt nok overskudd til å ta meg av enda et barn med spesielle behov. Hun ene jeg har med spesielle behov er krevende nok akkurat nå. Jeg har jo ingen som kan hjelpe meg heller.
I framtiden vet jeg ikke, for jeg har ingen mulighet til å forutse hvordan min lille snuppe vil ha det, og hva hun vil trenge, framover. Hun kan bli helt frisk om noen år, eller hun kan forsette å kreve meg 24/7.
Så det valget hadde jeg måtte ta der og da, men jeg ser ikke bort i fra at dersom snuppa er frisk og rask, så ville jeg beholdt barnet uansett. Nettopp fordi jeg faktisk har ressurser, jeg kan dette her, har vært gjennom systemet og vet hva det krever og hva man må. Og jeg har klart det alene en gang, så da klarer jeg det nok alene en gang til. Evnt. sammen med noen, man vet jo aldri.
Men det hadde nok vært et vanskelig valg da og, for hva da med snuppa mi? Vil hun få alt det hun trenger? Det må jo bli med i vurderingen. Faktisk en veldig stor del av den.
Nei, jeg er faktisk glad jeg slipper å ta det valget nå, og håper jeg slipper i framtiden også.

esme skrev:

Det er ikke foreldrene som bestemmer om man skal avslutte behandling til ekstrempremature.

Nei, i bunn og grunn ikke. Men vi blir tatt med på råd, og i vurderingen, vi får si hva vi synes og mener. Og de hører på oss også.

Hattifnatten skrev:

Dere som ville ta abort ved funksjonshemming. Ville dere også valgt å ikke satt i gang livreddende behandling for et svært prematurt barn?

De aller fleste ser stor forskjell på å forholde seg til et levende, eksisterende barn, og på et "potensielt" barn. Det at man ikke planlegger en graviditet, eller ikke ønsker seg barn i utgangspunktet, er for eksempel på ingen måte det samme som at man vil gi fra seg eller ønske å ta livet av et barn når man først har fått det, og det tror jeg antagelig alle er enige om.

De aller fleste som tar abort eller forsvarer at folk tar abort, ser ikke fosteret som et barn, men som et "potensielt" barn. Som noe som kan bli et barn dersom man beholder det, men som ikke er et barn enda. Å fjerne et befruktet egg er ikke det samme som å ta livet av et nyfødt barn, og for mange av oss er overgangen fra befruktet egg til "ekte barn" gradvis nok til at vi mener det er etisk forsvarlig å tillate abort inntil en viss grense.

Jeg ser at for mange er forskjellen mellom et foster og et barn som er født minimal, og da forstår jeg det om man føler at man må velge å være total abortmotstander. Men jeg synes det er svært lite forståelses- og respektfullt å trekke den konklusjonen at folk som synes det er akseptabelt å ta livet av et foster vil synes det er like uproblematisk å ta livet av (eller å ikke forsøke å redde) et barn som er født.

Skilpadda skrev:

Men jeg synes det er svært lite forståelses- og respektfullt å trekke den konklusjonen at folk som synes det er akseptabelt å ta livet av et foster vil synes det er like uproblematisk å ta livet av (eller å ikke forsøke å redde) et barn som er født.

lil'c skrev:

Nei, i bunn og grunn ikke. Men vi blir tatt med på råd, og i vurderingen, vi får si hva vi synes og mener. Og de hører på oss også.

Jeg synes det høres helt umenneskelig ut, å måtte være med å si noe om barnet skal få leve eller ikke. Jeg håper at jeg aldri kommer i den situasjonen.

Hattifnatten skrev:

Jeg ser ikke den store forskjellen på det å ta abort på bakgrunn av feil kjønn og å ta abort på bakgrunn av kromosomfeil.

Det provoserer meg faktisk en hel del, dette utsagnet. Jeg skal gå så langt som til å kalle det trangsynt og hårreisende.

Hattifnatten skrev:

Jeg mener at det handler om menneskeverdet til mennsker med ulike grad av funksjonshemming. Jeg ser på mennesker med for eksempel downs syndrom som likeverdige med alle andre. Ergo ser jeg ikke en stor forskjell i det å ta livet av dem framfor det å ta liv på bakgrunn av "feil kjønn". Hvem er vi som skal sitte å dømme hvem som har rett til et liv og hva som er et verdig liv?

Jeg tror ikke jeg kan si tydeligere hva jeg mener og hvorfor jeg er uenig i sammenligningene dine enn jeg allerede har gjort, så jeg lar det bli med det.

Hattifnatten skrev:

Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på potensielt liv og liv.

Hvis du ikke ser noen forskjell på det, ingen nyanser, så er det altså i dine øyne like galt å bruke spiral som prevensjon (fordi den kan hindre at et befruktet egg fester seg i livmoren) som det er å kvele sitt nyfødte barn? Jeg mener at det er en stor forskjell på disse to tingene selv om man altså avslutter et "liv" i begge tilfellene. (Jeg setter liv i gåseøyne fordi det i mine øyne ikke er et "liv", men jeg skjønner at andre kan vurdere det dithen.)

Jeg er helt uenig i at det ikke eksisterer nyanser og "grader" av liv. Selvfølgelig gjør det vurderingen vanskeligere ettersom man ikke kan svare klart ja eller nei, men må vurdere hvert enkelt tilfelle.

Nå rakk du å quote meg før jeg fikk slettet. Jeg var redd jeg hadde spissformulert meg på en ufin måte, men ser at du svarer uten å være fornærmet, så la det bare stå.

Hattifnatten skrev:

Det er forskjell på å bruke spiral og å ta livet av et nyfødt barn, men jeg mener at begge deler er å ta liv. Forholdet til et 5 uker gammelt foster og et foster i uke 34 er forskjellig og relasjonene som har blitt bygget opp er forskjellige.

Men det er jo veldig individuelt når man får denne relasjonen. Noen har den fra første dag, noen når de kjenner liv, noen når de har vært på UL, noen kanskje enda senere.

Polyanna skrev:

Men jeg vet jo at dette i bunn og grunn alltid koker ned til dette: Når blir et foster et menneske med menneskeverd. Når slutter det å være ok å ta livet av det? For MEG er det åpenbart at det vesenet jeg så på ultralyd i uke 18 og som jeg kjenner sparke inni meg nå er et menneske. Med menneskeverd. Bare veldig liten, og veldig avhengig av meg. Tanken på abort på 20 uker gamle fostre får det til å vrenge seg i meg.

Jeg fikk tilbud om noen ekstra blodprøver og diverse tester i uke 16-18 for å avdekke eventuelle misdannelser, men jeg takket nei. Hva var vitsen, jeg ville uansett aldri i verden vurdert et eneste sekund å ta abort så sent i svangerskapet, selv om jeg sikkert bare kunne viftet med AmEx-en, så hadde de kommet løpende for å gjøre det. Jeg personlig ville slitt veldig med abort i uke 12 også, men jeg har ingen problemer med å forstå de som ville gjort det i en slik situasjon som det er snakk om her.