Esme skrev:Jeg synes det er helt greit at folk er skråsikre når de faktisk vet hva de snakker om, type fag. At Toffskij skulle vært ydmyk når hun snakker om språk hadde jo vært helt teit.
Både og, synes jeg. Å formidle kunnskap er ikke skråsikkerhet. Skråsikkerhet er i mine øyne mer en "jeg er ferdig utlært"-holdning.
"Den som tror han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig."
Esme skrev:Og så synes jeg at man blir ikke ydmyk selv om man skriver "jeg er ydmyk" ørti ganger i en tråd, det er ofte bare koketteri. Å være ydmyk er noe andre tillegger en, ikke noe man kan tillegge en selv.
Greit nok. Jeg kan godt skrive at jeg prøver å være ydmyk, at det er viktig for meg å f.eks. ha en viss ydmykhet og respekt i møte med pasienter osv. Eller, som i eksempelet med min bekjente "ekspert": Jeg vet at jeg hadde en mer ydmyk tilnærming til helsespørsmål jeg dengang ikke hadde greie på enn hva hun hadde med sine feilplasseringer av kroppsdeler, feilbeskrivelse av anatomiske reaksjoner og ganske spesielle uttale.
Men når det gjelder det jeg tar opp i tråden her håper jeg at det kom frem at jeg ikke er hevet over det jeg ikke liker så godt. Jeg liker ikke andre når de blir nedlatende og jeg liker ikke meg selv når jeg har oppført meg slik heller. Dette handler ikke om "deg" vs "meg". Jeg liker oss bedre når vi diskuterer mer oppegående enn det jeg synes arroganse, blæring og hersketeknikker er. DA synes jeg FP er som smartest.
)
