Vær ærlig nå da! Anser du deg selv som en av de smarteste på FP?

Jeg føler meg ikke spesielt smart her, nei, og jeg tror heller ikke jeg fremstår som Topp Tyve-smart. Det er helt greit og fullt fortjent. Forumlivet er et supplement til RL for meg, da jeg ikke har noen RL-relasjoner jeg vet om her. Jeg klarer meg nok best i RL, tror jeg.

Jeg lærer mye her, kommer alltid tilbake og trives her. Men jeg kan godt se at enkelte nykommere vil oppleve seg litt overprøvet/ignorert av "de smarte(ste)" i visse diskusjoner. Likevel tror jeg ikke det er verre her enn andre steder på nett. Men det er lenge siden jeg har vært på andre fora.

Miromurr skrev:

Ble du i tvil?

Ja, det var jo hele poenget!

Jeg er sånn helt passe smart. Defintivt ikke blant toppen, men ikke på bånn heller. Jeg er ikke så dum som jeg ser ut som da, det sier i alle fall mannen min rett som det er.

Jeg synes det er herlig med et forum der kunnskap ikke er et onde som må bekjempes med floksler og banaliteter så fort man får ferten av det. Og ikke minst der kunnskapen har andre kilder enn tabloidene og reality-tv.

Jeg anser meg selv for å være intelligent, men her er jeg mest av alt for å lære av klokere hoder. Jeg synes det er dårligere forhold for det andre steder.

Matilda skrev:

Jeg er sånn helt passe smart. Defintivt ikke blant toppen, men ikke på bånn heller. Jeg er ikke så dum som jeg ser ut som da, det sier i alle fall mannen min rett som det er.

Teofelia skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor Dååris får pepper for å si at hun er smart; det er da helt legitimt å hevde at man er på FP. Heller ikke det å være selvsikker, utadvendt eller bedrevitende regnes for noe automatisk galt her inne. (Det skulle da virkelig tatt seg ut.)

Selvsikkerhet er fint. Men å få andre til å faktisk tro på at man er supersmart krever litt av presentasjonsformen. Og det virker ikke spesielt supersmart å både hevde at man stort sett har rett (ref Polyanna-sitatet) og at brukerne her inne er kjipe og blottet for humor.

Monsoon skrev:

Selvsikkerhet er fint. Men å få andre til å faktisk tro på at man er supersmart krever litt av presentasjonsformen. Og det virker ikke spesielt supersmart å både hevde at man stort sett har rett (ref Polyanna-sitatet) og at brukerne her inne er kjipe og blottet for humor.

Brukerne her inne er kule. Særlig humoren.

smilefjes skrev:

Brukerne her inne er kule. Særlig humoren.

Jeg har helt sjukt bra humor, faktisk.

Neineinei - du skal si at nå er jeg smart.
Jeg skrev jo det motsatte jo. Motsatt av dum er smart. Nå er jeg smart.

smilefjes skrev:

Neineinei - du skal si at nå er jeg smart.
Jeg skrev jo det motsatte jo. Motsatt av dum er smart. Nå er jeg smart.

Og jeg er tydeligvis blond som en banan, for jeg tok den ikke i det hele tatt!

Smilet er spesielt supersmart, faktisk. :skjønte'n, men treig:

Dette blir litt på siden kanskje, men siden vi snakker om smart vs ikke smart:

Et sted jeg jobbet hadde vi en brautende og belærende pleier og en ganske ydmyk og stillfaren overlege.

Pleieren virket veldig overbevisende og hadde ikke noe problem med å høylytt avfeie spesialister og andres bidrag på behandlingsmøter som "tull" og dårlige idéer. Hun var en sånn bulldoser som tedde seg med en sånn type selvsikkerhet at hun fremsto som en autoritet i forhold til det hun snakket om selv om hun egentlig ikke var det. Til tross for erfaringen hun hadde. Og selv om man i utgangspunktet burde vite bedre så var det ikke få som følte seg dumme etter kontakt med henne.

Overlegen var mer spørrende og ydmyk. Han bidro med faglige begrunnelser og kunne prate i en liten evighet om faget sitt til tider, men var også åpen for andres betraktninger. Han hadde det med å fremheve andre når de var dyktige slik at man gjerne gikk hjem fra jobb og følte at man hadde fått til noe. Han fremsto ikke umiddelbart som autoriteten bestandig, men var virkelig det når man ble nærmere kjent med ham. Ikke så rart, kanskje. Med en ydmyk og spørrende tilnærming må han jo også ha lært masse i alle de årene han har behandlet pasienter, vært på kurs osv. Etter møter med ham følte man seg dyktig og smart. Og veldig inspirert til å yte enda bedre videre.

Noen ganger, gjerne når sjøldigginga og den såkalte "gladarrogansen" tar litt av, minner FP meg mest om pleieren og jeg får inntrykk av at man til tider kan forveksle skråsikkerhet med smarthet.

Men andre ganger, og det er da jeg husker på hvorfor jeg liker dette forumet så godt: Så minner det meg om overlegen. Som ikke trenger å annonsere hvor smart han er, hvor dumme andre er eller hvor rett han har. Det er vanskelig å forklare, men det nærmeste jeg kommer et eksempel er DM. Hun er i mine øyne en typisk "overlege". Jeg digger FP når det er mye "DM-stemning" i veggene. Jeg liker hvordan man bygger hverandre opp og får frem det beste i folk fremfor å rive ned og latterliggjøre bidragene til en diskusjon. Da synes jeg FP er et smart forum.

Obs: Dette handler mer om hvordan vi ter oss enn om enkeltpersoner. Jeg brukte DM som eksempel fordi jeg regner med at "alle" her har pratet med henne i mer eller mindre grad. Og for ordens skyld: Dette var ikke ment som nedlatende omtale om pleiere generelt.

Jessica skrev:

Jeg liker egentlig ikke den fokusen noen har her inne på at en skal være så velformulert og intelligent osv. Det kan skremme folk fra å si noe. Liker bedre en holdning der alle er velkomne til å si noe og ingen skal føle at de ikke holder "mål".

Jeg syns det er flott at det er en trend her inne på å være velformulert og intelligent. Alle er likevel velkomne til å si noe, men det er ikke sikkert de føler de passer inn. Det fins masse ulike fora for de som syns kosemosing er viktigst.

Lille meg skrev:

Og jeg begynner rett og slett å bli lei av at dere faste "gode gamle" FP-ere maser noe så jævlig om hvor utrolig smarte og lure folk på forumet er. Jeg har vært på ganske mange forum. Dette er det første og eneste forumet jeg har vært borti hvor det er så inn i helvete viktig å være SMART!

Det får ikke hjelpe om det er mange smarte folk her - det er uansett kvalmende slik dere holder på. Ja, det er fint å være smart. Men det er også fint å være anstendig, humoristisk, medmenneskelig, empatisk, og ganske mange andre ting også. Det har jeg fremdeles ikke sett at noen skryter av at FP-folk er.

Milde makter for en selvdigging.

Jeg klarer egentlig ikke annet enn å fnise litt av innlegget ditt, jeg.

Appelsin skrev:

Jeg elsker å være et sted hvor folk kan rettskrivning og har formuleringsevne. Og jeg er ikke redd for å si det høyt heller

Samme her.

rine skrev:

Dette har jeg alltid syntes er det mest irriterende med FP. At man skal være så fordømt ydmyk hele tiden i begynnelsen. Det blir ikke riktig å sammenligne FP med en jobb, der må man kanskje regne med at de som har vært der lenger vet litt mer. Her inne kan det jo like gjerne være at nykommeren Vet Best i en diskusjon, så hvorfor skal ikke han/hun få være like kjepphøy og arrogant som de andre her inne hvis man ønsker det?

For all del, det må jo nykommere bare være. Og noen er det jo også? Ikke alle får pepper heller. Ikke de som evner å argumentere saklig når de eventuelt møter motbør. De som blir sure og snurte fordi noen stiller spørsmål ved mer eller mindre gjennomtenkte utsagn får takke seg selv.

kie skrev:

Obs: Dette handler mer om hvordan vi ter oss enn om enkeltpersoner. Jeg brukte DM som eksempel fordi jeg regner med at "alle" her har pratet med henne i mer eller mindre grad. Og for ordens skyld: Dette var ikke ment som nedlatende omtale om pleiere generelt.

Klok av skade? Ja?

Kie

Zoe, takk for det.


Jeg klarte å snike meg foran.

Fader, du rakk å endre.

Det er jo fint med noen overleger, men jaggu så kjedelig det hadde blitt uten pleierne.

Jeg er ikke i idiotkjelleren, men jeg har ingenting i toppetasjen å gjøre. For det meste tar jeg heisen opp og ned på midten. Noen ganger er jeg den som er smart, noen ganger er jeg dusten.

Jeg er ikke ydmyk, jeg er realistisk. Også har jeg vokst opp med sjikkelig smarte mennesker. Nå, DET er plagsomt det. Særlig når de ikke gidder å dumme ned samtalen rundt middagsbordet engang . Heldigvis fikk jeg klassens klovn-genet i stedet. De kan kanskje være schmarte rundt bordet, men jeg vet hva som får de til å le.
Og på mange måter foretrekker jeg å være morsom (selv om jeg vet godt at det kan bli en antydning (en stor en) krampeaktig hvis jeg treffer feil, eller hvis jeg føler at jeg må bidra med noe "artig" noe) fremfor smart. Eller kanskje det er noe jeg bare sier for å få meg selv til å føle meg bedre. Enda godt jeg ikke er smart nok til å vite for sikkert.

safran skrev:

Klok av skade? Ja?

Hehe. Du kan si det sånn.

kokosbolle skrev:

Det er jo fint med noen overleger, men jaggu så kjedelig det hadde blitt uten pleierne.

Kanskje det. Men hvor dumme man får andre til å fremstå er kanskje ikke den beste målestokken på smarthet. Jeg føler i alle fall ikke at jeg er på mitt klokeste de gangene jeg har ramla i grøfta selv og blitt nedlatende. For jeg mener definitivt ikke at dette er noe jeg alltid er hevet over. Jeg håper ingen leser meg slik. Jeg får neller av oppførselen fra andre fordi jeg misliker det når jeg har vært sånn selv.

Det er kanskje skarpt, kjapt og overbevisende med den type fremferd. Men det trenger ikke nødvendigvis være smart. Og det er også sånn jeg ser på FP. Jeg blir imponert over gode argumenter og kompetanse. Ikke av at noen klarer å "vinne" ved å rive ned og latterliggjøre andre.